Fra nyord til fyord

Hvem i universitets- og høgskolesektoren har ikke hørt om, eller brukt, ordet «robust» de siste årene? Det være seg robuste utdanningsinstitusjoner, robuste forskningsprogram, robuste doktorgradsprogram, robuste utdanninger og robuste «you name it». 

Nyord og fyord

Språkrådet kårer hvert år Årets nyord, som i 2015 ble «det grønne skiftet».  I år har de også laget en uhøytidelig og subjektiv, men ifølge seg selv, saklig samling av Årets fyord også. Der finner vi blant annet ordet robust.

«Dette ordet er rett og slett i ferd med å bli oppbrukt. Slike honnørord går i bølger og når etter hvert et metningspunkt der de framstår som forslitte og tomme. Da er det på tide å bytte dem ut.» Det skriver Språkrådet på sin hjemmeside. 

Innledningsvis gjør det offisielle «språkpolitiet» det klart at listen deres over fyord ikke er rangert, men  at det er ord de mener brukes feil eller for mye. Det har gått inflasjon i dem, rett og slett. 

I tillegg til robust, lister de opp disse ordene og begrunnelsene: 

Utrolig, sykt, sinnssykt

Forsterkende uttrykk er det utrolig lett å ty til når man er sykt engasjert og ekstremt oppslukt av noe. Noen ganger kan det imidlertid være lurt å stoppe litt opp og vurdere om det kanskje kan gi teksten større kraft og mer troverdighet om man sparer litt på kruttet.

Viktigheten av

Som oftest er vi ute etter å kommunisere mest mulig effektivt. Uttrykket «viktigheten av» er et eksempel på det motsatte. Ordene er godt kjent i norsk, men formuleringen er engelsk. Det er en grunn til at Oscar Wildes skuespill The Importance of Being Earnest ikke heter Viktigheten av å være Ernest på norsk (i tillegg til ordspillet som faller bort). Grunnen er at dette ikke er et norsk uttrykk. På norsk har ikke ting viktighet, de er viktige.

Omforent

Det er ikke noe galt i å være omforent om noe. Tvert imot. Men det veier ikke tyngre enn en helt vanlig enighet eller avtale. Det er altså ingenting i veien for å variere språket og velge ord som er mer innarbeidet og gjenkjennelige.

Tenke at

Det er heller ikke noe galt i å tenke. Tvert imot. Men av og til kan det bli litt uklart om det du tenker, er noe du virkelig mener, eller om du bare serverer halvfordøyde refleksjoner som et slags åte, en slags prøveballong, som du raskt kan gå tilbake på dersom det skulle bli motstand, eller som du i ettertid kan bagatellisere eller gi et annet innhold. Det er en diffus uttrykksmåte som gir rom for tvil.

Adressere en problemstilling / møte et krav

Påvirkning fra engelsk er en gjenganger, og der engelske oversettelseslån ikke fyller et tomrom i norsk, er det all mulig grunn til å sky dem. Vi tar gjerne opp en problemstilling, vi diskuterer den eller behandler den – kanskje for å innfri et krav?

Prosess

Ofte bruker vi ord for å tildekke heller enn oppklare. Hvis vi kan si at «vi har en prosess på dette», virker det mindre forpliktende, men kanskje mer seriøst enn å si at «vi jobber med dette».

Så da har Språkrådet satt igang en prosess der de har adressert en problemstilling der man på sikt kan bli omforent om at alle bør se viktigheten av å ikke bruke disse ordene så utrulig sinnsykt ofte. 

Les hele saken på Språkrådet her.