Krim på universitetet

En førpåskevarm aprilsol varmer Blindern og de ruvende byggene på Universitetet i Oslo når vi møter Gunnar F. Klinge på Frederikkeplassen.

Klinge har tatt turen fra Høgskolen i Innlandet på Lillehammer og tilbake til sitt tidligere studiested og arbeidsplass på Blindern. Ikke for å slikke sol, men for å ta Khronos lesere med på en guidet tur gjennom åsteder for flere mord og mysterier, tyveri av avslørende doktorgradsavhandlinger, hacking inn i universitetets arkiver og korrupsjon rundt Sentre for fremragende forskning. 

Første roman

Gunnar F. Klinge har fått utgitt sin første roman. Og i boken møter vi den avdankede etterforskeren i Økokrim, Bjørn Falck,  «med noen år på Blindern». Han blir satt til å finne ut hva som skjedde med en professor som forsvant etter at han var på møte i Forskningsrådet. 

Klinge hadde tilhold på Universitetet i Oslo fra 1995-2011. Da hadde han gjort unna sitt hovedfag i idéhistorie og jobbet i forskningsadministrasjonen ved Det  humanistiske fakultet. I dag er han seniorrådgiver og leder av internasjonalt kontor på den nyfusjonerte Høgskolen i Innlandet, og samlet sett har han 22 år bak seg i akademia - i ulike roller - også som tillitsvalgt i Forskerforbundet ved Høgskolen i Lillehammer og i Forskerforbundets forening for teknisk- administrativt ansatte (FFTA).

Akademia fra administrasjonen

Med god hjelp fra en forskningsadministrator ved Det humanistiske fakultet på UiO - hun som saksbehandler doktorgradsavhandlingene - ruller han opp «en av norgeshistoriens mest intrikate og omseggripende drapssaker, med røtter dypt ned i norsk akademia og den europeiske universitetshistorien», heter det i forlagets omtale.

— Det er også den første norske romanen fra akademia skrevet fra et administrativt ståsted? Hva betyr det? 

— Det er skrevet flere romaner fra akademia av vitenskapelig ansatte med professorer og førsteamanuenser som hovedpersoner, sier Klinge og viser til Helene Uris De beste blant oss, Christian Refsums Ingen vitner for vitnet og Henrik Langelands Francis Meyers lidenskap.

(Sentrale scener i boken er også lagt til kjelleren på Universitetsbiblioteket. )

— Alma mater er, så vidt jeg vet, den første romanen fra akademia skrevet av en administrativt ansatt. Etter tjue år i akadmeia har jeg registrert at den rollen man har i akademia bidrar til å farge hva man ser og hvordan man tolker utviklingen i sektoren. Det var derfor et poeng å få fram at min roman springer ut av andre erfaringer enn det vi tidligere har fått presentert av Uri, Langeland og Refsum. Erfaringer jeg mener er vesentlige for å forstå hvilke krefter som har formet universitets- og høgskolesektoren i Norge de siste tjue årene.

Samfunnskritikk i krim

— Det er en fordel å kunne noe om det man skriver om, sier han etter at vi har satt oss til med kaffe på en av universitetets serveringssteder.

— Idehistoriker som skriver krim? Hvorfor gjør du det? 

— — Jeg har skrevet to ordinære romaner og en novellesamling tidligere, som ble refusert. At denne boken ble en krimroman skyldtes at stoffet jeg var interessert i egnet seg godt til krimsjangeren. Det er mange krimromaner som bruker spenningsplott for å sette fokus på samfunnsproblemer, sier Klinge.

— Jeg tror noe av grunnen til at krim egner seg godt til dette er at drapet, som står sentralt i krimfortellingen, er en så ekstrem overskridelse av samfunnets lover og regler, at det gir en direkte inngang til å undersøke og kritisere de samfunnsbærende institusjonene som skal målbære og håndheve disse lovene og reglene, sier han.

Tellekanter og evalueringer

Et viktig underliggende tema i boken er ifølge forfatteren hva tellekantsystemet, kvalitetsreformen, de nye rapporterings- og evalueringsregimene, og det som kalles et operativt selvstyre, har gjort med rammebetingelsene for universitetene, altså universitetets mulighet til selv å bestemme hva det skal forskes på og hva det skal undervises i.

— I praksis har disse endringene som har rullet inn i akademia de siste 20 årene åpnet for politisk og økonomisk sentralstyring av undervisning og forskning. Og det undergraver den enkelte forskers innflytelse og dermed etablerte prinsipper for akademisk selvstyre. Jeg mener dette er svært negativt fordi det bidrar til - om ikke å ødelegge, så i hvertfall til å underminere, samfunnsoppdraget knyttet til hva vi skal gjøre, nemlig å være en fri, kritisk og uavhengig instans - til statsmakt og samfunnet.

Men selv om Klinge er kritisk til utviklingen i akademia, ønsker han seg ikke tilbake til det tungrodde professorveldet, der alle skulle ha et ord med i laget før en beslutning ble fattet. 

— Poenget jeg ønsker å få fram er at pendelen har svingt alt for langt i den andre retningen.

Den nyslåtte forfatteren forteller at valg av rammen i boka rundt Senter for fremragende forskning (SFF) ikke er tilfeldig. 

— Det er veldig bra med Sentre for fremragende forskning. Her står ikke nyttekravet like sterkt. De få som oppnår SFF-status har gode betingelser for å drive med fri, nysgjerrighetsdervet grunnforskning med raus finansiering. Men når det gjelder humaniora er det sørgelig få SFF‘er, mener han.

Skjedd i virkeligheten?

Som forlaget skriver i omtalen: Alma Mater er en krim som handler om grov korrupsjon i universitetsmiljøet. Et høyt spill om makt og store penger som får en dødelige utgang.

— Kunne noe av det du skriver om skjedd i virkeligheten? 

— Det er et  godt spørsmål!  Det aller meste av pengene i akademia er bundet opp i lønnsmidler. Så den enkelte ansattes mulighet til å begå korrupsjon, og fortrinnsvis uten å bli tatt for det, den er veldig liten. Men hvis 100 eller 1000 ansatte gikk sammen, og en andel av disse satt i sentrale stillinger, da mener jeg det kunne åpnet seg interessante muligheter.

Flere bøker på gang

Debutanter, enten det er krim eller andre bøker, får sjelden anmeldelser og mye oppmerksomhet. Klinge sier han har fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra folk som har lest og likt boka. Og han brygger på flere bøker. 

— Med handling lagt til akademia? 

— Ikke nødvendigvis, men med tanke på det storpolitiske maktspillet rundt strukturreformen, som utgjør den mest radikale endringen av norsk høyere utdanning siden regjeringen gikk fra elite- til masseuniversiteter på 50-tallet og det faktum at EU har gitt akademia en av hovedrollene i fremtidens kunnskapsøkonomi, er det nok å ta av, sier han.

Så får vi se om etterforskeren som pusser opp hytta og funderer på intrikate sammenhenger på Nesoddbåten dukker opp i flere bøker. 

«Universitetet verdig»

Professor Harald Thuen har anmeldt Alma Mater:

«Klinges universitetskrim er universitetet verdig. Den er innsiktsfull og kunnskapsrik. Forfatteren har grundig kjennskap både til universitetshistorien og aktuell forskningspolitikk. Og han fester fortellingen til Det humanistiske fakultet og idéhistorien, hans eget fag. Men aldri slik at vi mister spenningen og krimsjangerens grep. Klinge kan håndverket», skriver professor Harald Thuen i sin anmeldelse.

Les anmeldelsen her: Universitetskrim med dybde