Rektor på OsloMet, Curt Rice. her fotografert på høstens første styremøte. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Rektor på OsloMet, Curt Rice. her fotografert på høstens første styremøte. Foto: Ketil Blom Haugstulen

OsloMet: Vedtok milliardbudsjett

Budsjett. Styret ved OsloMet vedtok et budsjett på 2,55 milliarder kroner for neste år, mot én stemme.

Publisert Oppdatert

Budsjettet ved OsloMet ble vedtatt torsdag ettermiddag mot stemmen til ansattrepresentant Einar Braathen, som er forsker ved by- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.

Braathen fremmet et forslag om omfordeling av midler, som innebar at fakultetene vil få en økning i sine budsjetter på 0,3 prosent.

— Det er en provoserende profil på budsjettet, som ikke vil utløse nødvendig motivasjon og engasjement for innovasjon og det å finne gode kostnadseffektive løsninger på fakultetene, sa han.

Ville omfordele

Fakta

Styret ved OsloMet 2019-23:

Styreleder:

  • Trine Syvertsen (ekstern)

Eksterne medlemmer:

  • Trym Holter
  • Laila Bokhari
  • Jens Erik Mogensen
  • Vara: Aud Hansen
  • Vara: Ivar H. Kristensen

Representanter for ansatte i teknisk-administrative stillinger:

  • Hege Maria Bergersen
  • Vara: Tore Jascha Lichtenstein Vogt

Representanter for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger:

  • Einar Braathen
  • Inger Vederhus
  • Nils Pharo
  • Vara: Ingrid Ruud Knutsen
  • 2. vara: Karl Joachim Breunig

Representant for midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger:

  • Hilde Fiva Buzungu
  • Vara: Erik Ryen

Studentrepresentanter:

  • Bjørn Harald Hegreberg Garborg
  • Egle Juodziukynaite
  • Vara: Rune Keisuke Kosaka
  • Vara: Hedda Marie Westlin

Braathen viste til tall i budsjettet som viser at fellesadministrasjonen får en budsjettøkning på 7,4 prosent i 2020, mens fakultetene, ihvertfall to av dem, i realiteten får budsjettkutt. Poenget hans var å få til en omfordeling av midler fra fellestjenester til fakultetene.

Det er en provoserende profil på budsjettet, som ikke vil utløse nødvendig motivasjon og engasjement for innovasjon og det å finne gode kostnadseffektive løsninger på fakultetene.

Einar Braathen

I en prøveavstemning stemte ansattrepresentantene Inger Vederhus og Hege Bergersen sammen med Braaten for hans forslag om å øke fakultetenes rammer, men i den endelige avstemningen falt forslaget mot Braathens stemme.

Foreslo å kutte frafallsprosjekt

Et annet forslag, fra Hege Bergersen, om å kutte ut en budsjettpost på én million kroner til frafallsprosjektet CHURN og overføre pengene til fakultetene, falt med seks mot fem stemmer.

Rektor Curt Rice advarte styret kraftig mot å foreta endringer i budsjettet i sluttspurten og oppfordret styret innstendig om å vedta budsjettet.

— Tallene ble forelagt styret i oktober, og da kom det ingen innspill, påpekte han.

Han sa videre at det er et profesjonelt og langsiktig arbeid som ligger bak budsjettforslaget.

— Frafall er et virkelig, gedigent problem og en stor samfunnsøkonomisk utfordring. Én million til CHURN-prosjektet er peanuts i denne sammenhengen, og vi vil ha en stor økonomisk mulighet hvis det kan bidra til at vi kan redusere frafallet, sa han.

Fornøyd med å ha fått budsjettet i havn, uten endringer

Til Khrono sier Curt Rice at han er fornøyd med å ha fått budsjettet vedtatt i styret uten endringer.

— Hva synes du om forslagene om omfordeling av midler fra fellesadministrasjonen til fakultetene?

Einar Braathen fremmet forslag om omfordeling i budsjettet. Foto Hege Larsen
Einar Braathen fremmet forslag om omfordeling i budsjettet. Foto Hege Larsen

— Det er mitt ansvar å gi styret tilstrekkelig informasjon om prosjektene som fellestadministasjonen har og understreke tydeligere at fellestjenestene betjener hele organisasjonen og kommer hele universitetet til gode, sier han.

Realnedgang for to fakulteter

Bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet for 2020 er 4,1 prosent større enn 2019-bevilgningen, går det fram av saksdokumentene.

Mens fellestjenestene får økt sitt budsjett med 7,4 prosent, får Fakultet for helsevitenskap 3,8 prosent økning og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier får 4,1 prosent. De to andre fakultetene får mindre økning, noe som forklares med at de får lavere resultatbaserte tildelinger. Fakultet for samfunnsvitenskap får en budsjettøkning på 1,3 prosent og Fakultet for teknologi, kunst og design 1,7 prosent, noe som er godt under forventet lønns- og prisvekst på 3,2 prosent.

— Jeg oppfordrer til forsiktighet med å sette fellesadministrasjonen opp mot fakulteter og sentre. Vi både effektiviserer og vokser på OsloMet, og styret har store ambisjoner blant annet når det gjelder digitalisering. Da må vi styrke it-avdelingen, sa Rice, som også understreket at fellesadministrasjonen leverer tjenester til hele universitetet.

Oppfordret til å helheten

Eksternt styremedlem Laila Bokhari oppfordret styret om å tenke helhetlig og ikke på særinteresser.

— Som ekstern, føler jeg at sakene som blir tatt opp kommer fra de som opplever at skoen trykker. Vi, som styre, må tenke helhetlig, og jeg blir litt bekymret over hvor lettvint det kan være å ta bort viktige satsinger, for eksempel CHURN, som er et viktig prosjekt som jeg kjenner godt. Jeg oppfordrer styret om å løfte diskusjonen, sa hun.

Innfører internhusleie

Nytt i 2020 er at det innføres internhusleie på OsloMet. Fakultetene får overfør 128,8 millioner kroner som de skal bruke til husleie. Økonomidirektør forklarte ta fakultetene kun skal betale for kontorer de selv bruker og , for undervisningsrom de selv bruker og for en andel av fellesarealer som korridorer og toaletter. Rom som brukes av flere skal det ikke betales husleie for, og ikke spesialrom.

— Hvis fakultetene greier å frigjøre arealer, vil de kunne frigjøre midler som de kan bruke på andre formål, sa Haugen.

Mindre ubrukte midler

OsloMet har tidligere hatt problemer med at ubrukte midler har hopet seg opp. Det problemet har ikke universitetet lenger. Tvert i mot, nå er avsetningene lave. Ved utgangen av 2019 er de på 133 millioner, og av dette er 85 millioner øremerket rekrutteringsstillinger og andre formål. Det betyr at avsetningene er på 4,2 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (KD).

Målet er å bygge opp avsetningene slik at de blir på 6,9 prosent av bevilgningen i 2022. Derfor skal 25 millioner av den årlige bevilgningen fra KD går til styrking av avsetning de neste tre årene, går det fram av budsjettet.

Se opptak av styremøtet her:

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS