LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
batteristrategi
Over hundre søkere til Agders batterisatsing
Universitetet i Agder skal bruke Arendalsuka til å skape blest om batterisatsingen. Da de lyste ut sine første PhD-er fikk de 110 søkere på to stillinger.
Publisert
Universitetet i Agder (UiA) varslet i mars 2021 at de var klar for å bli ledende på batterifeltet. Da gikk de i gang med et femårig prosjekt sammen med næringslivet for å bygge opp fagmiljøet innen batteriteknologi.
Nå begynner satsingen å ta mer form. Og de merker at det er stor interesse for batterifeltet. Da de lyste ut sine to første PhD-stillinger tidligere i år, fikk de 110 søkere fra hele verden, skriver Grimstad Adressetidende.
– Jeg har fått forespørsler fra flere studenter, som ønsker veiledning på hva de må gjøre for å få utdannelse som gjør at det kan få jobb i batteriindustrien. sier førsteamanuensis og sjef for batterisatsingen ved UiA, Johannes Martin Landesfeind, til avisen.
Satser stort i Arendal
En av grunnene til UiAs satsing er at de får en batterifabrikk i eget nabolag. Teknologibedriften Morrow har som mål å produsere de første battericellene innen utgangen av 2023 i byen.
Samtidig etablerer de et innovasjonssenter på UiAs campus i Grimstad der de skal samarbeide med universitetet.
Passende nok ønsker UiA å markere seg under Arendalsuka når den starter 15. august. Der vil universitetet være synlig med arrangementer om batterisatsingen. Det er planlagt fire arrangementer rettet inn mot dette.
Samtidig har UiA nå laget en utdanningsplan, som venter på godkjenning av fakultetsstyret, som de ønsker å fokusere på under Arendalsuka.
Ved UiA kan man studere fornybar energi, og så er planen at man skal kunne spesialisere seg inn mot batteriteknologi senere i utdanningsløpet mot en bachelor eller master. De er også i gang med å planlegge et bachelor-studie sammen med Universitetet i Stavanger i batteri-teknologi.
– Tanken vår er å være i forkant, slik at det blir stor pågang fra søkere til studiene, når det er mulig å søke spesifikt på bachelor og master. Og så håper vi jo at når laben er oppe, og det begynnes bygging av Morrow-fabrikken, at dette skal gi oss enda flere søkere, sier Landesfeind til lokalavisen i Grimstad.
Han er selv en av de nye ved UiA i batteriarbeidet. 1. januar 2022 startet han som faglig sjef for Batteri Agder-prosjektet ved UiA. Dette er et av flere prosjekt som universitetet kjører med næringslivet.
I tillegg til Landesfeind og nye stipendiater leter de etter professor med kompetanse på batteri. Fakultetsstyret ved fakultetet for teknologi og realfag vedtok 4. april å opprette to faste 100 prosentsstillinger og fem faste 20 prosentstillinger som professor/førsteamanuensis innen batteriteknologi.
Første batteristrategi
I juni lanserte næringsminister Jan Christian Vestre landets første batteristrategi. Målet er at Norge skal bli verdensledende og tiltrekke seg milliardinvesteringer og gigafabrikker.
Universitetene som allerede satser på batteri, som Universitetet i Stavanger, NTNU og UiA, skulle helst sett mer konkrete tiltak i satsingen. Regjeringen tror battericelleproduksjon kan gi 7000 arbeidsplasser i Norge. Dekan ved fakultetet for naturvitenskap ved NTNU, Øyvind Gregersen, anslår at 2-3000 av disse vil være folk med høyere utdanning.
— Vi savner flere konkrete tiltak for å få til den oppskaleringen som trengs. Det er flere ting som kan settes i gang uten flere utredninger, for eksempel flere studieplasser, sa Gregersen til Khrono etter at batteristrategien ble lagt frem.
Starter bachelorprogram
Universitetet i Stavanger starter i høst opp et nytt bachelorprogram i batteriteknologi. Ifølge tall fra Samordna opptak fikk de 278 kvalifiserte søkere der 49 søkere fikk tilbud om plass gjennom opptaket. Universitetet skriver selv at studentene vil kvalifisere seg til jobber i batterifabrikker som Morrows planlegger i Agder.
Ved NTNU er det særlig to studieretninger som fokuserer på batteriteknologi. 501 kvalifiserte søkere ønsket å ta en mastergrad i materialteknologi og 61 søkere fikk tilbud om studieplass. Masterprogrammet i energi og miljø var svært populært og fikk 1424 kvalifiserte søkere. 246 fikk tilbud om studieplass.
