Ønsker en felles kanal for formidling

Produksjonen og offentliggjøringen av filmsnutter er mye større enn før, også i universitet- og høgskolesektoren. Men hvordan lagres filmene? Trolig er svaret noe i retning av «rundt omkring».

— Det har ikke vært noe godt system for det. Noe ligger på Vimeo, noe på YouTube, noe på private datamaskiner. Det finnes også historisk materiale på alle institusjonene som ikke er digitalisert enda.

Det sier Mathilde Holm. Hun er programdirektør for digitalisering ved Universitetet i Bergen (UiB) og leder styringsgruppen for det som har fått arbeidstittelen «Ny kunnskapskanal». Sammen med Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NTNU og Høgskulen på Vestlandet jobber UiB nå med å finne en felles måte å lagre og dele audiovisuelt innhold på.

Lagring og publisering

Tidligere viste institusjonene en del program gjennom NRK Kunnskapskanalen. Kanalen finnes fremdeles, men har ikke så stor sendeflate som tidligere. I tillegg produseres det mer film enn før, blant annet gjennom at mange som underviser bruker video som en del av undervisningen. Dette er bakgrunnen for at sektoren nå selv har gått i gang med å finne felles løsninger.

I et brev sendt fra UiB-ledelsen til styringsgruppen heter det at «med prosjektet «Ny kunnskapskanal» ønsker partnerne UiB, UiT, NTNU, HVL, UiS og UiO å finne felles løsninger som både ivaretar institusjonenes ansvar for åpen formidling, bevarer et eierskap og en kontroll på eget materiale og som samtidig gir gode muligheter for distribusjonssamarbeid med ulike partnere». Målet er å finne felles løsninger for lagring, avlevering, publisering og tilgjengeliggjøring av audiovisuelle produksjoner fra UH-sektoren og å etablere en digital delingsarena som kan formidle til samfunnet rundt og dele til andre kanaler.

— Dersom man for eksempel er lærer i den videregående skolen skal man kunne gå inn hit og finne materiale man kan bruke, både film og forelesninger, illustrerer Holm.

Sektorens Netflix

Selv om prosjektet har fått tittelen «kunnskapskanal», understreker Holm at det ikke vil være snakk om en redaksjonelt styrt kringkaster.

— Tenk heller på det som en slags Netflix for sektoren, sier hun.

Det er først og fremst snakk om å finne gode løsninger for lagring, gjenfinning og publisering av eget materiale. I dag eksisterer ikke felles løsninger. Prosjektet er opptatt av at sektoren skal eie det de selv produserer.

— Vi har opplevd å bli sensurert av Youtubes algoritmer, på feilaktig grunnlag. Vi skal ikke slutte med å dele filmsnutter i sosiale media, men det er viktig å eie sine egne data. Å finne tilbake til det man har lastet opp i sosiale media er heller ikke bare enkelt, sier hun.

Skybasert

Hvordan lyd og levende bilder kan lagres og tilrettelegges for bruk er man allerede i gang med å komme med forslag til løsninger på.

— De ulike institusjonene har fått ansvar for hver sin del av prosjektet, og vi ser blant annet på forslag til strømmeløsning og på hvilket innhold man skal publisere gjennom en slik kanal, sier Kjell Øvre Helland.

Han er leder for læringslaben ved UiB og leder forprosjektet.

Løsningen man velger, kommer til å være skybasert. Øvre Helland sier at de tekniske løsningene ikke kommer til å bli veldig dyre. Men den løsningen man lander på, må fylles med innhold.

— Institusjonene må ha lyst til å bruke den. Det som koster penger er utvikling og å tilrettelegge for bruk, sier Øvre Helland.

De seks institusjonene som sitter i styringsgruppen var de seks som særlig benyttet NRKs kunnskapskanal for å både vise og lagre innhold. Men Holm vil gjerne ha de andre med.

— Vi ser for oss dette som en nasjonal tjeneste, og mener dette er noe som kan brukes av både utdanningsinstitusjonene og forskningssektoren. Vi har dialog med Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning), Forskningsrådet og Nasjonalbiblioteket, og møter stor interesse, sier Holm.

Dialog med departementet

Også statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet er interessert i prosjektet. Hun forteller til Khrono at hun hadde et møte med representanter for prosjektet i fjor høst.

— Det er bra at akademia utvikler nye initiativ, sier Borsch.

Hun er også opptatt av at man skal eie sitt eget materiale.

— Det er en prinsipiell debatt. Men med en slik kanal vil informasjonen komme fra kilder som man vet er offentlige. Kunnskapen er under press, og det er mange kilder man ikke kan stole på, sier Borsch.

— Som sektor bør vi være opptatt av formidling, åpen publisering og av å ta eierskap til egne data. For oss ved Universitet i Bergen er dette et prosjekt som tar disse tingene på alvor, og som både handler om å ta vare på store historiske verdier og å skape en plattform for fremtidige innovasjoner i formidlingsarbeidet til UH-sektoren.

Det skriver UiBs viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, i en epost til Khrono.

Vil gjerne ha en søknad

Universitetet i Oslo valgte å tre ut av styringsgruppen rett før jul fordi de ikke kunne forplikte seg til avse ressurser til prosjektarbeidet. Holm opplyser at det fremdeles er dialog med UiO.

— Borsch, hvordan bør finansieringen av en slik felles kanal være?

— Jeg var tydelig på to ting da jeg var med på møte om prosjektet: Det er viktig at institusjonene diskuterer finansiering seg i mellom. Men det er også fullt mulig å sende en søknad om finansiering til departementet. Jeg kan selvsagt ikke love noe, men det er ofte slik at man stiller sterkt dersom flere søker sammen, sier statssekretæren.

OsloMet har

— Alle er velkommen til å bruke FilMet inntil en nasjonal kanal kommer på plass, skriver Lars Egeland i et debattinnlegg.

Egeland er bibliotekdirektør ved OsloMet - som allerede har sitt eget filmarkiv.

(Saken er oppdatert 17.januar kl 19:08 med lenke til Egelands debattinnlegg og med noen presiseringer om Kunnskapspanalen)