Østfold og Sørøst-Norge jubler for resultatuttelling

Forslag til statsbudsjett for 2021 innebærer en vekst for universiteter og høgskoler på totalt 5,76 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2020.

13 av universitetene og høgskolene ligger over snittet, 8 under. Reaksjonene i etterkant av budsjettframleggingen i kunnskapssektoren er variert, men noen jubler mer enn andre. Blant disse er Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold.

Etter at flere hadde dømt neste års forslag til statsbudsjett nord og ned og blant annet kritisert statsråd Asheim og regjeringen for dårlig satsing på forskning, tvitret Østfold-rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen på statsbudsjettkvelden:

«Det er kanskje å banne i kirken når det finnes noen i sektoren som er fornøyd med budsjettet. Ikke minst basert på at strategisk arbeid gir utslag i resultatbasert omfordeling.»

Får god uttelling på resultatbaserte midler

Både Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold gjør det bra på det som samlet er blitt kalt resultatbaserte midler. Noen av bevilgningene til universiteter og høgskoler baserer seg på ulike oppnådde resultater både innen forskning og undervisning.

Det handler om gjennomstrømning av studenter, antall doktorgradstudenter, tildeling av forskningsmidler mv.

En oversikt Khrono presenterer viser at i hele tall får Universitetet i Oslo har størst vekst fra 2020 til 2021 med vel 29 millioner kroner. Men Universitetet i Sørøst-Norge ligger på en god andre plass, med en resultatbasert økning på 25,7 millioner kroner.

I den andre enden av skalaen befinner Høgskolen i Innlandet, Norges Idrettshøgskole og Norges handelshøyskole (NHH) seg.

Rektor Aasen: — Stor innsats

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Asen trekker fram i en e-post til Khrono at de gode resultatene for Sørøst-Norges del først og fremst skyldes stor innsats fra kolleger og studenter, og deres fokus på studiekvalitet

— Den resultatbaserte tildelingen øker samtidig som vi har redusert Pantall studenter slik at vi får en bedre sammenheng mellom fullfinansierte studieplasser og antall studenter, forteller Aasen.

Han poengterer at det ikke er antall studenter, men finansierte studieplasser inkludert uttellingen for studiepoeng- og kandidatproduksjon, som gir det finansielle grunnlaget for kvalitetsarbeidet.

— Når det gjelder forskning, er det etablert forskergrupper og forskningssatsninger innenfor USNs faglige hovedprofil, samt en stadig bedre administrativ støtte til forskergruppene. Vi har også utviklet institusjonelle virkemidler for å styrke dialogen mellom fagmiljøene og virksomheter i privat og offentlig sektor for å fremme brukermedvirkning og profesjonsorientert og arbeidslivsrettet FoU, forteller Aasen.

— Er den økte konkurransen om midler i sektoren en god ting?

— Konkurranse er bra når den er kvalitetsfremmende, samtidig er det ikke et like godt virkemiddel for å fremme andre politiske målsettinger, skriver Aasen, og fortsetter:

— Jeg har liten tro på at nasjonal konkurranse innenfor forskning og utdanning fremmer profileringen av den enkelte institusjon og samarbeid og arbeidsdeling i sektoren. Utviklingen av en mer mangfoldig universitets- og høgskolesektor krever andre virkemidler, samtidig som man selvsagt ikke må renonsere på kvalitetskravene, sier Aasen.

Aasen trekker også fram at USN har blitt tildelt nye oppgaver gjennom nye studieplasser og rekrutteringsstillinger, og dermed en styrket bevilgning med rom for faglig vekst og måloppnåelse.

— Dette er vi godt fornøyd med, sier han.

— Rokker ved tilliten til finansieringssystemet

Likevel er rektor Aasen enig med Forskningsrådets og John-Arne Røttingens vurderinger når det gjelder forskningsbudsjettet.

— Mye er positivt, men budsjettforslaget lever ikke opp til forventningene og forutsetningene som må ligge til grunn for nødvendig innsats for å styrke kunnskapsgrunnlaget for å møte regionale, nasjonale og globale utfordringer, mener rektoren.

• Les også: Skuffet UHR-leder ville hatt dobbelt så mye til forskning

Petter Aasen er heller ikke fornøyd med effektiviseringskuttet (ABE-kutt).

— Videreføring av ABE-trekket i en pandemisituasjon, samtidig som det er oppbygging av økt studiekapasitet, forskerutdanning og gjennomføring av femårig lærerutdanning er ikke et godt grep. USN har en slank administrasjon. Vi produserer flere studiepoeng, kandidater og forskningspoeng per administrative årsverk enn de fleste UH-institusjonene. Vi har ikke mer å hente ved ytterligere kutt i tjenestene. .

Som mange andre er han også oppgitt over manglende fullfinansiering av grunnskolelærerutdanningene.

— Det stilles økte kvalitetskrav til ny femårig lærerutdanning som en integrert masterutdanning allerede fra første studieår. Kunnskapsdepartementet har likevel kun tildelt grunnfinansiering tilsvarende som nåværende lærerutdanning på lavere grad, sier Aasen og avslutter:

— Det innebærer at det blir krevende å innfri skjerpede kvalitetskrav i grunnskolelærerutdanningene. Prinsipielt kan det også utfordre og i verste fall bidra til å rokke ved tilliten til finansieringssystemet.

NIH: — Forventet nedgang, men også skuffa

Lise Sofie Woie er direktør på Norges idrettshøgskole (NIH). Hun forteller at det ordinære budsjettet for Idrettshøgskolens del er som ventet.

— Det er likevel en ting som er særlig skuffende ved budsjettet for NIHs del. Det er at høgskolen ikke får noen ting til å dekke store ekstrakostnader høgskolen har hatt i forbindelse med rehabiliteringen. Klart vi er skuffet over dette, sier Woie, og hun legger til:

— Det gjør at den økonomiske situasjonen ved NIH er nokså krevende.

— Vi har jo relativt sett et ganske lite budsjett og normale svingninger får store utslag. Hun forteller at mens de forrige år hadde 17 doktorgradsstudenter, noe som var høyt til NIH å være, er man nå nede i et mer normalår med 11.

— Dette resulterer isolert sett i en i budsjettreduksjon på 2,5 million, forklarer Woie.

Når det gjelder at de heller ikke får en stor generell vekst, trekker hun fram at det er naturlig i og med at de ikke har fått tildelt så mange nye studieplasser og kun en rekrutteringsstilling, mens flere andre har fått større tildelinger relativt sett.

— Det er klart vi gjerne ville fått mer av dette vi også, sier Woie.

Hun mener ellers at man må være rimelig godt fornøyd med årets budsjett for kunnskapssektoren.

— Med bakgrunn i at vi står midt i en pandemi, er jeg tross alt glad for at budsjettet for universitet- og høgskolesektoren ikke er strammere. Det er mange viktige samfunnsområder som trenger støtte nå.

Når dette er sagt nevner Woie også at hun kanskje synes det er på tide at regjeringen revurderer sitt ABE-kutt.

— Det er lenge siden dette kuttet handlet om å effektivisere administrasjonen. Kuttet påvirker nå kjernevirksomheten vår, peker Woie på.

Fornøyde østfoldinger

Høgskolen i Østfold er i likhet med USN glad for veksten på den resultatbaserte komponenten av sin bevilgning.

— God resultatutvikling både innenfor utdanning og forskning driver budsjettveksten ved Høgskolen i Østfold, forteller rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, i en e-post til Khrono.

Østfoldrektoren trekker fram at høgskolen lenge har hatt svært gode søkertall og gode opptak.

— Vi har en sterk utdanningskultur der vi tilstreber å være nær studenten og ha god dialog med disse underveis. Vi har derfor lykkes å forbedre gjennomstrømmingen samtidig som studenttallet vokser. Dette gir god effekt i budsjettet for 2021, forteller Jelsness-Jørgensen.

Han legger til at han også ser at den betydelige forskningssatsingen de gjennomfører begynner å gi resultater.

— I første omgang når det gjelder publisering, der vi hadde den prosentvis høyeste økning i sektoren i 2019. Også BOA-inntektene viser god vekst, selv om andelen forskningsinntekter fortsatt er lavere enn ønskelig. Dette bidrar til at vi også har en budsjettvekst innenfor lukket ramme (RBO). I tillegg bidrar selvfølgelig departementets tildeling av nye studieplasser og rekrutteringsstillinger også godt, forteller han.

Heier på konkurranse

— Er den økte konkurransen om midler i sektoren en god ting?

— Resultatbasert finansiering er en god ting. Det er meningsfylt å operere innenfor et system der gode prestasjoner gir finansiering til videre utvikling. Det er også inspirerende å sammenligne egne resultater med resultatene hos andre UH-institusjoner. Konkurransen i sektoren er sunn og det er en delingskultur som gir gode forutsetninger for å lære av hverandre, mener Jelsness-Jørgensen.

— Hva synes dere om helheten i budsjett til universiteter, høgskoler og forskning?

— I utgangspunktet var vi usikre på hvordan koronakrisen ville påvirke budsjettet. Universitets- og høgskolesektoren spiller en svært viktig rolle i den betydelige omstillingen samfunnet skal igjennom i kjølevannet av krisen. Dette skulle tilsi et ekspansivt budsjett. Samtidig er landet i en spesielt utfordrende situasjon. Vi må anerkjenne at regjeringen har hatt mange hensyn å balansere i årets budsjettforslag, mener Østfold-rektoren.

NHH: — Som forventet

Rektor på Norges handelshøyskole (NHH), Øystein Thøgersen, skriver til Khrono at for NHH var budsjettet som ventet. NHH hadde stor vekst i budsjettet, men svak utvikling på den resultatbaserte komponenten.

— Den resultatbaserte komponenten har årlige variasjoner, og når et veldig sterkt år ble etterfulgt av et mer moderat år måtte vi regne med en viss nedgang her. Samlet sett fikk vi likevel en vekst, noe som kan tilskrives flere studieplasser samt forhold knyttet til at hele vår bygningsmasse nå kommer inn under statens husleieordning, forteller han.

Rektor ved Høgskolen i Innlandet (HINN), Kathrine Skretting, som også hadde reduksjon i resultatbasert bevilgning forteller at dette egentlig er en oppgang.

Hun forklarer dette på følgende måte i en e-post:

— Nedgangen i resultatbasert tildeling til HINN i statsbudsjettet er resultat av normalvariasjon. Den norske filmskolen har opptak av studenter kun annenhvert år, både når det gjelder bachelor- og masterutdanningene. Filmskolens normalproduksjon resulterer i en tildeling på rundt 20 millioner, skriver Skretting og legger til:

— Når statsbudsjett-tallene gir litt mer enn minus 10 mill., og ikke minus 20, betyr det egentlig en økning i produksjonen av studiepoeng og kandidater andre steder på HINN. Det er fakultetene Handelshøgskolen – Fakultet for samfunnsvitenskap og økonomi, og Fakultet for helse- og sosialvitenskap, som står bak den reelle økningen av produksjonen.

Endringslogg:

12.oktober 2020, 11.00: Har presisert at tallene for resultatbasert uttelling vi har presentert handler om endring fra 202o til 2021. Dette var uklart for ikke å si misvisende i første utgave av saken. Takk til våkne lesere.