Opplevde utvekslings­mareritt: — Er spansklærer uten å kunne spansk. Det er feil og det er flaut

— Det OsloMet har sagt, har ikke stemt med virkeligheten, sier Tina Fossum, student på femårig grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn ved universitetet.

Fossum var på utveksling i Valencia i to semestre og kom hjem i juni i år.

Khrono har vært i kontakt med fire studenter som har vært på utveksling ved Universitetet i Valencia de siste årene. De forteller om opphold hvor de må sitte timevis i forelesninger uten å forstå språket, hvor de blir skjelt ut foran medstudenter, og om å stadig vekk be OsloMet om hjelp — uten å få det.

Hanna Riise går året under Fossum og var skeptisk til å dra på utveksling etter å ha hørt hvordan det opplevdes for henne. OsloMet berolighet henne med at de hadde endret på fagene, og hun valgte å dra.

Etter en måned droppet hun ut. Nå må hun vente i ett år før hun kan fortsette utdanningen.

— Jeg tror ikke de vet hva de sender oss til, sier hun.

Forskningsbasert utvekslingsopplegg

OsloMet ønsker ikke å stille til intervju for å svare på kritikken, men studieleder for fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Ranveig Heide Jørgensen, svarer på noen av spørsmålene våre på e-post.

Hun skriver at opplegget i Valencia ble diskutert og utviklet gjennom en lengre prosjektperiode, blant annet med møter på Universitetet i Valencia. 

Videre opplyser hun at de har forsket på både lærerstudenter på utveksling og norske språklærere på videreutdanning, og dette har vist at bruk av språket i autentiske omgivelser og opphold i Spania har vært avgjørende for språklæringen.

Trangsynt

I forkant av utvekslingsoppholdet ble studentene fortalt at tidligere studenter har elsket Valencia, og at studiet er perfekt for den som vil bli spansklærer.

— De sa at alle andre likte oppholdet så godt og at de ikke har fått noe negativ feedback, sier Riise.

Etter at hun kom til Valencia, skjønte hun hvorfor tidligere studenter hadde advart henne.

Hun kunne lite spansk på forhånd, og forsto lite av undervisningen. Hun var meldt opp til feil fag, syntes hun fikk lite informasjon og følte seg uønsket av spanske medstudenter og forelesere. Da hun bestemte seg for å reise hjem igjen, skal OsloMet ha sagt at hun kanskje var for trangsynt og ikke prøvde hardt nok.

— De sa at de trodde jeg hadde snakket for mye med Tina.

— Mareritt

— Vi har blitt lovet en drøm, men bare fått et mareritt, sier Aleksandra María Cruz, som var i Valencia i ett semester.

Hun ville egentlig ta utvekslingen sin i Madrid, men følte hun ble overtalt til å velge Valencia.

Cruz går grunnskoleutdanning for trinn 1 til 7 og har derfor i utgangspunktet ikke fremmedspråk som en del av utdanningen. Likevel ble hun fortalt at Valencia var den beste muligheten for henne.

— Det føles ille å være prøvekanin for et utvekslingsopphold som skulle vært tilrettelagt for meg, sier hun.

Verken Cruz eller Fossum mener de er kvalifiserte til å være spansklærere etter året i Spania. Fossum har på eget initiativ begynt på spanskfag Universitetet i Oslo parallelt med lærerutdanningen på OsloMet for å forbedre spansken sin. Også Cruz har tenkt å ta fag ved et annet universitet for å lære seg bedre spansk.

— Selv om jeg har nok poeng til å bli spansklærer, kommer jeg aldri til å gå inn i et klasserom og lære bort spansk med den kunnskapen jeg har nå. Jeg er en spansklærer uten å kunne spansk. Det er feil og det er flaut, sier Cruz.

Hun forteller at de eneste spanskkunnskapene hun sitter igjen med etter semesteret, er etter et språkkurs hun tok på eget initiativ.

OsloMet har ikke svart på Khronos spørsmål om hva de mener om at studentene ikke føler seg kvalifiserte som spansklærere etter oppholdet.

Ingen språkkrav

Studentene mener OsloMet ikke kvalitetssikret løpet deres eller forsikret seg om at det faglige innholdet er bra nok. Det var ingen fag om hvordan man lærer bort spansk, men en rekke fag som de mener er irrelevante for utdanningen.

— Dette er en jobb de skulle ha gjort før vi kom hit. De kan ikke bare godkjenne et fag før de vet hva de godkjenner, sier Fossum.

Det var ifølge studentene ingen krav til språkferdigheter for studentene som ble sendt til Valencia, kun anbefalinger fra OsloMet om å ha hatt spanskfag på videregående. Ifølge nettsidene til Universitetet i Valencia er det et krav å være på C1-nivå i alle fagene. C1-nivå anses som avansert språk, og er nivået under det høyeste språknivået man kan oppnå.

OsloMet svarer at det ikke er et krav for utvekslingsstudentene å kunne spansk på C1-nivå.

Studentene begynte utvekslingen med et språkkurs på en måned. OsloMet mente at de kom til å lære spansk gjennom å lytte og snakke med de spanske.

I tillegg var flere obligatoriske fag på valenciansk (katalansk), et helt annet språk. OsloMet forsikret de norske studentene om at fagene skulle bli oversatt og tilrettelagt for dem.

Cruz og Fossum synes ikke det har holdt mål.

— Halvparten av fagene er på valenciansk. Det er jo et språk vi ikke kan. Vi må bare sitte der i flere timer, forteller Fossum.

På spørsmål om OsloMet var klar over dette, svarer Ranveig Heide Jørgensen at undervisningen ikke skal foregå på valenciansk. Videre sier hun at det vil være naturlig at en del av kommunikasjonen vil foregå på valenciansk, i hvert fall mellom studenter.

Dårlig miljø

Det er ikke kun det faglige innholdet studentene reagerer på. De forteller om holdninger fra medstudenter og professorer de ikke var forberedt på.

Fossum forteller om hendelser hvor norske studenter er blitt kjeftet på og stilt til veggs foran andre elever i forelesninger. En foreleser sa til henne at hun kanskje burde droppe ut av studiet fordi hun hadde så mye fravær. Da hadde hun vært borte med sykemelding i en uke.

Cruz sier at hun følte seg uønsket blant medstudentene, som en byrde.

— De lo av oss om vi sa feil. Det var helt jævlig.

— Det var ingen som kom og hilste på oss, de kalte oss bare los extranjeros, utlendingene.

Oppfølging

Tina Fossum har ved flere anledninger sendt klager til OsloMet om opplegget på utvekslingen. Hun er misfornøyd med hvordan hun har blitt møtt, og synes  oppfølgingen i ettertid har vært dårlig.

OsloMet mener derimot at de hyppig har fulgt opp studentene som selv har tatt kontakt. Jørgensen skriver at studentene har hatt hyppig korrespondanse med internasjonalt team ved OsloMet, og at problemstillingene har blitt fulgt opp med Universitetet i Valencia.

Jenny Jæger, som var i Valencia året før Fossum og Cruz, synes oppfølging fra OsloMet under oppholdet var nærmest ikke-eksisterende. Evalueringsmøtet som skulle skje etter endt opphold, fant aldri sted. Ifølge Jæger ble det utsatt gang på gang, til hun til slutt tenkte at det nok ikke kom til å bli noe av.

Heller ikke Cruz har hatt evalueringsmøtet studentene skal ha etter endt opphold. OsloMet foreslo et tidspunkt for et avsluttende møte om utvekslingen mens hun ennå var i Valencia. Et nytt møtetidspunkt ble aldri satt opp.

— Jeg orker nesten ikke snakke med dem fordi jeg blir så sint, men jeg skulle ønske at de tok kontakt etter skolestart igjen for å se at de tok erfaringene våre på alvor, sier Cruz.

Ønsker beklagelse

Det eneste Fossum ønsker nå, er at flere ikke må gjennom den samme opplevelsen hun hadde — og en beklagelse fra OsloMet.

— Jeg synes det har vært så dritt at jeg ikke unner noen å havne i denne situasjonen. Spesielt at de ikke kan legge det fram som helt perfekt, når det bare er et stort slit, sier hun.