Universitetet i Oslo frifunnet i sak om patent

Publisert - Sist oppdatert
Sabetrasekh og advokatene Mass Anders Hus og Sverre Lilleng i Oslo tingrett. Til høyre tingrettsdommer Torild Margrethe Brende. Foto: Siri Øverland Eriksen

Sabetrasekh og advokatene Mass Anders Hus og Sverre Lilleng i Oslo tingrett. Til høyre tingrettsdommer Torild Margrethe Brende. Foto: Siri Øverland Eriksen

Rettssak. Universitetet i Oslo ble frifunnet og trenger ikke betale erstatning til Roya Sabetrasekh. Hennes advokat mener dommen viser at studenter og forskere har svakt vern for sin forskning.

I dag kom dommen i saken der tidligere ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO), Roya Sabetrasekh, har saksøkt universitetet. Hun mener forskningen hennes er urettmessig brukt i et patent, og krever erstatning og oppreisning fra UiO.

Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleng sa i rettssaken at de mente hun var oppfinner eller medoppfinner til noe det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB har søkt patent på i både Europa og USA. De mente hun hadde krav på oppreisning og erstatning fra UiO.

Det er ikke Oslo Tingrett enig i.

Det er et overraskende resultat hva gjelder oppfinnerspørsmålet.
Sverre Lilleng
Advokat for Roya Sabetrasekh

De har frifunnet universitetet og dømt Sabetrasekh til å betale staten 150.000 kroner i sakskostnader. Det er mindre enn UiOs krav om sakskostnader, som var på nesten 320.000 kroner. Retten fant likevel tungtveiende grunner til å redusere sakskostnadene - blant annet fordi saken berører Sabetrasekh personlig, og at det er forskjell i styrkeforholdet mellom partene.

Det står også at: «Retten viser også til at UiO har endret syn på enkelte deler av faktum underveis i saken.»

— Svakt vern

Roya Sabetrasekhs advokat Lilleng sier til Khrono at de er overrasket.

— Det er et overraskende resultat hva gjelder oppfinnerspørsmålet, men vi må se nærmere på dommen, og det kommer til å ta tid.

Lilleng sier de vil bruke tiden frem til ankefristen på en måned til å vurdere om de vil anke til lagmannsretten.

— Når det gjelder åndsverk, mener jeg dommen viser at studenter og forskere har et svakt vern for sin forskning, sier han.

«Ikke oppfinner»

«Retten har kommet til at Sabetrasekh ikke kan anses som oppfinner eller medoppfinner til den omsøkte oppfinnelsen,» heter det i dommen fra tingretten.

Det begrunnes med at «det ikke er sannsynliggjort at Sabetrasekhs forsøk med Histocare-gelen i laboratoriet innebar noe selvstendig intellektuelt bidrag til den eventuelle oppfinnelsen».

Retten har kommet til at Sabetrasekh ikke kan anses som oppfinner eller medoppfinner til den omsøkte oppfinnelsen.
Dom fra Oslo Tingrett

Sabetrasekh har ment at utkast til en av artiklene som inngikk i hennes doktorgrad er brukt i patentsøknaden.

I løpet av saken la UiO ved Stein Erik Jahr Dahl fra regjeringsadvokaten vekt på at de ikke var uenige i det, men mente at hun ikke hadde gjort noe som hadde oppfinnerhøyde.

Retten mener også det: «Det er kopiert fra både tekst, bilder og grafer fra Sabetrasekhs artikkelutkast. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er søkt patent på det arbeidet som Sabetrasekh utførte.»

Vekst i gel

Sentralt i rettssaken var spørsmålet om hvorvidt Sabetrasekh fikk i oppgave å forske på tredimensjonal vekst av benceller i en type gel. Hun mener hun fant ut av det på egenhånd, mens hennes veileder, Janne Reseland, forklarte at hun hadde bedt henne om å se etter det.

Retten la vekt på Reselands forklaring: «Med bakgrunn i bevisførselen er retten kommet til at det var forventet at beincellene ville vokse tredimensjonalt i Histocare-gelen».

Sabetrasekhs sakkyndigvitne Lars Monrad-Krohn mente at hennes arbeid var nødvendig for det svenske legemiddelfirmaet Ascendia for å søke patent, men det var ikke retten enig i.

Uryddig om bierverv

Den andre av Sabetrasekhs veiledere, Ståle Petter Lyngstadaas, drev konsulentvirksomhet for Ascendia AB i patenteringsprosessen. I rettssaken var en epost fra Lyngstadaas tema, der han diskuterer mulig medforfatterskap og patent.

Christer Busch, som står som oppfinner i patentsøknaden til Ascendia, ønsket å utsette publisering av resultatene.

«Retten bemerker videre at det er kritikkverdig at Lyngstadaas ikke informerte UiO, Reseland og Sabetrasekh om denne henvendelsen fra Ascendia.»

I dommen står det også at: «Etter rettens oppfatning har Lyngstadaas opptrådt uryddig. Han burde ha informert sin arbeidsgiver om oppdraget vedrørende patentsøknaden i og med at forsøkene var utført ved UiO.»

Man legger likevel vekt på at det ikke er grunnlag for å ansvarliggjøre UiO for Lyngstadaas sine handlinger. I dommen står det også at selv om hans rolleblanding har vært «uheldig», så har det ingen «avgjørende betydning for rettens konklusjon».

Det står også at hans uheldige rolleblanding trolig har bidratt til at Sabetrasekh har opplevd at hun har blitt lurt, men at retten ikke ser at det er sannsynliggjort at hun har blitt det.

Eventuelt krav mot Ascendia

Retten konkluderer med at Lyngastadaas i patentprosessen med Ascendia handlet som privatperson og ikke UiO-representant, og at UiO derfor ikke kan holdes ansvarlig for medvirkning til publisering av Sabetrasekhs artikkelutkast.

«Under enhver omstendighet kan retten heller ikke se at Lyngstadaas kan være ansvarlig for at Ascendia valgte å publiserte teksten uten å innhente samtykke fra forfatterne,» står det videre, og retten konkluderer:

«Det foreligger dermed ikke grunnlag for erstatning eller oppreisning for opphavsrettskrenkelse. Et slikt krav må i så fall rettes mot Ascendia som har benyttet artikkelen i patentsøknaden uten å sørge for å innhente samtykke til dette fra Sabetrasekh, og uten å angi at hun var førsteforfatter.»

I desember 2014 var Sabetrasekhs doktoravhandling og Ascendias patentsøknad tema i Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne».

Fakta

Søksmålet mot UiO

Tidligere doktorgrads-stipendiat ved Universitetet i Oslo har saksøkt universitetet for å ha videreformidlet hennes artikkelutkast og latt et legemiddelselskap søke patent på forskningen hennes.

UiO avviser det, og mener hun ikke står bak noen oppfinnelse, men heller gjorde som hun var instruert til.

Aviseierskap. U5-rektorene ønsker seg en solid nasjonal sektoravis med tilstedeværelse i Oslo, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen, etter uformelle samtaler i Trondheim mandag.

Omdømme. NTNU kommer ut med suverent best omdømme blant 39 kjente virksomheter i offentlig sektor, viser ny måling gjennomført av Kantar TNS som offentliggjøres mandag.