Må lytte til studentene og politikerne

Pedagogstudentene ber universiteter og høgskoler ta inn over seg at både studenter og politikere etterlyser mer kunnskap om vold og overgrep inn i utdanningene.

Publisert Oppdatert

De fleste barnehage- og grunnskolelærere opplever å ikke ha god nok kunnskap om barns rettigheter, overgrep og samtalemetodikk. Det viser den helt ferske kartleggingsstudien «Takk for at du spør!» blant siste års studenter gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Pedagogstudentene har i lang tid etterspurt mer kunnskap om vold og overgrep, regjeringen har foreslått å tydeliggjøre dette i rammeplanen. Nå foreligger også en rapport hvor studentenes tilbakemelding ikke er til å misforstå – det er behov for mer teoretisk, praktisk og metodisk kunnskap om alle temaområdene.

Som forfatterne skriver har utdanningsinstitusjonene «en lang vei å gå for å oppfylle forventningene og det som pålegges dem (…) [det] kreves nye strategier fra utdanningsinstitusjonene der de tar et tydeligere ansvar for å gi studentene den kompetansen som så tydelig blir etterspurt.»  Dette er signaler utdanningsinstitusjonene må ta på alvor og gjøre noe med.

En plass utdanningsinstitusjonene kan starte for å finne ut hvordan undervisningen kan bedres er å forhøre seg med studentene. På lanseringen av rapporten ble det fremhevet at studentene har mange gode ideer om hvordan utdanningsinstitusjonene kan bedre undervisningen om temaene.

Videre finnes det mange gode eksempler på ulike utdanningsinstitusjoner. Blant annet har Høgskulen i Volda et firedagers seminar kaldt «sammen om omsorg for barn». Dette er for studenter ved utdanningene grunnskolelærer, barnehagelærer, barnevernspedagogikk og sosionom. Dette er et flott tiltak, men det er ikke nok. Det er viktig at studentene får med seg en god nok kunnskap om barns rettigheter, overgrep og samtalemetodikk slik at de føler seg trygg nok til å ta tak i slike saker.

Pedagog-studentene har i lang tid etterspurt mer kunnskap om vold og overgrep, regjeringen har foreslått å tydeliggjøre dette i rammeplanen. 

Silje Marie Bentzen

Flere av deltakerne på lanseringen tok også opp at mange svært dyktige praksisutøvere hentes inn for å undervise i videreutdanningene, men savner at utdanningsinstitusjonene bruker dem i grunnutdanningene. Det er også noe utdanningsinstitusjonene kan bli bedre på.

Samme undersøkelse ble også gjennomført i 2007. Sameligning av resultatene viser at studentene har fått betydelig mer undervisning om kunnskapsområdene sammenlignet med 2007. Like fullt svarer en stor majoritet at de ikke opplever at de har fått tilstrekkelig kunnskap med hensyn til deres fremtidige yrkesliv. Forfatterne av studien tolker dette dit at det finnes mangler i kvalitet og kontinuitet i undervisningen.

Blant annet trekkes det fram at majoriteten oppgir at undervisningen kun er lagt til egne undervisninger i ett av studieårene og ikke kommer med drypp gjennomgående i hele løpet. Videre rapporterer studentene at undervisningen gis som enkeltstående forelesninger, at det i for stor grad preges av å ikke være planlagt, basert på forelesers egne erfaringer og frivillig tilbud på kveldstid.

Nå bør utdanningsinstitusjonene spørre studentene hvordan de ønsker at dette skal gjøres, snakke med hverandre om ulike undervisningsformer som fungerer og legge en plan for hvordan studentene skal kunne komme inn i arbeidslivet med en opplevelse av et godt grunnlag for å snakke med barn om, registrere tegn på og reagere ved vold og overgrep.

Samfunnet har ikke råd til at disse viktige gruppene ikke har nok kunnskap om barns rettigheter, overgrep og samtalemetodikk. Det er barna det går ut over. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS