Juridisk fakultet består, kunstfag utsettes

Universitetsledelsen ønsket opprinnelig å halvere antall fakulteter ved UiT Norges arktiske universitet - fra åtte til fire. Etter diverse arbeidsgrupper og utredninger og protester innstilte de overfor styret for en uke siden på fem.

Etter dagens styremøte ble resultatet seks. Og ny utredning av det sjuende.

Styret ønsket at Det juridiske fakultet skulle bestå, til tross for ledelsens ønske om sammenslåing. I tillegg til dette ble den endelige skjebnen til Det kunstfaglige fakultet utsatt til ny utredning og behandling i det nye styret til høsten.

Finnmarksfakultetet (idrett, reiseliv og sosialfag) i Alta blir splittet opp, og fordelt på flere fakulteter.

— Det ble ett fakultet i tillegg til det universitetsdirektøren hadde innstilt på, men det var slett ikke uventet, sier UiT-rektor Anne Husebekk.

(Konstituert universitetsdirektør Jørgen Fossland og rektor Anne Husebekk under torsdagens styremøte, skjermdump).

Se opptak fra møtet her: Enstemmig vedtak om 6 fakultet

Kunstfag ser fram til ny styrebehandling

— Jeg er fornøyd med at vi blir sett, og at det gis en mulighet for oss å utrede vår fremtidige situasjon. Men jeg er litt usikker på hva som kan bli resultatet, siden styret fortsatt opprettholder mulighet for fusjon med Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) og kategorisk avviser at vi kan være et eget fakultet, sier dekan ved kunstfag Kjell Magne Mælen etter at styrevedtaket ble kjent, og fortsetter:

— Det er en utredning med bundet mandat, for å si det sånn. Vi må akseptere og arbeide utifra det, men skulle helst sett at bindingen ikke var der.

Han respekterer samtidig at styret syntes dette var vanskelig, og mener det er bra at Det juridiske fakultet består.

— Det så på et tidspunkt ut som styret ville gå for status quo, og da steg jo pulsen, men vi har nå et bedre utgangspunkt for videre diskusjon enn hva innstillingen ga uttrykk for. Vi kan få en utredning som har spesifikt fokus på kunstfagenes plass, og det har forsvunnet litt i diskusjonene så langt. Vi får nå en egen sak om kunstfagene og det gir bedre muligheter for reell diskusjon om kunstfagenes rolle. Dét er en positiv ting ut av dette vedtaket.

Står til et nytt vedtak er gjort

— Er kampen over?

— Styrets vedtak sier det, men jeg tenker at jeg går inn i arbeidet med to formål: Levere det arbeidet styret nå har bedt om, men samtidig belyse kunstfagenes spesielle karakter - jeg håper gjennom det at et nytt styre kan se på dette med friske øyne. Det er jo slik at et styrevedtak står til et nytt vedtak gjøres. Jeg opplever dette som en sjanse for oss til å fremheve hva vi mener er best ved kunstfagene.

— Du var en av dem som nominerte Husebekk til rektorposisjonen i sin tid. Angrer på det nå?

— Jeg angrer selvsagt ikke på det, jeg synes hun har vært en god rektor. Hun forsøker å holde sammen et universitet som er vanskelig å styre, det skal man ikke legge skjul på. Men man kan jo ikke holde et menneske som gissel - samtidig kan jeg si at jeg hadde ønsket meg at hun hadde representert en større ambisjon på kunstfagenes vegne, også i den styrebehandlingen som vi nå har bak oss. Jeg ser at det er vanskelig å representere spesielt noen parter, men nå er vi ett av to fakulteter som ikke består og det kunne ha kommet tydeligere frem. Det ville jeg, og mine medarbeidere også, ha satt pris på, avslutter Mælen.

— Tar påfallende lett på avgjørelsen

Styreleder ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag i Finnmark, Christin Kristoffersen, synes styret har gjort et beklagelig vedtak, «av minst tre årsaker»:

— Jeg mener måten man gjorde det endelige vedtaket på vitner om liten faktisk diskusjon om nedleggingen av Finnmark, og gir altfor lite troverdighet til en så vanskelig prosess, sier hun, og fortsetter:

— Man tar påfallende lett på avgjørelsen etter tre fusjoner på ganske kort tid. Det er beklagelig at man gir fra seg det regionale ansvaret som man tok på seg da man fusjonerte med Finnmark.

Kunne sluppet vedtak om nye endringer

Kristoffersen mener at argumentasjonen fra administrasjonen har vært god for å gjøre endringer innad i organiseringen, men mener det ikke er godt nok til å gå bort fra en kongelig resolusjon.

Hun mener videre at en regional prorektor er et fint grep, men uten å være i linjen har det liten verdi.

— Man ser også at man i vedtakets siste punkt legger inn et behov for videre utredninger - dét sier det vi har etterspurt hele veien. Finnmark har hatt fantastiske resultater siden fusjonen, med doblet studentsøkertall og økning fra 3 til 13 førstestillinger. Ved å ta utgangspunkt i hva som fungerer og ikke fungerer hadde man sluppet et vedtak om nye strukturelle endringer. Hvor er de faglige vurderingene for hvorfor dette var nødvendig, spør fakultetsstyreleder Kristoffersen.

Et godt vedtak for universitetet

Dekan ved Det juridiske fakultet ved UiT, Trude Haugli (bildet under), var veldig glad og lettet etter at styret hadde gjort vedtaket sitt, og er glad for at denne debatten nå er over.

— Jeg synes det er et vedtak som er godt for institusjonen og Det juridiske fakultet, sier hun.

— Hvorfor har dette vært så viktig for dere?

— Fordi vi er ett av tre juridiske fakultet i Norge. Et rent fakultet har et bestemt omdømme, og bestemte oppgaver og roller innenfor en tradisjonstung profesjon. De juridiske fakultetene har eksistert omtrent fra universitetenes opprinnelse, sier hun, og utdyper:

— Fakultetsnavn er viktig. Det vi skal forholde oss til er samfunnet rundt, og man kan diskutere om det er bra eller dårlig, men det må vi forholde oss til - og det har universitetsstyret nå sagt at vi skal.

(Foto: Trude Haugset Moe / UiT)

Hun har imidlertid ikke sprettet champagnen.

— For oss er nå den store utfordringen å jobbe så godt og hardt vi kan for å møte de utfordringene universitet står overfor, og være med på å dra lasset. Særlig ekstern finansiering av forskning er noe vi skal sette inn enda mer krefter på, sier hun, og legger til: 

— Vi skal ikke legge oss på laurbærbladene, men nok heller jobbe enda hardere, sier hun.

Gledelig i Oslo og Bergen

Det juridiske fakultet i Tromsø har fått sterk og engasjert støtte fra sine kolleger ved universitetene i Oslo og Bergen. 

— Dette har vært et nasjonalt anliggende, og jeg vil gi honnør til universitetsstyret for dagens vedtak, det er meget gledelig, sier jusdekan ved UiO, Dag Michalsen. 

— Det er viktig at vi har likeverdige partnere over hele landet når det gjelder den juridiske profesjonsutdanningen, og ikke minst når det gjelder europeisk samarbeid, sier Michalsen. 

Også jusdekan i Bergen, Asbjørn Strandbakken, gir honnør til dagens styrevedtak i nord. 

— Dette var et viktig og strategisk godt vedtak. Det ville blitt veldig skeivt uten et eget juridisk fakultet i Tromsø, sier Strandbakken.

Ikke uventet

Rektor Anne Husebekk sier i en pressemelding det er godt at styret nå har fattet vedtak.

— Men er du fornøyd med vedtaket?

— Jeg synes det vedtaket er godt. Det ble ett fakultet i tillegg til det universitetsdirektøren hadde innstilt på, men det var slett ikke uventet. Nå er vedtaket fattet og vi kan jobbe videre med faglige aktiviteter, sier hun til Khrono.

— Har det vært verdt alt bråket?

— Ja. En ting er hva vi fikk til i styrevedtaket, men det vi har fått oppmerksomhet om er hva som forventes av resultater i UiT. Grunnen til at styret startet prosessen var ønsket om bedre resultater. Kanskje kunne en organisasjonsendring bidra til bedre resultater, svarer hun, og legger til:

— Denne prosessen har forsøkt å identifisere hva som kan legges til rette for bedre resultater. Jeg tror at alle fagansatte vil si i dag at det er bra at det har blitt gjort vedtak, og at vi nå kan jobbe videre for at UiT kan bedre levere på de fire kjerneoppgavene: forskning, utdanning, innovasjon og kommunikasjon.

Studentene fornøyde

Stine Andersen, ett av fire studentmedlemmer i styret, forteller at forslaget om seks fakulteter er noe de var enige om i utgangspunktet.

— Så vi er fornøyde. Det har vært noen tøffe tak, og hele styreåret har kulminert i denne saken, så det er godt å få den landet, sier hun.

— Men samtidig er den ikke helt landet?

— Nei, kunstfakultetet har selv ønsket å utrede hvordan det vil se ut for dem å fusjonere med Tromsø Museum, og det har ikke vært utredet. I vedtaket ligger det å samtidig se på hva som blir best for kunstfakultetet - museet eller Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Så vi får utredet alle muligheter, svarer hun.

Stille etter prøvevotering

Etter at styremedlemmenes innledende runde ga inntrykk av flertall imot forslaget om fem fakulteter, ble det gjennomført en prøvevotering som viste at et klart flertall ville ha flere enn fem.

— Det er vanskelig å se noen annen løsning enn å bevare dagens struktur. Jeg er overbevist om at prosessen har betydd mye, men dersom ikke styret med faglig overbevisning vil gjøre endringer, så bør man ikke gjøre det, sa Husebekk i torsdagens styremøte.

Selv stemte hun på prøvevoteringen imot at det skulle være mer enn fem fakulteter. 

(Foto: Ketil Blom)

Styremedlem for studentene, Mats J. Beldo (bildet), mente i sitt innlegg at det å stoppe prosessen nå blir å sløse med styrets mandat. Styret vedtok i forrige møte at det skulle være færre enn åtte fakulteter. 

— Vi var for to år siden tydelig på at vi trenger endring. Som styre har vi ansvar for å forvalte institusjonens ressurser fremover dersom UiT skal være en drivkraft i nord og ta det samfunnsansvaret vi har, sa Beldo, og fortsatte:

— Saken burde startet på grunnivå, og sett på fagmiljøer og hvem som jobber sammen, og bygget derfra. Jeg er overrasket over hvor stille det ble rundt bordet etter prøvevoteringen.