Har laget sitt eget program for ansatte som vil ha opprykk

Høgskolen i Oslo og Akershus skal hyre inn konsulenter, blant annet for å utvikle opprykksprogram for sine faglige ansatte.

På Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) starter de opp et slikt mentorprogram 14. mars etter å ha utviklet erfaringer på ett av sine egne institutter. Krefter bak dette programmet reagerer på utlysningen.

Overrasket over utlysning

— Jeg er litt overrasket. Det er jo slike ting som dette vi bør være gode på selv, sier leder på Institutt for yrkesfaglærerutdanningen (YLU), Sidsel Øiestad Grande.

Førsteamanuensis Ursula Småland Goth (bildet under) har stått i spissen for arbeidet på YFL, og poengterer behovet for god faglig kunnskap når slike programmer skal utvikles:

— Slike programmer vil se forskjellig ut på de ulike fakultetene. De ansatte på sykepleie kan ha andre behov enn vi har på lærerutdanning når vi skal utdanne oss som forskere. Jeg tror fagpersonalet er godt i stand til å utvikle disse programmene selv og innenfor lavere økonomiske rammer enn det som er skissert i konsulentutlysningen, sier Småland Goth.

På vei mot å bli universitet

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil bli universitet. Et viktig element for ledelsen er å øke andelen med førstekompetanse, altså forskerutdanning og erfaring, blant de ansatte.

Derfor krever man at nyansatte nettopp skal ha førstekompetanse.

I tillegg ser ledelsen ved HiOA behovet for å oppgradere de som allerede er ansatt. I den forbindelse skal høgskoleledelsen knytte til seg leder-, organisasjons- og karrierekonsulenter for 9,5 millioner kroner.

— En del av dette er blant annet et karriereutviklingsprogram for faglige tilsatte, sier Tore Hansen, konstituert organisasjons- og virksomhetsdirektør ved høgskolen.

Les også: Det blir flere konsulenter med nye millionavtaler på HiOA

Starter opp eget mentorprogram

På Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) starter man opp et eget mentorprogram for opprykk 14. mars. Programmet skal vare i ett år, og så langt har 60 ansatte meldt seg på.

Det er dekan Knut Patrick Hanevik som har avsatt strategimidler på fakultetet til programmet, og programmet er utviklet av blant andre førsteamanuensis Ursula Småland Goth på utdanningen for  yrkesfaglærere . 

Hanevik er veldig fornøyd med responsen de ansatte har gitt på mentorprogrammet fakultet har satt opp.

— Når opp mot 60 ansatte melder seg på, viser det ikke bare at vi treffer med tilbudet, men at våre ansatte har et stort ønske om å utvikle seg og skaffe seg mer kompetanse. For meg er det like viktig å tenke på de ansatte som jeg har, som de nye ansatte jeg skal få, sier Hanevik, og legger til:

— Vi skal alle bli en del av et universitet, derfor må vi inkludere alle. Relativt sett viser det seg at det kan være like lønnsomt og effektivt å løfte dagens ansatte opp til førstekompetanse som å utelukkende fokusere på nyrekruttert førstekompetanse.

Glad for fakultetsprogram

Ursula Småland Goth er veldig takknemmelig for at dekan på LUI, Knut Patrick Hanevik, nå har tatt over ballen og at mentorprogrammet skal kjøres på fakultetsnivå med tilbud for ansatte på alle fakultets fire institutter.

— På yrkesfaglærerutdanningen har vi gjennomført et todelt prosjekt som inkluderer personlig veiledning samt foredrag og kurs. Under fellesmøtene har vi tatt opp problemstillinger som prosjektplanlegging, artikkelskriving, metodebruk - både kvalitativ og kvantitativ, skrivekurs med videre. Kursene har vært veldig populære og over halvparten av instituttets ansatte har møtt opp hver gang, forteller Småland Goth.

— Vi har altså i dag rundt 60 påmeldte og starter opp den 14. mars. Programmet vil pågå ett år, forteller Småland Goth, og legger til:

— Deretter kunne man kjøre et slikt ettårig program ved en senere anledning igjen. En slik kontinuitet vil få svært god uttelling, tror hun.

Har jobbet med opprykk siden 2009

Institutt for yrkesfaglærerutdanningen på HiOA ligger lavt på skalaen både for andel førstekompetanse og dermed også når man ser på publiseringspoeng per ansatt.

Siden 2009 har imidlertid instituttet jobbet systematisk på området, og de har funnet fram til metoder som gjør at de løfter seg opp i andeler. 

Sidsel Øiestad Grande forklarer utfordringene instituttet har:

— Vi skal utdanne lærere til yrkesfag i den videregående skolen. I tillegg til en god pedagogisk plattform må de både ha fagbrev og praksis fra yrket for å ha legitimitet. Dette setter ekstra krav til dem som skal utdanne disse yrkesfaglærerne, sier Grande, og legger til:

— Instituttets ansatte bør ha den samme yrkesfaglige bakgrunnen og i tillegg ha en relevant master. For å bli en god lærerutdanner, er det en forutsetning å kjenne læreryrket og yrkesfag i videregående skole godt. Slike medarbeidere er det mulig å rekruttere til instituttet, men doktorgrad eller annen førstekompetanse har de ikke.

Har bygd opp alternativ karrierevei

For å løse utfordringen, med både å rekruttere ansatte med sterk yrkesfaglig bakgrunn, og samtidig styrke førstekompetansen på instituttet har de på YLU bygd opp et program som de har hatt stor suksess med.

— Vi rekrutterer folk uten førstekompetanse, men vi bygger dem opp her hos oss slik at de ender opp med på ta doktorgrad. Da får vi det beste fra to verdener: De har med seg sterk yrkesfaglig bakgrunn og vi gir dem den utdanningen de trenger for også å bli gode forskere, sier Grande (bildet under).

Fram til nå har Grande og hennes instituttet sponset deler av sitt førstekompetanseprosjekt med strategimidler tildelt fra daværende Høgskolen i Akershus (HiAk) i 2009.

— En høgskolelektor har bare 25 prosent forskertid. Vi har tildelt alle som er tatt opp på et doktorgradsprogram ytterligere 25 prosent FoU-tid. Vi trodde de skulle klare å gjennomføre på 4 år, men det har vist seg at med halv forskertid trenger man 6 år for å bli ferdig, sier Grande, men legger stolt til:

—  Resultatene er nå synlige. Det viser seg at tre har tatt doktorgraden sin, og to har levert avhandling og venter på disputas. Det vil si at fem av seks ser ut til å gjennomføre doktorgradsløpet innenfor denne rammen.

Doktorgradene er avlagt ved UiO, NTNU og Roskilde Universitetscenter i Danmark.

Trenger mer penger

Instituttet har ikke økonomiske ressurser til å fortsette denne type tilrettelegging, men Grande poengterer at instituttet ser det som sin oppgave å legge til rette for at deres faglige tilsatte skal kunne oppnå opprykk. 

— Opprykksgruppen og mentorprogrammet vi har hatt det siste året skal jo nå implementeres for hele fakultetet, og det er flott. Interessen har vært stor på instituttet, og vi ser at den er stor på fakultetsnivå også, forteller Grande, men legger til:

— Jeg synes nok også det hadde vært bra om høgskolen også kunne sette av litt ekstra strategiske midler til den type prosjekter jeg har nevnt over, der ansatte som blir tatt opp i et doktorprogram uten å ha stipendiatstilling kan få litt mer forskertid. Vi beholder dem jo da i undervisning 50 prosent av tiden, og vi får en meget god kobling mellom undervisning og forskning, mener Grande.

Resultatene av YLUs arbeider er presentert for høgskoleledelsen, og Øiestad Grande føler at hun har blitt godt møtt av ledelsen.

— Jeg opplever at høgskoleledelsen har respekt for det faglige mangfold høgskolens ulike miljøer representerer, og dermed de ulike utfordringer de enkelte instituttene har. Så er jeg spent på hvordan veien videre blir tilrettelagt, sier hun.