Opprop fra norske forskere: Maner til solidaritet med indiske universiteter
Åpent brev. Norske forskere uttrykker «solidaritet med ansatte og studenter ved indiske universiteter» etter et voldelig angrep mot et universitet sist søndag. Det er grunn til å være bekymret for hva som kommer til å skje i tiden fremover, advarer professor Alf Gunvald Nilsen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Det er nå helt avgjørende at akademikere i Norge og internasjonalt står i solidaritet med indiske kolleger og indisk akademia. Med oppropet i dag føyer norske forskere seg inn i rekken av internasjonale akademikere som har tatt sterk avstand fra den uakseptable maktbruken overfor indiske universiteter.
Det skriver Alf Gunvald Nilsen i en kommentar til Khrono. Nilsen er i dag professor i sosiologi ved University of Pretoria i Sør-Afrika. Han har fulgt situasjonen for universitetene i India tett og er blant annet forfatter av boken «Dispossession and Resistance in India: The River and the Rage».
Fredag holdt han foredrag om situasjonen i India ved Senter for utvikling og miljø i Oslo.
Fredelig protester er blitt brutalt angrepet, og studenter har blitt utsatt for grov politivold på lesesaler og i biblioteker.
Alf Gunvald Nilsen
Oppropet han peker på er et åpent brev signert 77 studenter, ansatte og alumni ved norske akademiske institusjoner. Brevet kommer etter et voldelig angrep mot et universitet i New Dehli søndag 5. januar.
«Vi vil med dette uttrykke vår dype bekymring over angrepet som studenter og ansatte ved Jawaharlal Nehru University ble utsatt for», heter det i oppropet, som fredag ble publisert på asiapunkt.no.
Blant underskriverne er en rekke eksperter på India, deriblant Arild Engelsen Ruud og Kathinka Frøystad ved Universitetet i Oslo og Dag Erik Berg ved Høgskolen i Molde, som tidligere er intervjuet i Khrono om norske rektorers nei til deltakelse under en offisiell reise til India i februar.
Spilte død
Rundt 50 maskerte personer gikk forrige søndag til angrep på studenter og ansatte ved universitetet i New Dehli. Et trettitalls personer skal ha blitt skadet i angrepene.
Angrepet utløste omfattende protester over hele India.
En av dem som ble skadet er studentlederen Aishe Ghosh, som har ledet protestene ved universitetet mot den omstridte nye loven om statsborgerskap, Citizenship Amendment Act (CAA). Loven åpner for å gi indisk statsborgerskap til seks religiøse minoriteter fra tre naboland, men ikke til muslimer. Den nye loven ble godkjent i parlamentet i desember og har utløst store protester, blant annet ved universitetene.
Ifølge den britiske avisa The Guardian skal Ghosh ha trengt 16 sting for en dyp flenge i hodet etter angrepet. Ifølge studentlederen selv skal hun ha overlevd ved å spille død. Hun skal ha følt det som om hun ble lynsjet.
«Først vandaliserte de en bil som var parkert i nærheten, før de beleiret oss. Søsteren min klarte å flykte, men jeg og vennen ble fanget av mobben. Først slo de meg i hodet med en stang, før de sparket og slo meg», sier hun ifølge The Guardian.
Studenter ved universitetet hevdet etter angrepet at de til tross for maskene kunne identifisere flere fra en en høyreorientert studentorganisasjonen.
— Det er klart dokumentert at organisasjonen Akhil Bharatiya Vidhyarti Parishad (ABVP) spilte en sentral rolle i angrepet. Dette er studentorganisasjonen til den hindunasjonalistiske bevegelsen som det høyrekonservative regjeringspartiet BJP også er en del av, svarer Nilsen på spørsmål om hvor mye man egentlig vet om hvem som sto bak.
Drevet fram av studenter
I oppropet heter det at «angrepet føyer seg inn i et urovekkende mønster der flere universiteter har blitt utsatt for uakseptabel volds- og maktbruk, ikke minst Jamia Millia Islamia og Aligarh Muslim University».
Så hva betyr dette?
— Helt siden protestene mot Indias nye anti-muslimske statsborgerskapslovigivning begynte i midten av desember har indiske universiteter — og da spesielt muslimske universiteter som Jamia Millia Islamia i Delhi og Aligarh Muslim University i delstaten Uttar Pradesh — vært utsatt for brutal maktbruk fra myndighetene og politiets side. Fredelig protester er blitt brutalt angrepet, og studenter har blitt utsatt for grov politivold på lesesaler og i biblioteker, skriver Nilsen.
Det er ifølge professoren et resultat av at protestene mot den nye loven i stor grad er drevet fram av studenter:
— De har dermed havnet i sentrum for Modi-regimets utilbørlige og uakseptable maktbruk. Det er ingen tvil om at indiske universiteter nå er under sterkt press fra en regjering som stadig blir mer autoritær, og det er all grunn til å være bekymret for hva som kommer til å skje i tiden fremover.
— Sender ut et klart budskap
— Handler det utelukkende om den nye loven (CAA), eller er det også andre ting?
— Mest umiddelbart dreier dette som om CAA og protestene mot denne lovgivningen. Angrepene på universiteter, enten de gjennomføres av politiet, slik det skjedde på Jamia Millia Islamia og Aligarh Muslim University, eller av hindunasjonalistiske vigilantegrupper, slik det skjedde på JNU, sender ut et klart budskap om at ingen som velger å protestere er trygge, tvert i mot, de er fritt vilt.
Det er også et mer langsiktig aspekt her, legger han til:
— Modi-regimet, som har hatt klare autoritære tendenser fra det kom til makten i 2014, har lenge hatt indiske universiteter i krysshårene, gitt at dette er institusjoner som har fungert som arnested for opposisjon mot regjeringen. Dette så vi for eksempel i 2016, da det ble slått hardt ned på venstreorienterte studentaktivister ved JNU. Og studenter og akademikere ved indiske universiteter har de siste fem årene gjentatte ganger protestert mot det de mener er uakseptable innskrenkninger av akademisk frihet.
Etterlyser norske myndigheter
Etter søndagens angrep ble indisk politi kritisert for passivitet. I oppropet fra forskerne ved de norske institusjonene heter det at «det er ytterst bekymringsfullt at politiet tilsynelatende forholdt seg passive og endog deltok i angrepene».
De skriver videre at «vold og tvangsmakt hører ikke hjemme på universiteter, som skal være trygge og frie arenaer for læring, kritisk meningsutveksling, og demokratisk aktivitet».
Oppropet avsluttes med å uttrykke «solidaritet med ansatte og studenter ved indiske universiteter som har blitt utsatt for slik makt- og voldsbruk, og ber indiske myndigheter sikre at deres grunnlovfestede rett til å delta i fredelig politisk protest opprettholdes i den turbulente politiske perioden som det indiske demokratiet nå gjennomgår.»
Nilsen etterlyser også norske myndigheter, det har vært «en påfallende og uheldig stillhet» om protestene i India, mener han.
— På litt over tre uker har 31 mennesker blitt drept, og det har forekommet veldokumenterte menneskerettighetsbrudd. Faktisk har indiske myndigheter gått hardere til verks mot anti-CAA demonstranter enn det kinesiske myndigheter har gjort mot demokratitilhengere i Hong Kong. Jeg skjønner at det er vanskelig å kritisere myndighetene i et land der norske bedrifter skrev under en lang rekke samarbeidsavtaler for bare ett år siden, men i blant bør også denne regjeringen velge å la menneskerettigheter veie tyngre enn næringslivsinteresser, sier han.
