Hvorfor vedta tiltak som allerede er igangsatt?

I Khrono 15.mai hevder Arbeiderpartiets Martin Henriksen at Stortinget må inn og diskutere open access og pensum for at det skal skje noe. Som så mange ganger tidligere denne perioden, vil Ap ha vedtak i Stortinget på tiltak som allerede er i gang.

Regjeringen har fra 22.8.2017 fastsatt nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Retningslinjene innebærer at at alle vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning som hovedregel skal gjøres åpent tilgjengelig og at alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv. Når nødvendig infrastruktur er kommet på plass, vil deponering bli en forutsetning for at artikkelen telles med i den resultatbaserte finansieringen.

UH-sektoren er godt i gang med dette arbeidet, og flere har etablert egne viten- /forskningsarkiv. Men her må alle institusjonene ta dette på alvor, og sette fart på den åpne publiseringen.

Vitenskapelig publisering er internasjonal, og vi må se våre mål i forhold til målene i andre land, og ikke minst EU, som i mai 2016 vedtok en målsetting om full åpen tilgang innen 2020. Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelig.

At Forskningsrådet nå signerer DORA-erklæringen, som innebærer at fageksperter for fremtiden skal vurdere kvaliteten på forskning, og ikke legge vekt på hvilken kanal resultater er publisert i, er et skritt i riktig retning. Så får vi sørge for å forene dagens og fremtidens politikk for vurdering av forskning og forskningsarbeider, som Røttingen etterlyser i Khrono 18.mai.

Det er ingen uenighet innad i Høyre om hvorvidt vi skal øke digitaliseringen i UH-sektoren, som Henriksen hevder. I årets landsmøte gjorde vi følgende vedtak angående fritt tilgjengelig læringsmateriell:

• Stimulere universiteter og høyskoler til å legge læringsmateriell fritt tilgjengelig på nett. Målet er å gjøre all undervisning på offentlige institusjoner digitalt tilgjengelig innen 2025.

Det jeg derimot tok til orde for i Khrono tidligere, er at det er ikke sikkert at all undervisning som gjennomføres i dag, med hell kan legges ut åpent tilgjengelig som den er. Vi må ha flere tanker i hodet på en gang. Som jeg tidligere har nevnt, må vi også legge om undervisningen, og tilby studentene andre former for undervisning, som flipped classroom- metoden eller annet. Bedre undervisningskvalietet må hele tiden være førende.

Nå er det en knapp måned siden vårt landsmøte, så Henriksen kan jo ha litt is i magen og vente til dette arbeidet konkretiseres. Men en ting er sikkert, vi trenger ikke et Stortingsvedtak for å sette i gang, det har vi allerede gjort. Så la oss heller bruke kreftene på å bringe norsk utdannings- og forskningspolitikk fremover, heller enn å presse frem symbolvedtak på arbeid som allerede er igangsatt.