Fortsatt opprør i Hong Kong

Etter en snau uke med fredelige studentdemonstrasjoner for økte demokratiske rettigheter i Hongkong, utartet protestene i helgen seg til en rekke voldelige sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrkene.

Dramatiske scener utspilte seg i sentrum av byen der politiet brukte tåregass mot demonstranter som rev ned barrierer og gjerder.

— Jeg tviler på at studentdemonstrasjonene i Hongkong blir en reprise av det som skjedde på Den himmelske freds plass i 1989, til det er de altfor splitta, men det har elementer i seg av det samme, sier dosent ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Helge Høivik (bildet under).

Høivik har i tillegg til jobben sin ved HiOA en professor 2-stilling ved China Open University i Beijing, samt at at han er rådgiver for en ny nasjonal komitè for forskning og utdanning innen elæring under utdanningsdepartementet i Kina. 

Uløst verkebyll

— Hongkong er en stor uløst verkebyll, men folk flest er ikke spesielt opptatt av dette. Heller ikke mine studenter i Beijing, sier Høivik, som har stor forståelse for Hongkong-studentenes krav. 

— Hongkong-spørsmålet er klønete håndtert, sier Høivik.

På kort sikt er han likevel mer bekymret over det som skjer i Xinjiangprovinsen i Kina. 

— Her ble en universitetsprofessor dømt til livsvarig fengsel etter at han stilte spørsmål ved Kinas politikk nettopp når det gjaldt krav om selvstendighet i de muslimske områdene i regionen, sier Høivik.

Trafikkaos, stengte butikker og barrikader satt opp av demonstranter preget Hongkong mandag. Myndighetene i byen sier de likevel har trukket politiet ut av gatene i sentrum.

Begrunnelsen er at demonstrasjonene med krav om demokratiske rettigheter skal ha begynt å avta. En talsmann for byregjeringen ber de gjenværende aktivistene om å forlate områdene hvor protestene har pågått.

Tåregass natt til mandag

Demonstrasjonene og gatekampene mellom politi og demokratiforkjempere fortsatte natt til mandag. Opprørspoliti brukte tåregass og kjeppjaget demonstranter som blokkerte en hovedvei tross advarsler om at de brøt loven.

– Hvis jeg ikke står imot i dag, vil jeg hate meg selv i framtida, sa drosjesjåføren Edward Yeung (55), som bannet mot politiet i fremste linje i en av demonstrasjonene.

80.000 mennesker har demonstrert med krav om demokratiske rettigheter i Hongkong i løpet av helgen, ifølge gruppene som har organisert protestene. Tallet er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Nedgang på børsen

Protester og sammenstøt førte til store problemer i morgenrushet, og flere utganger fra T-banen var stengt av barrikader. Mange butikker, skoler og banker holdt stengt, mens Hongkong-børsen opplyser at den vil fungere som normalt mandag.

Aksjekursene sank over 2 prosent til det laveste nivået på to og en halv måned da børsen åpnet.

På Taiwan tok demonstranter seg inn i resepsjonen til Hongkongs handelskontor i Taipei for å vise støtte til demokratiforkjemperne i Hongkong. Lederne for protesten i Taipei truet med å storme kontoret hvis ingen kom ut for høre kravene deres.

Over 40 skadd

Protestene i Hongkong startet for en uke siden, da studenter i byen boikottet all undervisning og tok til gatene med krav om flere demokratiske rettigheter. Etter en snau uke med fredelige studentdemonstrasjoner, utartet protestene i helgen til en rekke voldelig sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrkene.

Demonstrantene raser mot at myndighetene i Beijing i august bestemte at kandidater til 2017-valget må godkjennes av en nominasjonskomité i Beijing.

Så langt er 78 personer pågrepet, mens over 40 skal ha blitt behandlet for skader på sykehus. Arrangørene av protestene ba søndag folk om å trekke seg tilbake hvis politiet begynte å skyte gummikuler.

En av lederne for Occupy Central-bevegelsen, Benny Tai, sa han var stolt av at folk møtte opp for å kreve allmenn stemmerett, men at situasjonen var i ferd med å komme ut av kontroll. Han frykter at han vil bli strengt straffet for å ha vært med på å organisere demonstrasjonene.

Eksperter tror ikke på nytt 1989

Kina-ekspert Bjørnar Sverdrup-Thygeson ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier demonstrasjonene som pågår nå er de største og mest omfattende Kina har stått overfor siden massakren på Den himmelske freds plass i 1989. Han tror samtidig ikke de vil utvikle seg i samme fatale retning.

– Det er en forskjell i trusselen her. Demonstrasjonene på Tiananmen-plass skjedde midt i Kinas hjerte og var en potensiell trussel mot hele det kinesiske politiske systemet. Det er det ikke i Hongkong, som er en unntaksstat på flere måter, sier Sverdrup-Thygeson til NTB.

Professor i Kina-studier Mette Halskov Hansen ved Universitetet i Oslo (UiO) tror heller ikke på et nytt Tiananmen.

– Jeg tror ikke det er noen grunn til å begynne å sammenligne med det som skjedde der. Jeg tror dette kommer til å bli betydelig mer fredelig, og jeg tror det finnes et ganske sterkt ønske om å finne en kompromissløsning, sier hun til NTB.

– Kan eskalere

Sverdrup-Thygeson kaller samtidig situasjonen skummel og uoversiktlig.

– I den spente situasjonen man står i, er det alltid en fare for at ting kan eskalere. Det så man også i 1989. Demonstrasjonene muterte etter hvert til noe ganske annet enn det var i starten. Det ble en dynamikk av gjensidig radikalisering som til slutt ble løst på voldelig måte. Vi vet fra en rekke steder at dynamikken som oppstår mellom demonstrantene og sikkerhetsstyrkene er forferdelig vanskelig å kontrollere, påpeker han.

Sverdrup-Thygeson tror Hongkong-demonstrasjonene er svært vanskelige for ledelsen i Beijing.

– De treffer et veldig sårt punkt. En slik situasjon har ikke regimet stått overfor på 25 år. Samtidig er kommunistpartiet selvfølgelig redde for å få en situasjon i Hongkong med et aktivt demokrati som kan smitte over til Fastlands-Kina.

Splittet

Demokratiforkjempere i Hongkong har kjempet for økte rettigheter og allmenne valg i lang tid. I august svarte ledelsen i Beijing med å si ja til allmenne valg mot et krav om at Beijing måtte godkjenne hvem som kunne nomineres. Det fikk dråpen til å renne over, mener Sverdrup-Thygeson.

– Befolkningen ser på dette som det siste leddet i en lengre utvikling med økt Beijing-dominans i det politiske livet og press mot pressefrihet og andre rettigheter man har hatt som innbyggere av Hongkong, sier han.

Han minner samtidig om at befolkningen i Hongkong er delt i synet på fremtidig politisk organisering.

– Det er store grupper i Hongkong som har tette og gode forbindelser med Fastlands-Kina og som ikke ser seg tjent med det som foregår nå. Det er for enkelt å se på dette som en ren konflikt mellom Hongkong på den ene siden og Beijing på den andre. (©NTB)