Verden med Trump
Vi må følge utviklingen i USA med årvåkenhet, sier Ole Petter Ottersen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetet i Oslo har gjort det til tradisjon å arrangere åpne forelesningsserier når det internasjonale samfunnet rammes av konflikter, terror eller politiske omveltninger. Jeg ser dette som en viktig del av vårt formidlingsoppdrag. Det gjelder å finne et intellektuelt og kunnskapsmessig fotfeste i en turbulent verden. Og det gjelder å skape en informert arena for den offentlige debatten.
Første del av forelesningsserien arrangeres i Litteraturhuset den 14. mars kl. 18. Under overskriften Trump og demokratiet vil vi få høre om kampen om USAs sjel, om populisme på tvers av Atlanteren og om Trumps forhold til Putin. Vi får også en forelesning med tittelen Trump: en autoritær trussel mot liberalt demokrati?
Jeg – og mange med meg – er opptatt av hva det politiske linjeskiftet i USA vil bety for det akademiske fellesskapet. I vårt eget lovverk står det at universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Dette kaller på vår årvåkenhet og engasjement.
Trumps innreiseforbud rammet blindt og mange, inklusive akademikere fra våre egne universiteter. Dette krevde en klar reaksjon fra våre høyere utdanningsinstitusjoner, i Norge, Norden og i verden forøvrig. En slik reaksjon har kommet, både fra Universitets- og Høgskolerådet og fra UiO.
Et av Trumps første møter med akademia var hans konflikt med UC Berkeley og hans trusler om å kutte føderal støtte til offentlige universiteter. New York Times meldte at anarkister og selvdefinerte «anti-fascister» knuste vinduer og satte biler i brann i Berkeley for å hindre den høyreorienterte Milo Yiannopoulos i å holde en tale. Yiannopoulus er en av redaktørene i Breitbart News. Fem mennesker ble såret, universitetsadminstrasjonen kansellerte møtet, og campus ble isolert i timevis av universitetspolitiet.
Ved University of Seattle forsøkte svartmaskerte anarkister å hindre et annet møte med Yiannopoulos. En 34 år gammel demonstrant ble skutt av en av Yiannopoulos’ menn og svever mellom liv og død på sykehus.
Det er ingen tvil om at presidentskiftet i USA er en politisk omveltning som det er vanskelig å se konsekvensene
av.
Ole Petter Ottersen
Fra Canada hører vi om forskere som følte seg sensurert i ni år under Stephen Harpers styre. De rekker nå ut en hånd til amerikanske kolleger i solidaritet mot forsøk på å kneble den frie klimaforskningen i USA. Under Harper fikk føderale klimaforskere munnkurv mot å uttale seg offentlig om alt fra snøflak og laks til historisk store oversvømmelser – alt dette ifølge innlegget i The Guardian Weekly. Vitenskapelige tidsskrifter ble nedlagt, programmer kansellert og bevilgninger kuttet. Også New York Times skriver om hvordan den akademiske friheten ble satt under press i Harpers tid som statsminister.
I Die Zeit (2.2) kan vi lese at Martin Stratmann, president i Max Planck-selskapet, advarer mot politisk påvirkning av forskningen, mens forskningsminister Johanna Wanka uttaler seg offentlig om at det er åpne dører for amerikanske forskere som føler seg presset.
Det er all grunn til å følge utviklingen med den største årvåkenhet.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!