ledelse

OsloMet får ny prorektor for samfunnsforbedring

OsloMet utvider toppledelsen med en egen prorektor for samfunnsforbedringer, til tross for motstand fra alle fagforeningene.

Rektor Christen Krogh argumenterte varmt for en ny prorektor for samfunnsforbedringer.
Rektor Christen Krogh argumenterte varmt for en ny prorektor for samfunnsforbedringer.
Publisert

Styret ved OsloMet vedtok torsdag å opprette en stilling som prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid.

Først vedtok styret enstemmig stillingsbeskrivelse og utlysningstekst for stillingen, og senere i møtet ble det med 10 mot 1 stemme vedtatt å bevilge penger til stillingen.

Styremedlem Hege Maria Bergersen var den eneste som stemte mot å sette av midler slik at OsloMet kan få en prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid fra 1. august 2023.

Begrunnelsen hennes var at i lys av et veldig stramt budsjett er det umusikalsk å opprette en ny topplederstilling. Dette er i tråd med hva alle fagforeningene ved OsloMet også mener.

— Her det massevis av gode tanker, men jeg er veldig usikker på om en egen stilling er en god idé og om ikke oppgavene like godt kunne vært lagt til de to andre prorektorene, sa Bergersen.

Flere enn henne i styret var likevel kritiske til om det egentlig er behov for en egen prorektorstilling på dette feltet, som vanligvis omtales som innovasjon. Ved OsloMet er betegnelsen samfunnsforbedringer valgt for å understreke at dette handler om aktivitet som skaper verdi for samfunnet i bredden av alle fagfelt, og ikke bare industriell innovasjon.

Leder uten land

En innvending fra flere i styret var at dette kunne bli en «leder uten land», siden det ikke følger med noen egen divisjon eller egen stab til denne prorektorstillingen. I stedet skal vedkommende jobbe i matrise mot miljøer som allerede er etablert, for eksempel innovasjonsseksjonen i FoU-avdelingen.

— Jeg er ikke helt overbevist om at ikke nåværende ledelse kan ta seg av det, sa styremedlem Nils Pharo.

— Det øker topptyngden i organisasjonen og det kan lett balle på seg ved at det blir behov for et eget støtteapparat og stab, sa han.

— Det er fare for at dette blir en veldig god intensjon uten tyngde, mente Styremedlem Ingrid Vederhus.

Til tross for innvendingene fikk rektor Christen Krogh gjennomslag for at en slik stilling er en god idé, blant annet fordi vedkommende også skal bidra til å skaffe mer eksterne inntekter.

De eksterne styremedlemmene Trym Holter og Laila Bokhari sa begge at de synes det er naturlig å ha en slik funksjon i toppledelsen ved OsloMet.

— Men selve begrepet samfunnsforbedringer må vokse litt på meg, sa Holter.

Krogh: Trenger å supplere ledelsen

Rektor Christen Krogh sa at etter åtte og en halv måned i stillingen er hans erfaring at OsloMet trenger å supplere ledelsen med en egen prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid.

Han kom med noen eksempler på hvorfor han trenger å utvide rektoratet. Blant annet viste han til et møte han hadde med 11 ordførere på Romerike for to uker siden, der alle stilte seg bak OsloMets forslag om en satsing på 500 studieplasser og 50 rekrutteringsstillinger på Campus Romerike, noe de har sendt eget innspill om til Kunnskapsdepartementet.

— Dette er jeg veldig glad for og det skal følges opp med individuelle samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune. I dag har vi ikke kapasitet eller kompetanse i toppledelsen til slike oppgaver, sa han.

Fagforeningene går mot

På informasjons,- drøftings- og forhandlingsmøtet med fagforeningene ved OsloMet (Sentralt IDF) 1. desember gikk alle fagforeningene mot å opprette en egen prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid.

Forskerforbundet bruker også ordet umusikalsk om å opprette enda en topplederstilling samtidig som budsjettet reduseres, og viste til negative reaksjoner som de regner med vil oppstå ute i organisasjonen. Videre mener Forskerforbundet at det ligger lite i den nye stillingen som ikke allerede finnes i de to andre prorektorstillingene, går fram av referatet fra IDF-møtet.

NTL påpekte på møtet at rektor argumenterte godt og at området både er spennende og viktig, men var likevel usikker på om det er behov for en egen prorektorstilling. I likhet med Forskerforbundet mener NTL at folk vil reagere når alle andre må effektivisere, så hvorfor skal ikke dette gjelde toppledelsen også, spurte NTL.

Akademikerne og YS støttet gikk også mot å utvide rektoratet.

Powered by Labrador CMS