Phd-er velger bort en karriere i akademia
En doktorgrad er ikke lenger nødvendigvis en inngangsbillett til karriere i akademia. Ranveig Flatabø driver med nanoteknologi og er blant dem som ser muligheter utenfor campus.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Flere velger nå bort universitetene som karrierearena, skriver På Høyden. Det viser resultatene fra en omfattende spørreundersøkelse, sendt ut til alle 8300 med doktorgradskontrakt i landet.
3864 personer deltok i spørreundersøkelsen (48 prosent).
Nanoteknologi
Ranveig Flatabø (27) jobber med nano-optikk. Hun har laget en ny linse til bruk i et helium-mikroskop.
Under veiledning av Bodil Holst og Martin Greve, leverer hun avhandlingen om litt over et år. Hun har allerede tenkt en stund på hva hun vil gjøre etter disputas.
Alle vil ikke bli værende i akademia. Jeg tenker at det er et lite varsko til
universitetene.
Petter Aaslestad
— Jo, jeg er glad i jobben jeg har nå, men vet også at konkurransen i akademia er beintøff. Rent faglig er kanskje akademia å foretrekke. Lønnsmessig er industrien en klar vinner, mener hun.
Selv om hun ikke vil utelukke universitetet som fremtidig arbeidsgiver, ser hun at karriere i industrien og instituttsektoren kanskje er mest sannsynlig. Ved Institutt for fysikk og teknologi går de fleste doktorgradskandidatene til bedrifter.
Flatabø trekker fram friheten i akademia som et klart fortrinn.
— Om man oppdager noe spennende, får man holde på akkurat dette.
I industrien går det mer fra den ene oppgaven, til den neste. Jobbsikkerheten er en klar fordel i industrien, mener hun.
Varsko for universitetene
Tøffere konkurranse og årelang kamp for å oppnå en fast, vitenskapelig stilling på universitetet, frister færre og færre phd-er.
— Et varsko for universitetene, mener Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.
Det kan også se ut til at økningen i antall doktorgrader gjør flere klar over de begrensede karrieremulighetene som finnes innenfor universiteter og høyskoler.
Nå svarer nemlig kun 3 av 10 at de ser for seg en videre akademisk karriere i universitets- og høgskolesektoren, mens flertallet ser for seg jobb i instituttsektoren. Det gjelder særlig naturvitere, teknologer og medisinere. Humanister er mest negative i forhold til egne karrieremuligheter.
— Svarene viser at det er blitt mer vanlig at doktorgradskandidater har mer enn én veileder. Det er bra. Det betyr at forholdet phd/veileder har blitt mindre privatisert. Dessuten viser undersøkelsen at kandidatene tenker flere, alternative karriereløp. Alle vil ikke bli værende i akademia. Jeg tenker at det er et lite varsko til universitetene, sier Aaslestad.
Dårlig karriereveiledning
Arbeidsbetingelsene varierer. Det er nå mest vanlig med 4-årige kontrakter med arbeidsplikt. Mange rapporterer imidlertid at de utfører pliktarbeid uten at det er nevnt i arbeidskontraktene, mens andre utfører mer pliktarbeid enn avtalt.
Ett av de viktigste resultatene er at 80 prosent av respondentene melder at de ikke har fått informasjon eller veiledning om karriere etter phd.
— Dette har Forskerforbundet pekt på tidligere i forhold til universitets- og høgskolesektoren, sier Aaslestad.
60 prosent av dem som svarte, var gjennomgående fornøyd med opplæringsdelen av phd-programmet sitt.
Undersøkelsen er gjort av NIFU på oppdrag for Forskerforbundet.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!