Omstridte formuleringer tatt bort fra kriseforskrift

Kriseforskriften som satte universitets- og høgskoleloven til side er endret. Nå er det uklart hva som gjelder, mener jussprofessor.

Forskriftene som satte lover og forskrifter på utdanningsfeltet til side ble stoppet av Stortinget. Nå er forskriftene endret.
Forskriftene som satte lover og forskrifter på utdanningsfeltet til side ble stoppet av Stortinget. Nå er forskriftene endret.
Publisert Oppdatert

(Saken er oppdatert 2/4 kl 10.15 med kommentarer fra Kunnskapsdepartementet og statsråd Asheim)

Nye endrede forskrifter på utdanningsfeltet ble fastsatt av Kongen i statsråd 1. april og oversendt Stortinget for godkjenning.

Det skjer etter at representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet de grønne og Rødt stoppet formuleringer om at lover på feltet kun gjelder «så langt de er mulige å følge». Disse formuleringene ville gitt en blankofullmakt til å fravike loven, slik jussdekan Karl Harald Søvig formulerte det i Khrono.

Fakta

Koronaloven

  • Lørdag 21. mars ble koronaloven enstemmig vedtatt av Stortinget. Lovvedtaket ble bifalt ved andregangsbehandlingen tirsdag 24. mars.
  • Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven) sier at Kongen (regjeringen) kan utfylle, supplere eller fravike en rekke lover så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål.
  • Begrunnelsen for lovforslaget fra regjeringen var at det ikke er tid til å følge Grunnlovens bestemmelser for lovvedtak i den krisen Norge befinner seg i som følge av koronapandemien.
  • Koronaloven trådte i kraft 27. mars.

Kilde: stortinget.no

Kriseforskriftene gjaldt universitets- og høgskoleloven med forskrifter, men også lovgivningen om fagskoler, grunnskoleopplæring og videregående opplæring og lovgivningen om opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

I alle disse midlertidige forskriftene er formuleringer om at lov og forskrifter gjelder «så langt de er mulige å følge» nå fjernet.

Regjeringen vedtok ikke nye bestemmelser, men fjernet bare bestemmelsen som Stortinget sa nei til. Ifølge koronaloven holder det at minst en tredjedel av representantene i Stortinget sier nei til slike midlertidige kriseforskrifter.

Vil ha dialog med sektoren

Fra Kunnskapsdepartementet får Khrono opplyst at det nå skal vurderes om departementet skal foreslå nye formuleringer i forskriftene.

— Det må vi komme tilbake til. I første omgang vil vi vurdere det. For universitets- og høyskolesektoren kan det være nok å gjøre endringer i forskrifter som departementet kan endre selv. Dette vil vi ha dialog med sektoren og berørte aktører om, skriver departementet i en epost.

— Fremover vil departementet vurdere om det er behov for å gjøre mindre endringer med hjemmel i universitets- og høyskoleloven. Det betyr at departementet kan gjøre endringer selv, uten å gå via Stortinget, heter det videre.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim kommenterer saken slik:

— Dagens regelverk er ikke tilpasset en periode hvor barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner er vedtatt stengt. Derfor jobber Kunnskapsdepartementet hele tiden med å vurdere endringer og justeringer av regelverket. Jeg er opptatt av å ha god dialog med både sektoren og relevante aktører hvis vi ser det er behov for å gjøre justeringer eller endringer, sier han i en epost til Khrono.

Søvig: Svært overrasket

Jussdekan Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen sier at han er svært overrasket over at regjeringen ikke vedtok nye bestemmelser om universiteter og høgskoler.

— Institusjonene står nå i vanskelig situasjon, siden det er uklart hva som er handlingsrommet. Slik rettstilstanden nå er, etter dagens statsråd, gjelder forskriften som den ble vedtatt 27. mars, bortsett fra § 2 første avsnitt. Imidlertid står det som tidligere var annet og tredje avsnitt igjen, men disse henspilte direkte eller underforstått til første avsnitt som nå er opphevet, forklarer han i en epost til Khrono.

— Konkret står det nå i forskriften at universiteter og høgskoler kan gjøre tilpasninger som er forsvarlige, men ikke hva de kan gjøre tilpasninger i (om dette er universitets- og høgskoleloven med forskrifter). Jeg vil mene at universitetet og høyskoler ikke kan fravike loven eller forskrifter, men dette er nå uklart, sier Søvig.

Sandberg: Er fornøyd med at formuleringene er fjernet

Arbeiderpartiet gikk sammen med flere andre imot de delene av forskriftene som ga blankofullmakt til å fravike ordinært regelverk.

— Vi mener at utgangspunktet er at lover og forskrifter på utdanningsområdet gjelder, og så kan det gjøres forsvarlige, effektive og forholdsmessige unntak hjemlet i koronafullmakten, sier Nina Sandberg, som er Aps talsperson for høyere utdanning og forskning.

— De reviderte forskriftene vi fikk i dag, viser at regjeringen følger opp Stortingets tilbakemeldinger. Alt Arbeiderpartiet og de andre partiene gikk imot, er fjernet, i tråd med vår kritikk. Ellers er det ingen nye endringer, og forskriftene trer i kraft umiddelbart.

— Vi merker oss at Kunnskapsdepartementet varsler at det ved behov vil vurdere nye, mer konkrete regler, til erstatning for «så langt som mulig»-forslagene. Vi ser fram til at disse reglene fremmes, og forventer at regjeringen da presiserer hvilke bestemmelser det kan gjøres unntak fra, og vilkårene for å gjøre unntak, sier Sandberg.

Ønsket å gi fleksibilitet i forhold til loven

Utgangspunktet til Kunnskapsdepartementet var at virusutbruddet gjorde det praktisk umulig å følge en del av reglene i universitets- og høyskoleloven med forskrifter. Derfor foreslo departementet å forskriftsfeste at reglene ikke gjelder hvis det er umulig å følge dem.

Etter at dette nå er tatt ut av forskriften står det fortsatt at universiteter og høgskoler så tidlig som mulig må gi studenter og allmennheten god informasjon om hvilke regler det ikke er mulig å oppfylle, og hvordan de derfor vil drive virksomheten. Universiteter og høgskoler kan bare gjøre tilpasninger som er forsvarlige, heter det i paragraf 2 i forskriften.

Kunnskapsdepartementet skal nå vurdere om det skal fremmes forslag om nye, mer konkrete regler til erstatning for «så langt de er mulige å følge»-kravene. Det skriver departementet i kongelig resolusjon datert 1. april.

Som begrunnelse for de opprinnelige formuleringene la departementet vekt på at institusjonene selv har pekt på behovet for stor fleksibilitet, heter det.

De midlertidige forskriftene ble sendt på en hastehøring i forrige uke og ble fastsatt av Kongen i statsråd sist fredag. Deretter ble de sendt over til Stortinget, der representanter for flere partier satte foten ned for «så langt de er mulige å følge»-formuleringene.