Langt færre søkere seg til grunnskolelærerutdanning 1-7. Samordna opptak peker på nytt mattekrav som en mulig årsak. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Langt færre søkere seg til grunnskolelærerutdanning 1-7. Samordna opptak peker på nytt mattekrav som en mulig årsak. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Færre vil bli grunnskolelærere, rekordmange sykepleiere

Antall søkere til høyere utdanning fortsetter å øke. Det er 3,2 prosent vekst fra 2014, men søkertallene til utdanning av grunnskolelærere trinn 1-7. går ned med hele 11 prosent. Det er sannsynlig at nye mattekrav er årsaken.

Publisert   Sist oppdatert

132.021 personer har per 16. april 2016 søkt til høyere grunnutdanning gjennom Samordna opptak ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT). Dette er cirka 4000 flere søkere enn i 2015, det vil si en økning på 3,2 prosent.

— Vi konstaterer at søking til høyere utdanning fortsetter å øke. Vi ser også at søkerne følger med på samfunnsutviklingen og synes å ta reflekterte valg, sier direktør i FSAT, Grete Christina Lingjærde, i en pressemelding.

Åtte øker - åtte minsker

Åtte utdanningsområder har oppgang i søkningen, mens åtte andre utdanningsområder går ned sammenlignet med søkningen i fjor.

Ser vi på utdanningsområde i kombinasjon med utdanningstype er økningen størst for

  • sykepleier (19,9 %),
  • reseptar (19,8 %),
  • landbruk (19,6 %) 
  • vernepleier (17,8 %).

— Regjeringen er opptatt av å sikre god kompetanse til helse- og omsorgstjenesten. Mange søkere lover godt for det viktige arbeidet med å skaffe befolkningen gode helsetjenester, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet under), i en pressemelding.

Det er registrert snaut 15.000 førstevalgsøkere til vel 4500 studieplasser i sykepleierutdanningen.

Innenfor lærerutdanningene ser vi en markant økning til faglærerutdanning (12,2 prosent). Det er også økning til både 5-årig integrerte lektorutdanninger og grunnskolelærerutdanning 5.-10.-trinn på hhv 6,9 prosent og 2,9 prosent.

Nedgang til grunnskolelærer trinn 1-7.

Barnehagelærerutdanningen har 3,6 prosent flere søkere sammenlignet med året før. Grunnskolelærerutdanning 1.-7.-trinn har derimot en nedgang på 11,0 prosent.

— Jeg er bekymret for nedgangen i søkningen til grunnskolelærerutdanning 1-7. Dersom søkningen til denne utdanningen ikke bedrer seg etter innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning neste år vil vi vurdere å sette inn særskilte tiltak, sier Røe Isaksen i pressemeldingen og legger til:

— Regjeringen er opptatt av å løfte fram læreryrket som kanskje det viktigste yrket i norsk arbeidsliv. Vi trenger flere godt kvalifiserte søkere som ønsker å bidra til barns og unges læring og utvikling og til å utvikle skolen.

— Årsak kan være mattekrav

Samordna opptak skriver at det er registrert 2377 førstevalgssøkere til 1557 studieplasser i grunnskolelærer trinn 1-7. Det er 1,5 førstevalgssøker per studieplass.

— Vi ser en nedgang i søkertallene til grunnskolelærerutdanning 1-7 på 12,4 prosent. Nedgangen kan ha sammenheng med at det fra i år er introdusert skjerpede opptakskrav til lærerutdanninger, der det nå kreves høyere karakter (4) i matematikk sammenlignet med årene før (3), skriver Samordna opptak i sin faktapresentasjon.

Rekordtall i Tromsø

7236 studiesøkere har i år et studium ved UiT Norges arktiske universitet som førstevalg, noe som er en økning på 9,17 prosent fra i fjor, skriver universitetet i en pressemelding.  

UiT har som helhet en solid økning i søkertallene, men også studiestedene Harstad og Narvik har en økning som er over landssnittet.

— Vi er godt fornøyde med årets søkertall. De viser at UiT er et populært valg blant mange unge, sier rektor Anne Husebekk, i en pressemelding.

Særlig er det stor interesse for sykepleierutdanninga i år. Sykepleierutdanning tilbys ved fire av UiTs studiesteder, og studiet har en økning i antall søkere på 22 prosent. 

Den femårige lærermasteren ved UiT er også populær blant søkerne og har en solid fremgang (+36,8 prosent på lærerutdanning 5.-10 trinn).

Flere vil bli sykepleiere også i Nord

Rektor Bjørn Olsen er tilfreds med at søkningen til Nord universitet holder stand i den sterke konkurransen om nye studenter.

— Universitetene følger trendene i arbeidslivet, og søkertallene våre føyer seg inn her. Søkningen til helsefagene våre øker samlet med 12 prosent, sier rektor Bjørn Olsen (bildet under), i en pressemelding fra Nord.

Nedgang per plass etter fusjon

Tallene fra Samordna opptak viser totalt 4622 nye førsteprioritetssøkere til 2798 studieplasser ved Nord universitet.  Det vil si 1,65 søker pr. studieplass i 2016, mot 1,74 søkere pr. studieplass i 2015 (4599 søkere til 2649 studieplasser).

Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland fusjonerte
1. januar i år.

— Hvis vi tar i betraktning at de tre institusjonene skiftet navn til Nord universitet for tre og en halv måned siden, så er søkertallene til det nye universitetet tilfredsstillende, sier Olsen.

Søknaden til lærerutdanningene ved Nord universitet går ned med knappe 5 prosent fra 2015 til 2016. I 2016 er det 1,53 søkere pr. lærerstudieplass mot 1,49 søkere i 2015.

— Vi må også jobbe målbevisst for å få flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningene våre, og den jobben er vi i gang med i det nye Nord universitet, sier rektor Bjørn Olsen.

De meste populære studiene ved Nord universitet i 2016 er bachelor i dyrepleie, årsstudium i historie og årsstudium i personalledelse og kompetanseutvikling.

Også nedgang til realfag nasjonalt

Søkningen til realfag på nasjonalt nivå som hadde solid oppsving i 2014 (på +11 prosent sammenlignet med 2014), har en nedgang i år på 1,3 prosent. Maritime fag (- 16 prosent), idrett (- 13,9 prosent), integrert master i teknologi, tidligere sivilingeniør (- 8,1 prosent) har også færre søkere enn i fjor.

Til realfag- og teknologistudier er det lyst ut om lag 8 600 studieplasser. Det er vel 400 flere enn i 2015. Samlet sett er det nedgang i søkningen til disse studiene på 3,5 prosent sammenliknet med fjoråret. Til bachelorutdanninger i ingeniørfag er det en nedgang på 3,8 prosent, mens det for integrert master i teknologi (sivilingeniør) er en nedgang på vel 8 prosent. Søkningen til realfagstudier er omtrent som i fjor.

— Søkning til realfagstudier er stabil, men skulle gjerne sett at vi hadde holdt nivået på søkningen til teknologistudiene. Vi trenger et betydelig antall teknologi- og realfagskandidater for å lykkes med den omstillingen og verdiskapningen samfunnet trenger fremover, sier Røe Isaksen.

Se også: Flere tall fra Samordna opptak her

Glad for oppgang

Sju prosent flere har søkt seg til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sammenlignet med i fjor. Dette er en solid økning som ligger godt over landsgjennomsnittet på drøye tre prosent.

— Vi er veldig godt fornøyd med at stadig flere søker seg til Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette viser at HiOA er et attraktivt studiested med aktuelle og relevante utdanningstilbud, sier Nina Waaler (bildet),  prorektor for utdanning ved HiOA, i en pressemelding fra høgskolen.

Populære helsefag

Sykepleierutdanningene på HiOA har i år 30 prosent flere søkere sammenlignet med i fjor. Også andre helsefag er populære.

— Vi ser at helsefagene tiltrekker seg spesielt mange søkere i år. Helse og - omsorgsfeltet er et fagfelt med store forventninger til vekst og innovasjon i tiden fremover, og HiOA har de siste årene jobbet målrettet med å markedsføre og informere om denne viktige utdanningen, sier Waaler, og legger til:

— Den gode søkningen til sykepleierutdanningene er avgjørende for å rekruttere mange kompetente sykepleiere, og analyser viser at Norge trenger flere sykepleiere og helsearbeidere i årene fremover.

Fornøyd med søkertall i Bergen

— Samlet er Universitet i Bergen (UiB) svært tilfreds med søkertallene. Det er gledelig at vi kan tilby studier som støtter opp om endringer og nye kompetansebehov i samfunnet, sier Oddrun Samdal (bildet under), viserektor for utdanning ved UiB, i en pressemelding fra universitetet.

UiB noterer seg at trender fra fjoråret fortsetter, samtidig som det er flere søkere til nye fagområder og profesjonsstudier.

Sivilingeniører i havbruk

I pressemeldingen framhever UiB at de den siste tiden har samarbeidet med næringslivet i havbruk og oppdrett, og opprettet et nytt studieprogram.

Sivilingeniørutdanning i havbruk og sjømat viser seg å være attraktiv blant mange søkere. UiB er det eneste universitetet i Norge som har dette tilbudet. Det er i år 52 søkere til dette nye fagtilbudet som har 15 studieplasser.

— Det er gledelig at det nye studiet allerede har fanget studentenes interesse. Sannsynligheten for en økende interesse er også tilstede her, gitt fremtidsmulighetene i fagområdet, spår Oddrun Samdal.

Hun trekker også fram fornybar energi som et spennende område for UiB. Blant annet har  miljø- og ressursfag en økning på 50 prosent  og biologi øker med 25 prosent, sammenlignet med 2015.

— Vår satsing på forskning innen klima og hav gjør at vi kan tilby studieprogrammer som er høyst aktuelle. Norges vektlegging av det grønne skiftet er nok en viktig bidragsyter her, og vi antar at studentene stimuleres av å kunne bidra til utvikling av hvordan energi skal utvinnes i fremtiden, og hvordan vi best mulig kan ta vare på våre unike naturressurser, sier Samdal.

Bekymra for kjønnsubalanse på studiene

— Årets søkertall viser at det fortsatt er en svært skjev fordeling mellom kvinner og menn som søker seg til enkelte studieretninger, trekker leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Therese Eia Lerøen (bildet under) fram.

— Dette er dessverre ingen overraskelse. Norsk studentorganisasjon (NSO) frykter at denne utviklingen vil fortsette dersom regjeringen ikke tar dette på alvor, fortsetter hun og legger til:

— Det burde bekymre regjeringen at vi år etter år ser at søkertallene til enkelte studieretninger bygger opp under kjønnsubalansen som allerede finnes i dag. Vi opplever regjeringens innsats for å snu denne trenden som liten, sier leder av NSO, Therese Eia Lerøen.

1 av 5 søkere på helsefag er menn

Andelen kvinner som søker høyere utdanning er noe høyere enn menn, og det finnes derfor en naturlig overvekt av kvinner i høyere utdanning. Det bekymringsverdige er de store forskjeller blant annet i teknologifag der kun 1 av 4 søkere er kvinner, og i helsefag der kun drøyt 1 av 5 søkere er menn.

— Dette er i stor grad utdanninger hvor studentene går inn i et allerede skjevfordelt arbeidsmarked. Det må regjeringen ta på alvor. Det er et synlig behov for å finne årsakene til dette på hvert enkelt studium, og målrette tiltak deretter. Vi vil foreslå en slik utreding i revidert nasjonalbudsjett og oppfordrer regjeringen til å følge opp dette, fortsetter Lerøen.