Nytt stortingsprogram

Partiet Sentrum ønsker mindre styring, nye opptaks­kriterier og premiering av undervisning

Dette er partiet Sentrums politikk for universitets- og høgskolesektoren.

Partileder Geir Lippestad og partiet Sentrum presenterer i disse dager sitt utkast til stortingsprogram for valget 2021.
Partileder Geir Lippestad og partiet Sentrum presenterer i disse dager sitt utkast til stortingsprogram for valget 2021.
Publisert Oppdatert

Det nye partiet Sentrum, med tidligere Arbeiderparti-byråd og forsvarsadvokat Geir Lippestad i spissen, lanserer i disse dager sitt førsteutkast til stortingsprogram før valget 2021.

Det blokkuavhengige sentrumspartiet, som er opprettet av flere tidligere fylkestopper fra Kristelig folkeparti, aktet i desember å hente inn nok underskrifter til å kunne stille lister i alle fylker frem mot stortingsvalget 2021.

Per dags dato har partiet fått inn rundt 7800 underskrifter og har rundt 570 medlemmer, skriver partiet på egne hjemmesider.

Khrono har allerede fått innsyn i hvilke planer det ferske partiet har for høyere utdanning.

Redusere rapporteringstrykk

Helt overordnet, så ønsker partiet Sentrum større variasjon i institusjonsprofiler, mindre detaljstyring og mer autonomi for universiteter og høgskoler.

Et av punktene i en lengre liste over partiets politikk for høyere utdanning (som kan leses lengre nede i saken) står det partiet ønsker å

  • redusere det samlede styring- og rapporteringtrykket fra overordnede myndigheter med sikte på å styrke virksomhetenes autonomi

«Det bør vises tilbakeholdenhet med å begrense institusjonenes handlingsrom uten at dette er nøye vurdert som formålstjenlig og nødvendig i tråd utredningsinstruksen», står det i utkastet til stortingsprogram.

— Vi har hatt kontakt med Nokut, NSO og en rekke andre aktører og sett opp mot det overordna verdigrunnlaget til partiet, så har vi vurdert det hensiktsmessig å legge seg på denne linja. Kvalitetssikring er viktig, men det kan ikke gå utover institusjonenes evne til å utføre oppgavene de har i samfunnet, sier Magnus Brandt Lågøyr.

Han er en av seks som utgjør Sentrums programkomité og som den siste måneden har jobbet iherdig med å ferdigstille partiets førsteutkast til stortingsprogram.

Magnus Brandt Lågøyr er medlem av partiet Sentrums programkomité og studerer internasjonale relasjoner ved Universitetet i Sheffield.
Magnus Brandt Lågøyr er medlem av partiet Sentrums programkomité og studerer internasjonale relasjoner ved Universitetet i Sheffield.

Er fornøyd med studentpolitikken

Lågøyr er styremedlem i Unge Sentrum og ungdomspartiets representant i programkomiteen. Han studerer på andre året bachelor i politikk og internasjonale relasjoner ved Universitetet i Sheffield.

— Frir dere til ansatte og studenter ved universiteter og høgskoler med dette programmet?

— Universitets- og høgskolesektoren og studenter er utrolig viktig for oss, så det kan hende vi gjør det. I kampen om et bærekraftig samfunn, spiller sektoren en viktig rolle. Vi ønsker å gi mennesker mulighetene de har krav på for å komme dit de ønsker seg, og der er utdanning avgjørende, sier Lågøyr. Han legger til:

— Vi ønsker å tiltrekke oss de velgerne som ønsker seg det totalbildet og helhetlige programmet vi legger frem. Som student selv ser jeg at dette er en studentpolitikk jeg selv synes er bra og som ungdomspartiet også er fornøyd med.

Vil endre opptakskriterier

Flere av punktene på listen er rettet mot studentene.

Sentrum ønsker blant annet å øke studiestøtten til 12 måneder og innføre en nasjonalt kollektivrabatt for studenter på minimum 50 prosent.

Det nye partiet vil også utforske flere opptakskriterier til attraktive studier enn karakterer alene.

Med koronapandemien som bakteppe, ønsker partiet å gi studenter rett til dagpenger eller tilsvarende kompensasjon ved permittering.

— Studiestøtten i dag holder ikke mål om man skal klare å være heltidsstudent og det er vårt mål. Vi har lagt oss på NSO sin linje og skalert opp studiestøtten for de som fort har høyere utgifter og av andre grunner har behov for mer støtte, sier Lågøyr.

Han sier dette er en viktig investering for partiet Sentrum.

— Om økt studiestøtte fører til at flere gjennomfører studiene, gir flere muligheten til å studere og skaffe seg den kunnskapen man har satt seg mål om, så er det totalt sett gunstig for samfunnet, sier Lågøyr.

Vil ikke avsløre detaljer i skatte- og avgiftspolitikken

Men at dette vil betale seg selv, er Lågøyr klar over at det ikke gjør.

— Vi har ikke sluppet politikk på andre områder helt ennå, men det er behov for å legge om skatte- og avgiftspolitikken for å få til en bedre omfordeling, sier Lågøyr og vedgår at han ikke kan avsløre noe mer om partiets skatte- og avgiftspolitikk.

På spørsmål om partiets ønske om å utforske nye opptakskriterier til høyere utdanning, svarer Lågøyr slik:

— Vi har som parti generelt troen på at mennesket er mye mer enn bare tall. Karakterer vil fortsatt være en viktig del av opptaket, men det er på høy tid å se på denne ordningen. Vi ønsker å se på mulighetene for å bli vurdert som et helhetlig menneske, for folk er mer enn det tallet de går ut med fra videregående skole, sier Lågøyr.

Ønsker oversiktlig godkjenningsordning

Sentrum skriver i utkastet til stortingsprogram at de ser det som «svært viktig å kvalitetssikre den utdanningen vi tilbyr i Norge, samt den utdanningen nordmenn tar i utlandet».

Derfor vil de innføre en mer oversiktlig ordning for godkjenning- og autorisasjon av utdanning tatt i utlandet.

Det er jo nettopp en tvist rundt godkjenning- og autorisasjon som gjorde at 163 norske studenter med psykologiutdanning fra Ungarn valgte å saksøke den norske stat. Studentene tapte mot staten i tingretten, men har anket til lagmannsretten som skal behandle saken i midten av april.

Vil premiere god undervisning

Blant punktene på politikklista finner man også at partiet Sentrum ønsker å bedre lønnsprogresjonen og startlønna til stipendiatene.

I tillegg vil de premiere innsatsen for god undervisning på lik linke med forskning og publisering, og vil derfor utvikle en norm for slik belønning.

Som partiet allerede har varslet ønsker de å legge FNs bærekraftsmål til grunn for sin politikk.

Det gir de også uttrykk for i sin politikk for universitets- og høgskolesektoren.

«Høyere utdanningssektoren er nøkkelen til omstilling for at Norge og verden skal nå FNs bærekraftsmål... Kunnskap er en av nøklene til et verdig liv for individet, og en bærekraftig fremtid for samfunnet», står det i utkastet til stortingsprogrammet.

Sentrum ønsker at kunnskapen skal bli mer tilgjengelig og at alle som ønsker det skal kunne ta høyere utdanning.

Dette er hele punktlisten med politikk for høyere utdanning og forskning

Sentrum vil:

  • øke studiestøtten til 12 måneder og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G).
  • at studenter med barn skal ha rett på 12 måneders studiestøtte knyttet til 2G.
  • at studenter med nedsatt funksjonsevne skal ha rett på 12 måneders studiestøtte knyttet til 2,5G.
  • videreføre gratisprinsippet i høyere utdanning
  • øke dekningsgraden på studentboliger for å sikre lik tilgang til høyere utdanning
  • legge frem en stortingsmelding om studenthelse, med formål om å finne tiltak som svarer til funnene i ulike undersøkelser om studenter.
  • styrke studenters helse- og velferdstilbud for å sikre gode forebyggende og behandlende tiltak i tilknytning til studiestedet
  • tilby gratis norskkurs til alle internasjonale studenter som studerer ved norske utdanningsinstitusjoner.
  • redusere det samlede styring- og rapporteringtrykket fra overordnede myndigheter med sikte på å styrke virksomhetenes autonomi
  • at bredden i samfunnsoppdraget til UH-sektoren må reflekteres i styringssystemet.
  • tydeliggjøre at det er en styrke med universiteter og høgskoler med ulike profiler og faglige tyngdepunkt som utfyller hverandre og ivaretar regionene på en god måte
  • innføre en mer oversiktlig ordning for godkjenning- og autorisasjon av utdanning tatt i utlandet
  • utvikle en nasjonal strategi med tiltak for å sikre tilgang til og mangfold ved høyere utdanningsinstitusjoner
  • legge til rette for utenlandsstudier, men samtidig sørge for at Norge har tilstrekkelig utdanningskapasitet for ulike yrkesgrupper
  • styrke muligheter for høyere utdanning i distriktene
  • utvikle mer treffsikre opptakskriterier og metoder til attraktive studier enn karakterer alene
  • gi studenter rett til dagpenger eller en tilsvarende kompensasjonsordning ved permittering fra deltidsjobb
  • innføre en nasjonal kollektivrabatt for studenter på minimum 50 % som er uavhengig av alder, bosted og studiested
  • bedre lønnsprogresjonen og startlønna for stipendiater.
  • utvikle en generell norm for belønning av undervisning på linje med forskning og publisering
  • stille krav om studentdeltagelse i flere prosjekter som er finansiert av Norges forskningsråd
  • sørge for tettere samarbeid mellom myndigheter og forskningsmiljøer for å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger og beredskap.
  • videreutvikle og etablere kritisk infrastruktur for forskning og overvåking.
  • fremme arbeidsdeling mellom aktørene innen forskning for å ta vare på, videreutvikle og etablere nye fagmiljø og kompetanseområder.
  • forsterke samarbeid mellom næringer, myndigheter og forskningsmiljøer.
  • stimulere norske forskere til internasjonalt samarbeid og til å søke forskningsmidler på internasjonale arenaer
  • styrke koordineringen mellom nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer.
  • bruke bilaterale forskningsavtaler til å fremme forsknings­kvalitet, bidra til utvikling og kunnskapsdeling, og til å åpne markeder for norsk næringsliv

(Oppdatert kl 11.20 med intervju med Magnus Brandt Lågøyr, medlem av programkomiteen til Sentrum)

Powered by Labrador CMS