Ønsker egne sensurregler for nasjonale eksamener

I desember gjennomføres det nasjonale deleksamener innenfor tre fagområder. Da tar alle studenter i hele Norge samme eksamen i henholdsvis sykepleie, matematikk for grunnskolelærerutdanningen og i år også i barnevernsfaglige masterutdanninger.

På denne ukens styremøter rundt omkring er et av temaene et ønske om utsatt sensurfrist på disse. Dette er noe som kommer opp hvert år, fordi de som organiserer dette mener regelverket om maks tre uker på å sensurere ikke er tilpasset nasjonal eksamen.

— Tanken er at disse nasjonale eksamenene gir en enhetlig og felles måte å måle studentenes kunnskap på, og at det gir økt tillit til utdanningene i samfunnet, og sammenlignbar informasjon om studentenes kunnskapsnivå på tvers av studiesteder, sier Helen Bråten, prosjektleder i nasjonal deleksamen i Nasjonalt organ for kvalitet utdanningen (Nokut).

Det er også et poeng at fagmiljøene får mulighet til å sammenligne seg med hverandre, ha erfaringsdeling og et nasjonalt faglig fellesskap og bli bedre på vurderinger, ifølge Bråten.

Retter blindt

— Dere ender opp med å be om utsettelse av sensurfristen hvert år. Er det ikke mulig å organisere eksamenen på et annet tidspunkt eller legge dette opp på en bedre måte?

— Det er litt mer komplisert med nasjonale eksamener enn andre eksamener, med tanke på koordinering og gjennomføring. Det er så mange institusjoner som involveres, så mye logistikk som må på plass, så mange ledd og så mange aktører, sier Helen Bråten.

Hun trekker fram sykepleie som et eksempel.

— Det er 13 institusjoner og 30 studiesteder. Når studentene har tatt eksamen er det i hvert fall 30 eksamenskontorer som skal gjøre ting og sende eksamenene til Nokut.

Før koronapandemien ble alt gjort på papir. I år skal eksamenene for første gang gjennomføres digitalt.

— Vi har et nasjonalt sensorkorps som retter blindt. De retter først individuelt og så i par, med en sensor fra en annen institusjon og i sensorgrupper. Så er det et nasjonalt sensurmøte, der sensorveiledning blir diskutert. Det gjøres også testteoretiske analyser for å vurdere vanskelighetsgraden til eksamenen, sett i lys av tidligere eksamener. Vi jobber systematisk for at den nasjonale eksamenen skal være kvalitetssikret i alle ledd.

En intrikat prosess

Bråten forteller at hele 6000 sykepleierbesvarelser skal sensureres, og siden alle besvarelser rettes av to blir det 12000 besvarelser som skal fordeles til 100 sensorer.

— Det handler ikke om tidsfrister, men logistikk og antall aktører. Når besvarelsene er samlet inn, må vi også fordele til eksamenskontorene lokalt, og så tilbake til studentene. Det er noe med alle stegene i disse prosessene som binder opp tiden og gjør at den lovfestede fristen på tre uker blir vel kort, sier hun.

Dette er noe Nokut har meldt inn i lovhøringen om Universitets- og høyskoleloven. De foreslår at det tas inn en setning om at departementet kan gi generell dispensasjon for sensurfrist ved nasjonale deleksamener.

— Det finnes ikke et eget regelverk for nasjonale eksamener. Det skulle vi gjerne hatt, for å slippe å be om utsatt sensurfrist hver gang. Vi jobber også parallelt med digitalisering, som forhåpentligvis vil effektivisere prosessen, sier hun.

— Hva skjer hvis noen stryker på disse eksamenene?

— Da kan de gå opp til konte-eksamen (kontinuasjonseksamen journ.anm.) kort tid etter. Det er også mulig å klage, sier hun.

les også:

Nesten en fjerdedel strøk i matematikk