India-forsker om rektor-nei til India-tur: «Lite interesse for demokrati?»
Reise. Det er skuffende at universitetene ikke prioriterer India høyere, sier førsteamanuensis. Folk kan ingenting om Kina, og enda mindre om India, sier professor.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Her er et innblikk i hvordan de største norske universitetene prioriterer forskningssamarbeid med India. Stor delegasjon til Kina, men verdens største demokrati er ikke like interessant».
Dette skriver førsteamanuensis Dag Erik Berg ved Høgskolen i Molde på twitter etter at Khrono skrev at flere rektorer dropper en tur til India som høyere utdannings- og forskningsminister Iselin Nybø har invitert til i februar.
Mens 220 representanter fra sektoren var med da Nybø reiste til Kina våren 2018, er det langt færre som har meldt at de vil være med til India. Endelig frist for å melde seg på er fredag 10. januar.
Begge de to landene er en del av regjeringens Panorama-strategi for økt samarbeid innen høyere utdanning og forskning.
— Ikke tilfeldig
«Lite interesse for demokrati?» spør Berg på twitter.
— Dette er ikke tilfeldig, det inngår i en større helhet, utdyper han til Khrono.
Berg har forsket på indiske forhold i en årrekke, og skrev sin doktoravhandling om forholdene for dalitene i India ved Universitetet i Bergen. I fjor ga han også ut en bok ved Cambridge University Press om noe av det samme.
Dette er ikke tilfeldig, det inngår i en større helhet.
Dag Erik Berg
Han understreker at han ikke kjenner detaljene ved den kommende reisen til India, at rektorene ikke prioriterer å delta mener han likevel reflekterer en manglende prioritering av landet ved norske universiteter.
— India er et av de store landene det er viktig å forstå bedre for å forstå hvordan verden utvikler seg. Bare for å forstå betydningen av Kinas makt trenger en å forstå nabolandene. Derfor er det så leit at de som kan tenke langsiktig, universitetene, ikke prioriterer India bedre, sier han.
— La meg sette det på spissen, sier Berg og fortsetter:
— Om vi tenker forholdet mellom Kina og India kan vi si det sånn at demokratiet teller, men for forskningen er det pengene som gjelder.
«Interesserer dem ikke»
Berg er ikke den eneste som reagerer.
«Norske universitetsrektorer dyrker samarbeidet med Kinas partistyrte universiteter som gull. Da utdanningsminister Iselin Nybø i fjor dro til det forjettede land, fikk hun følge av 220 representanter for universitets- og høgskolesektoren. Alle var like oppglødde, og noen kvitterte med begeistrede, om enn naive, kommentarer da reisen var over. Men India, et demokratisk land, interesserer dem ikke.»
Her er et innblikk i hvordan de største norske universitetene prioriterer forskningssamarbeid med India. Stor delegasjon til Kina, men verdens største demokrati er ikke like interessant. @UiBrector_Olsen sender ingen på tur med statsråden til India. Lite interesse for demokrati? https://t.co/Jm9YM13MQi
— Dag Erik Berg (@DagErikBerg) January 7, 2020
Dét skriver forfatter og historiker Torbjørn Færøvik på facebook. Han skrev også et innlegg i Khrono i forbindelse med reisen til Kina i 2018. «Jeg er ikke motstander av akademisk samarbeid med Kina. I visse tilfeller kan det være riktig og nødvendig. Men jeg kan ikke se at Kina skal få den oppvartning regjeringen og akademia legger opp til», skrev han den gang.
Han mente også at det skjer på bekostning av noe når det akademiske Norge satser så sterkt på Kina. Han pekte blant annet på India. Færøvik møtte også Nybø til debatt om kritikken på Dagsnytt Atten.
Nå skriver han dette på facebook:
«Jeg mente at norske myndigheter og universiteter ga Kina en oppmerksomhet det ikke fortjente. Nybø gjorde da et nummer av at hun også ville besøke India, og at representanter for akademia ville bli med på turen. Men India interesserer dem ikke. Landet har 1,4 milliarder innbyggere, nesten like mange som i Kina. Indisk økonomi vokser raskt, og flere indiske universiteter er i toppklasse. De av oss som følger med i timen, vet at India er en høyteknologisk stormakt som vil prege verden i årene som kommer.»
Han legger til:
«Men det er ikke nok for våre universitetsfolk. Kina er så mye bedre.»
— Mangel på ressurser og interesse
Professor i Sør-Asiastudier ved Universitetet i Oslo, Arild Engelsen Ruud sier til Khrono at en kan se for seg høyere prioritering av India, men at det samtidig er gode grunner til at det ikke er så enkelt.
Ifølge Ruud, som også er forskningsleder ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, er det ikke lenger samme interessen for samarbeid med indiske institusjoner ved norske forskningsinstitusjoner som tidligere, og det er relativt få studenter som er interessert i det.
— Dette er prøvd over mange år, men det er ikke blitt så mye ut av det, sier han.
Problemet er samtidig ikke bare på norsk side, mener han, men også på indisk. Ifølge Ruud har de beste indiske institusjonene allerede samarbeid med britiske og amerikanske universiteter. Norge har kommet senere inn og må velge blant institusjoner som allerede har gode avtaler og ikke trenger flere, eller som ikke er på høyeste nivå.
— Det er store forskjeller på institusjonene, alle fungerer ikke godt, sier han og legger til:
Norske universitetsrektorer dyrker samarbeidet med Kinas partistyrte universiteter som gull.
Torbjørn Færøvik
— Det er en mangel på ressurser og interesse på begge sider.
Situasjonen er en annen for Kina. Der er det både mer ressurser og interesse, sier professoren. Selv har Ruud vært med «et-par-og-tyve år», som han selv sier. Han forteller at det har vært brukt ressurser og det har vært stor interesse for å styrke samarbeidet med India.
— Et av problemene på norsk side er at vi er litt fragmentert. Norske utenriksstasjoner, universiteter og bedrifter er ikke godt koordinert med en felles framstøt. Der er man sterkere i samarbeidet med Kina, sier han.
Ikke breddeuniversiteter
En annen grunn til at det er vanskelig med India er ifølge Ruud at universitetene der ikke er breddeuniversiteter, det kan være tunge innen humaniora og samfunnsfag, men svakere på de tekniske fagene. De er også ofte gode på noen felt og ikke på andre.
— Det er vanskelig å finne institusjoner som er brede nok, så du må spre deg. Da blir det vanskelig, sier han.
Ruud vil ikke kritisere dem som samarbeider med Kina på grunn av menneskerettighetssituasjonen. Han er samtidig klar på at Norge som nasjon trenger mer samarbeid med og kunnskap om India.
— Det er ikke bare verdens største demokrati, det er også en sjettedel av verden. Det er en gammel kultur og en betydelig geopolitisk aktør. Det er nødvendig for Norge som nasjon å ha kunnskap om India, i likhet med Kina, Japan og Midtøsten.
For Indias del er det vanskelig å sikre dette med dagens finansieringsmodell for universitetene, mener Ruud.
— Vi er så avhengig av studenttallene, så når studentene ikke er der har vi problem. Det er veldig kjedelig, sier han.
— Må besitte kunnskap
Det handler ikke om å utdanne folk som skal jobbe spesielt med India, sier han, men å sikre kunnskap om India hos folk som jobber i ulike deler av det norske samfunnet.
— Som nasjon må vi besitte kunnskap for å forstå det som skjer i India. I dag har vi en dyp og bred kunnskap om USA og amerikansk populærkultur. Folk har kunnskap om det amerikanske valgystemet, om Wounded Knee, thanksgiving og andre sider ved populærkulturen. Men de kan ingenting om Kina, og enda mindre om India.
Som nasjon må vi besitte kunnskap for å forstå det som skjer i India
Arild Engelsen Ruud
Det får konsekvenser, sier han, og viser til hvordan Telenor gikk på en smell i India.
— De bedriftene som drar til Kina har etterhvert fått noe grunnleggende kunnskap om hvordan Kina fungerer, det er ikke tilfelle når det gjelder India. Det er uheldig for oss som nasjon. Om vi ikke bare skal tenke på India som en tjenesteprodusent, men et marked for norske varer, må vi vite hvordan landet fungerer.
Andre land satser mye tyngre på India, sier han og viser til land som Tyskland og Storbritannia.
— EU satser stort på India, dels av geostrategiske grunner. De gjør det også langsiktig ved at de investerer i utdanningstilbud og ikke lar seg styre av studentenes eget valg.
Har forståelse
Alle er ikke like kritiske til at rektorene ikke reiser til India med Nybø.
— Mitt inntrykk er at det trykket norske myndigheter har på India og forskningssamarbeid går på teknofag og naturvitensskaplige fag for å skape forskningssamarbeid som skal komme næringslivet til gode.
Det sier professor Kathinka Frøystad ved Universitet i Oslo til Khrono om at rektorene ikke prioriterer å delta i delegasjonen som reiser til India sammen med Nybø.
— Jeg tolker det som at de mener at dette formålet best kan ivaretas gjennom andre strategier, sier hun.
Frøystad er sosialantropolog og forsker på blant annet indiske forhold.
— Jeg vet at noen kolleger leser dette som en nedprioritering og lav interesse for kunnskap om India og regionen, sier hun og legger til:
— Jeg er nok blant dem som ser på dette med forståelse.
— Trenger kanskje mer drahjelp
Frøystad sier det må skilles mellom den forskningen som står i sentrum for forskningssamarbeidet og annen forskning på det indiske samfunnet og indiske forhold. Det siste pågår uansett, sier hun.
— Det er spredt, men det pågår.
Prioritering av dette «gjøres ikke gjennom å invitere med seg toppfolk til India for å signere MoU-avtaler», sier hun. Frøystad er også usikker på om det er uttrykk for større interesse for Kina enn India. Det kan være mer utfordrende å inngå samarbeid i Kina enn i India, mener hun.
Jeg er nok blant dem som ser på dette med forståelse.
Kathinka Frøystad
— En trenger kanskje mer drahjelp i Kina enn i India, sier hun og viser til de politiske forholdene i Kina.
— Jeg leser dette som ulike strategier brukt for ulike land fordi utfordringene er forskjellige, mer enn jeg ser på det som en nedprioritering, sier hun.
Frøystad viser samtidig til at rektor Svein Stølen ved UiO sier til Khrono at de prioriterer Øst-Asia.
— Da snakker han jo om Kina, men jeg vet ikke hva han mener, om han mener at det er mer å hente der, eller at det trengs mer drahjelp for det samarbeidet.
— Oppfattes som et smalt felt
Dag Erik Berg ved Høgskolen i Molde etterlyser mer grunnforskning på feltet, som han mener er for dominert av anvendt forskning i dag.
— Det er manglende interesse innen samfunnsfagene til å involvere land utenfor Europa i grunnforskningen, grunnlaget for å innlemme India i grunnforskningen er dårlig. At den tyngste institusjonen vi har for grunnforskning velger å ikke prioritere en slik reise viser dette, sier han.
Mens Universitetet i Oslo har et etablert miljø som forsker på Sør-Asia har ikke Bergen klart å få til det samme, mener han.Berg sier han har en drømmejobb i Molde, med stor frihet, han serverer samtidig et hjertesukk over Universitetet i Bergen. Han hevder det ble erklært som et smalt felt da han skrev om India.
— Å skrive om verdens største demokrati oppfattes som et smalt felt i grunnforskningen, sier han.
Det er et paradoks at India ikke er et større tema for grunnforskningen, mener Berg.
— Det er skuffende at de største universitetene, som har store budsjetter, ikke prioriterer dette høyere, de burde ta et ekstra stort ansvar, sier han og legger til at situasjonen i India er vanskelig for øyeblikket.
— Akademikere og lærere trues, jeg har en kollega som har sittet i fengsel i løpet av perioden da jeg skrev boken min, andre føler seg truet. I den situasjonen er det ekstra dårlig av norske universiteter å være så tause overfor den akademiske friheten som er under hardt press i India.
