Parkeringsplasser ved HiOA

I vår vedtok administrasjonen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) å si opp de fleste parkeringsplassene i kjelleren. De som ble igjen, var de som var forbeholdt tilsatte som har legeerklæring på at de har behov for plass.

Hovedbegrunnelsen var at parkeringsvirksomhet ikke var innenfor høgskolens kjerneområde, mao. ikke noe høgskolen skal drive med. Miljø- og likhetshensyn var vel også en del av begrunnelsen. Jeg syntes det var en god begrunnelse jeg, selv om det var litt irriterende å ikke ha en «nødplass» i bakhånd dersom jeg trengte bilen en dag.

Nylig ble det vedtatt at prorektorene får parkeringsplass i kjelleren. Det er lett å forsvare dette. Sannsynligvis reiser de så mye at det å refundere parkering blir dyrere enn fast plass. Bedriftsøkonomisk sunn avgjørelse og helt i orden egentlig.

Men hvorfor går man ikke ut åpent med slikt i så fall? Og sier at alle som oppfyller et gitt sett kriterier - f.eks. reiser så mye med bil at parkeringsutgifter blir dyrere enn parkeringsplass, kan få plass? Hvorfor skal det være greit å forvalte regler som skal gjelde for alle på høgskolen og samtidig bestemme at de samme reglene ikke skal gjelde en selv? Og hvorfor tas avgjørelsen i det skjulte?

Alle tilsatte er like, men noen tilsatte er likere enn andre.

Se også: Svar fra HR-leder Geir Haugstveit.