«Der hvor man dyrker stjerner framfor talent, ser vi ofte at seksuell trakassering er utbredt»

Kvinner blir antastet av noen over dem i det akademiske hierarkiet. Menn blir i større grad trakassert av sine likemenn. 

— #Metoo-kampanjen har vist at de fleste kvinner har blitt utsatt for trakassering på et eller annet tidspunkt i livet, sier forskningsjournalist Rhitu Chatterjee, til På Høyden.

Hun er basert i New Dehli, og har spesialisert seg innen klima, helse, utvikling og familievold.

Chatterjee var nylig til stede på World Conference of Science Journalists i San Francisco for å snakke om seksuell trakassering i akademia.

(Professor Frances Hellmann og forskningsjournalist Rhitu Chatterjee mener hele forskningsmiljøet blir skadelidende når noen opplever å bli utsatt for overgrep eller trakassering.)

Opplever uønsket seksuell oppmerksomhet på feltarbeid

I panelet var også Meg Urry, astrofysiker og tidligere leder ved Department of Physics ved Yale University.

Urray viste til artikkelen Survey of Academic Field Experiences (SAFE): Trainees Report Harassment and Assault, som ble publisert i PLOS One av Clancy et al.  I arbeidet med studien ble 666 personer intervjuet om sine erfaringer fra feltarbeid.

Studien viser at ulike former for trakassering under feltarbeid er mer vanlig enn mange liker å tro.

77,5 prosent av de som svarte på undersøkelsen var kvinner. Flertallet av respondentene, i alt 64 prosent, fortalte at de selv hadde opplevd trakassering i form av bemerkninger, kommentarer om utseendet sitt, eller upassende vitser. Over 20 prosent sa at de hadde opplevd fysisk seksuell trakassering i form av berøring, uønsket seksuell kontakt eller seksuell omgang som de ikke kunne eller våget motsette seg.

— At så mange tidligere har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kan være verdt å ta med seg i møte med andre, sier Chatterjee.

Et hellig bånd

— Jeg tror også at tydelige, kvinnelige rollemodeller teller. Hvis det er flere kvinner til stede i kollegiet, vil de bli sett på som individuelle forskere, ikke bare som aparte eksempler på kategorien kvinnelige forskere, sier hun.

Det sier Francis Hellmann, leder for institutt for fysikk og matematikk ved University of California, Berkley.

Hun mener at å trampe over noens intimgrenser, enten vedkommende er en gjesteforsker, postdoktor eller ingeniør, ikke bare er upassende. Det er også å kaste vrak på en verdifull relasjon.

— Jeg ser på relasjonen til mine PhD-studenter som et hellig bånd. Dette er en relasjon som ikke må forkludres, sier hun.

Hellmann sier  at mange nytilsatte er urolige for å skade forskningsmiljøet eller sine egne karrieremuligheter hvis de melder fra om uønsket seksuell oppmerksomhet. Men hvis universitetssamfunnet aksepterer at seksuell trakassering skjer, vil både menn og kvinner bli skadelidende, sier hun.

— Universitetene har ikke råd til å miste gode kvinner. Å stoppe trakasseringen og ikke minst støtte dem som blir utsatt for det, påhviler oss alle. Det kan ikke være universitetsledelsens jobb alene, sier Hellmann.

Menn trakasseres ikke av sine overordnede, men av sine likemenn

Både menn og kvinner rapporterte om ulike former for trakassering. Men når det kommer til hvem som er overgriper, er mønsteret ulikt, viser studien SAFE. 

I kvinners tilfelle er overgriperen i over halvparten av tilfellene en person som har en høyere stilling enn dem selv, og som altså står over dem i det akademiske hierarkiet. Menn derimot, blir i de fleste tilfellene antastet av sine likemenn eller - kvinner.

Anbefaler klare kjøreregler

— Der hvor man dyrker stjerner framfor talent, ser vi ofte at seksuell trakassering er utbredt. Og på arenaer som har en hierarkisk struktur hvor menn er i flertall og kvinner er i mindretall er ulike varianter av seksuell trakassering et problem, sier Urry.

Hun har tidligere vært president i President of the American Astronomical Society. Her gjorde hun det klart at alle former for trakassering var svært uønsket i organisasjonen.

Urray ønsker en endring i det akademiske reglementet, som forplikter lærestedene til å rapportere om seksuell trakassering på lik linje med uredelighet i forskningen. Der hvor reglene er klart formulert, hvor ulike former for trakassering eksplisitt er erklært uønsket, og hvor den typen adferd får konsekvenser, skjer det også i mindre grad, sier Urry.

Reglene trenger ikke være vanskelige å forstå, sier hun, og kommer med følgende enkle akademiske bud: Dere unge - ikke aksepter trakassering. Dere eldre: Ikke legg an på de du skal lære opp.