seksuelt maktmisbruk?

Påviste macho-kultur i politiet. Nå går politiet selv ut mot forskningen

Flere i politiet har reagert på hvordan forskerne Ulla-Britt Lilleaas og Dag Ellingsen fant maskulinitetskultur, seksuelt maktmisbruk og «knulletorsdag» i politiet. Forskerne mener politiet bør konsentrere seg om viktige funn.

Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas har forsket på politiet. De møter kritikk - og svarer.
Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas har forsket på politiet. De møter kritikk - og svarer.
Publisert Oppdatert

I oktober tok politidirektør Benedicte Bjørnland et oppgjør med seksuell trakassering og skeive maktforhold ved Politihøgskolen. Bakgrunnen var forskning som forskerne Ulla-Britt Lilleaas ved Universitetet i Oslo og Dag Ellingsen ved OsloMet hadde gjort på maktforhold i den spisse delen av politiet.

De to forskerne fortalte blant annet om leiropphold ved Politihøgskolen, der studenter og instruktører festet og hadde sex på «knulletorsdag».

Nå reagerer flere i politiet på hva som fremkommer i den publiserte forskningen, som de mener er unøyaktig. Politiforum har snakket med flere, blant annet politidirektøren, som reagerer på hvordan forskerne framstilte forskningen sin i møte med dem.

«Knulletorsdag» er avskaffet — politidirektøren reagerer

Politihøgskolen fortalte i høst at de tidligere hadde stengt ute instruktører og at de senere ikke har fått varsler om denne kulturen i sine varslingskanaler. Ukulturen som ble beskrevet kom også overraskende på folk med kjennskap til dagens politihøgskole, som har over 50 prosent kvinnelige studenter.

Ifølge flere Politiforum har snakket med, er kulturen forskerne beskriver først og fremst er gårsdagens politikultur.

«Knulletorsdag» er for eksempel ikke et fenomen i 2020. Det ble avskaffet for noen år tilbake. Dét faktum sier politidirektøren at hun ikke fikk informasjon om da hun snakket med forskerne i høst.

– Forskerne sa aldri at «knulletorsdag» var avskaffet. I møtet med Ellingsen og Lilleaas ble vi fortalt at «knulletorsdag» måtte betraktes nærmest som et institusjonalisert fenomen i politiet, forteller Bjørnland til Politiforum.

Flere reaksjoner fra Politi-Norge og andre forskere

Lilleaas og Ellingsen har først og fremst forsket på kulturen i politiets såkalte utrykningsenheter (UEH). Dette er mannskap i politidistriktene som er spesialtrent på å rykke ut til skarpe situasjoner.

8. desember resulterte det i en forskningsartikkel, der Lilleaas og Ellingsen påpeker det de mener er seksuelt maktmisbruk og maskulinitetskulturer.

Til Politiforum sier imidlertid politimester i Vest politidistrikt, Kaare Songstad, at deler av informasjonen er gammelt nytt som allerede er håndtert. Han tilbakeviser også forskningsartikkelens påstand om at «sju politiledere ble anklaget for seksuell trakassering» etter en kartlegging i distriktet.

Førsteamanuensis Nina Jon ved Politihøgskolen forsket også på politiets utrykningspatruljer på samme tid som Lilleaas og Ellingsen, og sier til Politiforum at hun kom fram til det motsatte.

– Det mine informanter fremhever er at i noen distrikter er UEH høye på seg selv og selvgode, men ikke noe som knyttes til trakassering eller seksuelle overgrep av noe slag, forteller Nina Jon til Politiforum.

Også professorer ved Universitetet i Oslo og Linnéuniversitetet stiller spørsmål ved grunnlaget for konklusjonene.

At de kulturelle ytringene som vi finner ikke skulle finnes, det er det lite som tyder på

Ulla-Britt Lilleaas

Forskerne svarer: — En fragmentering av forskningen

Khrono har snakket med OsloMet-forsker Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas.

Ellingsen svarer til Khrono som han gjør til Politiforum; at han og Lilleaas vil møte kritikken på et senere tidspunkt gjennom en egen kronikk.

Han utdyper overfor Khrono:

— Der vi vil skrive en full beskrivelse av det hele. Men dette oppfatter jeg som en fragmentering av forskningen, der man er påfallende lite interessert i å se helheten i det vi har kommet fram til. I første omgang bør man interessere seg i våre kvalitative resultater og at disse så til de grader bekreftes av to spørreskjemaundersøkelser i ettertid. Det er det viktige og alvorlige her, og så kan vi gå tilbake å diskutere metodikken på fotnotenivå senere, sier Ellingsen til Khrono.

Også overfor Politiforum, som har sendt Ellingsen og Lilleaas 24 spørsmål på e-post, fremholder han at politiet åpenbart har noe å jobbe med.

— Men dere vil svare mer på de konkrete påstandene i kritikken i en kronikk senere?

— Ja, vi vil komme tilbake til det. Men vi skriver også i tilsvaret til Politiforum at en del av de spørsmålene de vil ha svar på også vil gi et alvorlig problem med tanke på kildevernet, sier Ellingsen til Khrono.

Lilleaas sier til Khrono at hun håper å ta den faglige diskusjonen rundt artikkelen et annet sted enn i Politiforum.

— Vi håper å kunne ta den mer faglige diskusjonen, i tillegg til kronikken vi skriver nå, i et annet fora enn for eksempel Politiforum. Vi tenker oss at det kan gå der vi har publisert artikkelen, eller i en vitenskapelig sammenheng, sier hun.

Lilleaas er åpen for å diskutere metodene, men mener det nå skapes en motsetning mellom forskerne og politiet som ikke egentlig eksisterer. Også hun viser til at spørreundersøkelser fra Politidirektoratet og Politiforum selv viser at etaten har en vei å gå med seksuell trakassering.

— Man bør alltid diskutere metoden og hvordan man går, og det skal vi ta opp. Men at de kulturelle ytringene som vi finner ikke skulle finnes, det er det lite som tyder på fra annen forskning eller fra de to spørreskjemaundersøkelsene som nå er gjennomført. De bekrefter mye av det vi finner, sier Lilleaas.

Hun har tidligere forsket på det samme temaet i Forsvaret.

— Man kan også se funnene fra politiet i sammenheng med det som tidligere er funnet i Forsvaret. Der har man jobbet aktivt med å hente fram tall og gjøre noe med seksuell trakassering de siste årene. Når vi vet det vi vet fra Forsvaret, hvorfor skulle ikke dette skje i politiet, spør Lilleaas.

Powered by Labrador CMS