UiB-arkeolog gjorde sensasjonelt funn

Nyheten går nå verden rundt – slik det har for vane når forskerne har gjort nye oppdagelser i Blombos-hulen i Cape-regionen i Sør-Afrika.

— Det er alt fra NY Times, The Wall Street Journal, BBC, franske, tyske og afrikanske aviser til Fjordabladet som ringer, sier seniorrådgivar Olaf Erlend Gundersen ved kommunikasjonsavdelinga på Universitetet i Bergen (UiB).

73.000 år gammel tegning

Onsdag ble det kjent at forskere fra Unviersitetet i Bergen har gjort et sensasjonelt funn i Sør-Afrika. En 73.000 år gammel tegning på en flat stein kan nå gi oss ny informasjon om mennesket si historie.

Fire dager etter at nyheten spredte seg verden rundt, er det publisert om lag 1400 nyhetsartikler om funnet, som er den eldste menneskeskapte tegningen som forskere kjenner til.

–- Det har vært et ellevilt kaos, sa administrativ prosjektleder for SapienCE, Ståle Berglund, til NRK i helgen.

I Nature kunne Christopher Henshilwood og Karen van Niekerk fortelle om funnet av en 73.000 år gammel, avansert tegning. Tegningen ble funnet på en bit av silcrete, en bergart som ble brukt til produksjon av redskaper, skriver På Høyden.

Må skrive om historien

— Funnet tilfører en helt ny dimensjon til forståelsen av når de første menneskene ble som oss. Tegningen viser at den tidlige Homo Sapiens i det sørlige Afrika var i stand til å lage grafisk design på ulike flater med bruk av ulike teknikker for allerede 30 000 år siden, sier Henshilwood.

Henshilwood er direktør ved Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE) ved Universitetet i Bergen (UiB). Van Niekerk er en av hovedforskerne ved senteret for fremragende forskning i Bergen.

Henshilwood har drevet utgraving av Blombos-grotten siden 1991, de siste 15 årene i regi av både UiB og Universitetet i Witwatersrand, Johannesburg.

I sommer fortalte Henshilwood om da Nelson Mandela inviterte han til det sørafrikanske parlamentet for å presentere funnene sine.

Funnet av tegningen som nå er offentliggjort er det foreløpig siste av en rekke sensasjonelle oppdagelser som har gjort at forskerne må skrive om historien om de første menneskene.

Moderne mennesker

Det rådende synet har vært at Homo Sapiens utviklet seg i Europa etter at de mer primitive forgjengerne utvandret fra Afrika. Bruk av symboler og kunst var noe europeerne hadde funnet opp. Men funn av opptil 75 000 år gamle graverte okersteiner, redskaper og smykker har slått fast at mennesker i Afrika var 40 000 år tidligere ute enn europeerne.

Tegningen som nå er funnet, er ytterligere bevis for at de første kunstnerne, og avanserte menneskene, levde på det afrikanske kontinentet.

— De som har laget dette, var fullt utviklede, moderne mennesker. De så akkurat ut som oss og kommuniserte på samme måte, forteller Henshilwood til NRK.

Forskingen ved SapienCE i Bergen foregår i skjæringspunktet mellom arkeologi, klimaforsking og kognitive og samfunnsvitenskapelige studier. Kort sagt er målet å finne frem til ny kunnskap om de første menneskenes adferd og utvikling.