Ønsker seg forskertid for ledere

Laurence Habib er født og oppvokst i Marseille i Frankrike. Under en studieperiode i London traff hun sin framtidige norske mann. Dette førte henne til Norge, og hun har aldri angret på valg av nytt hjemland.

— Jeg trives fantastisk godt i Norge. Det tok mange år før jeg tok ski på beina. Det skjedde faktisk første gang i fjor vinter. Men jeg trives med både klima, folk og arbeidsmiljø. Besøk i hjemland har vist meg et langt tøffere arbeidsklima enn det vi har i Norge, jeg har aldri angret på at jeg valgte meg dette landet langt mot nord, sier Habib.

Egentlig en tilfeldighet

Habib har lang datautdanning, men det var egentlig en tilfeldighet at hun valgte seg dette faget. Som økonomistudent førte veien henne til London School of Economics.

Habib stolte ikke helt på sine engelskkunnslaper og valgte tilleggsfag der hun regnet med at hun ikke behøvde å skrive så mye engelsk, deriblant informasjonsteknologi. Og da var det gjort.

— Jeg ble veldig fascinert av faget og menneskene som jobbet med dette faget, og valgte å gå videre på nettopp studier i informasjonsteknologi, forteller Habib.

Hun forteller at hun møtte et veldig inkluderende fagmiljø med kreative mennesker som ikke bare setter pris på at folk har egne ideer og teorier, men hvor det er et krav og ønske om at du nettopp har det.

Master tok hun i analyse, design og styring av informasjonssystemer. Doktorgraden sin har hun i informasjonssystemer. 

Lengtet til akademia

Da Habib kom til Norge fikk hun raskt jobb som konsulent i Agresso, men hun lengtet hele tiden tilbake til det akademiske miljøet. Et mellomsteg var jobb på Norsk Regnesentral, men etter to år som forsker der, søkte hun seg til den daværende Høgskolen i Oslo. Der har hun vært i snart 11 år.

— Jeg trives veldig godt i et miljø hvor man både driver med forskning og undervisning, sier Habib, som fikk jobben som leder på Institutt for informasjonsteknologi i 2011.

— Du sitter i en åremålsstilling, og har snaue to år igjen. Vil du søke stillingen ved neste utlysning?

— Svaret per i dag er ja. Jeg trives godt som leder og føler fremdeles at jeg har mye ugjort. Det er spennende å utvikle et institutt innenfor et fagområde som er i en slik rivende utvikling som våre fag er, sier Habib.

— Du omtales som en raus leder som gir dine ansatte en stor grad av handlingsrom?

— Det er hyggelig å høre. Jeg er opptatt av at mennesker jobber best med de arbeidsoppgaver og prosjekter de selv er motivert for å gjøre. Samtidig så må jeg som leder sørge for at vi ikke sprer oss på for mange felter og prosjekter. Handlingsfrihet er bra, men det må skje innenfor visse rammer, sier Habib.

Forskningstid som leder

Jobben som instituttleder for informasjonsteknologi tar 100 prosent av arbeidstiden hennes, med faglige administrative. Likevel fortsetter hun å forske, men det skjer på fritiden, i helger og kvelder.

— Jeg tror det hadde vært et bra trekk å legge forskningstid inn i lederstillingene våre. Da tror jeg rekrutteringen til disse stillingene hadde blir enda bedre, sier hun.

Habibs ønske er at det legges inn 20 prosent forskningstid i lederjobben.

— Da kunne man stenge døra og lukke epostkassen en dag i uka og konsentrere seg om forskning. Jeg tror man vil oppnå mye med et slikt grep. Du får gladere ledere som er bedre oppdatert på sine fagområder, og dermed bedre i stand til å lede sine ansatte, sier Habib.

I tillegg til gladere ledere, tror hun også at for eksempel instituttlederjobbene ville bli langt mer attraktive med innlagt mulighet til å forske.

Dysleksi og IKT i utdanning

— Hva forsker du på i fritiden din?

— Jeg forsker på flere ulike temaer sammen med andre forskere. Bruk av IKT i utdanning er ett område jeg har sett på lenge. Vi har mest fokus på høyere utdanning, men har også sett litt på grunnskolen, forteller Habib.

Bruk av data for personer med dysleksi er et annet fagområde Habib engasjerer seg.

— Det er svært spennende å se om og hvordan informasjonsteknologi kan hjelpe til å bryte ned barrierer for mennesker, forklarer Habib. I tillegg trekker hun fram et prosjekt der de ser på om og eventuelt hvordan metoder brukt når datasystemer skal bygges kan overføres og brukes på helt andre fagområder, for eksempel estetiske fag.

Mellom barken og veden

— Som instituttleder sitter du mellom barken og veden. Er det tøffe tak innimellom?

— Jeg kan ikke si jeg opplever mange tunge dager på mitt institutt, men jeg er veldig glad vi har et eget forum for instituttlederne. Her sitter kun instituttledere og prorektor for utdanning, Olgunn Ransedokken, som representant for ledelsen, i tillegg til en koordinator fra HR sentralt. 

Habib forteller at forumet gjør det mulig å diskutere vanskelige utfordringer i hverdag, man får tips og innspill fra andre som er i samme situasjon som man selv, og man utvikler seg som leder.

— Jeg er i en heldig situasjon og leder et institutt med relativt god økonomi. Andre har det langt tøffere enn meg, og må oftere si nei til sine ansatte, mener Habib.

Mer stryk og mindre studiepoeng

Insitutt for informasjonsteknologi er blant instituttene som hadde størst nedgang i produksjon av studiepoeng i 2013 sammenlignet med året før. 

— Hvorfor har studentene dine blitt mindre effektive?

— Disse gjennomsnittstallene kan være misvisende. De inneholder blant annet tall fra et nytt masterprogram der de fleste studentene startet i august og har derfor kun hatt tid til å produsere halvparten av poengene som normalt produseres i løpet av et helt år. Vi har også hatt en del underrapportering blant annet fordi sensuren til et emne ble forsinket, forklarer Habib.  

Hun legger til at det er riktig at noen emner har hatt usedvanlig mye stryk i fjor, blant annet faget som heter Matematikk 1000. Stryk påvirker studiepoengtallene direkte. 

— I dette mattefaget vet vi ikke helt hva som er årsakene til mer stryk. En hypotese er at den nye rammeplan for ingeniørstudiene, som krever at flere temaer dekkes i matematikk, har gjort studiet mer krevende. Det er imidlertid satt i gang en arbeidsgruppe på tvers av ingeniørutdanningene som blant annet skal foreslå alternative undervisningsopplegg for å redusere strykprosenten i matematikk. 

Matematikk gir hodebry

Habibs institutt har også totalt sett en relativt høy strykandel, og den økte fra 13,7 i 2012 til 15,4 i 2013.

— Hva er det studentene dine sliter mest med?

— Det varierer veldig, men det er generelt mange som sliter med matte, i hvert fall i det første studieåret. Det er også vanlig at det tar litt tid før alle har «knekket koden» i programmeringsfagene. Vi ser at studenter på de studieprogrammene der vi ikke har spesielle krav til realfagskompetanse i utgangspunktet har større utfordringer med en del av fagene våre, enn ved de studieprogrammene der det er klare krav til realfagskompetanse ved opptaket, sier Habib.

Hun legger til at det nødvendigvis ikke er negativt for en skole å ha en viss strykprosent.

— Strykprosenten kan også fortelle verden utenfor at vi stiller høye krav til våre studenter, og vi står for disse kravene når det kommer til eksamen og sensur av denne, sier Habib.

Hun legger til at de vet at mange i næringslivet snarere vurderer en viss strykprosent som et kvalitetstegn.

— De vurderer det slik at de studentene som klarer seg har god kvalitet, sier hun.