Macchiarini-saken har ikke beveget forskere

Pasienter fikk operert inn syntetiske luftrør, og døde. Paolo Macchiarini publiserte sine tilsynelatende fantastiske funn i The Lancet, skriver På Høyden.

Han går rett fra laben til kliniske studier på mennesker i Russland. Saken sprekker da to leger ved Karolinska innleverer bekymringsmeldinger. Macchiarini blir endelig avskjedighet i mars 2016.

Spørsmålet er om forskerskandalen - som omtales som den største i Norden - har hatt innvirkning på omdømmet for Karolinska Institutet. 

— Ekstremt alvorlig

I en nasjonal undersøkelse om tillit og omdømme til Sveriges universiteter i 2016 - da skandalen var på sitt mest omtalte - falt omdømmet til Karolinska fra 85 året før, til 59 poeng på en skala fra 0-100.

— Det er ekstremt alvorlig og vi er ikke fornøyde med dette, men vi må ganske enkelt konstatere at slik er det nå, og vi må jobbe steinhardt for å forbedre dette, uttalte fungerende rektor, Karin Dahlman-Wright. 

Liten effekt på forskernes vurdering

Enten har Karolinska flyttet kampesteiner for å utbedre skaden, eller så har frykten for omdømmet vært overdrevet. Times Higher Education (THE) sin omdømmeundersøkelse viser at Karolinska har vaket rundt 50. plass - både før, under, og etter Macchiarini-saken.

Karolinska - ett av verdens fremste på det medisinske området - hadde faktisk en lavere standing før Macchiarini-saken ble kjent, enn det har i dag. I dag befinner Karolinska seg i gruppen 51-60 av de 100 mest velrenommerte universitetene. 

I 2015 - da skandalen var blitt offentlig kjent -  ble Karolinska vurdert av andre medisinere som 45. beste i verden.

Frykt blant ansatte

Bjørn Hofmann er professor i medisinsk etikk ved NTNU og professor II ved Universitetet i Oslo (UiO). Hofmann og kollega Søren Holm gjennomførte nylig en undersøkelse om den etiske bevisstheten blant stipendiater ved UiO og Karolinska. 

— Jeg har jevnlig kontakt med kolleger på Karolinska. Mange har opplevd skandalen som katastrofal for omdømmet, og ment at saken har satt Karolinska mange år tilbake. Denne rangeringen kan tyde på at bekymringen har vært overdrevet, sier etikkprofessoren. 

Ett råttent eple

Hofmann tenker at en mulig forklaring på at internasjonale forskere tilsynelatende ikke dømmer Karolinska hardere, er at de betrakter Macchiarini som ett råttent eple, en engangshendelse, som ikke rokker ved deres generelle oppfatning av Karolinska som en solid forskningsinstitusjon.

— Hadde det dukket opp flere tilfeller som kunne tydet på en forskningsetisk ukultur, hadde det nok blitt verre. 

Hofmann understreker at dette kun er spekulasjoner fra hans side. 

Han ville blitt svært overrasket om medisinforskere rett og slett ikke har fått med seg Macchiarini-saken i Sverige. 

Hofmann har snakket med kolleger ved NTNU og UiO om Macchiarini-saken. Hans inntrykk er at våre hjemlige forskere er genuint opptatt av forskningsetikken, også med tanke på omdømmetapet for institusjonen. Mange tenker at Sudbø-saken fortsatt kleber ved UiO, tror Hofmann.

Mer enn 10.000 akademikere

Times Higher Education gjennomfører ifølge egne nettsider det som er verdens største spørreundersøkelse blant akademikere. Spørsmålene sendes ut på 15 språk, og THE bruker FN-data for å plukke ut representative utvalg geografisk og blant disiplinene.

Spørreundersøkelsen blir sendt ut til selekterte forskere. Det er kun erfarne forskere med omfattende publisering som blir invitert til å svare. De svarer på hvilke institusjoner de rangerer høyest på undervisning og forskning - innenfor sin egen disiplin, og ved institusjoner de selv kjenner, står det på nettsidene. 

Det skal med andre ord ikke være en popularitetskåring basert på annenhåndskunnskap. 

Respondentene blir bedt om å liste opp maks 15 institusjoner de selv mener er best innenfor sitt felt. Forskning gis høyere vekting enn undervisning, siden THE går ut fra at respondentene har best forutsetning for å vurdere forskningskvaliteten heller enn undervisningen ved institusjoner de ikke selv er ansatt ved.

Svarene fra årets undersøkelse ble innhentet i perioden mellom januar og mars 2017. Den ga i overkant av 10.000 respondenter fra 137 land.