Jussprofessor Hans Petter Graver vil bli preses ved Det Norske Videnskaps-akademi. Foto: Siri Øverland Eriksen
Jussprofessor Hans Petter Graver vil bli preses ved Det Norske Videnskaps-akademi. Foto: Siri Øverland Eriksen

To UiO-professorer stiller til valg som preses i Videnskapsakademiet

Ledervalg. Jussprofessor Hans Petter Graver og filosofiprofessor Olav Gjelsvik vil begge bli den nye øverste lederen av Det Norske Videnskaps-akademi.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Det Norske Videnskaps-akademi

Stiftet i 1857 som en frittstående organisasjon som omfatter alle vitenskapelige disipliner.

Har rundt 900 akademimedlemmer.

En plass blir ledig ved dødsfall eller når et medlem fyller 70 år.

Preses har vært Ole M. Sejersted, professor emeritus i medisin ved UiO, siden 2016.

Når Ole M. Sejersted går av etter tre år som preses for Det Norske Videnskaps-akademi, står to andre professorer ved Universitetet i Oslo klare for å knive om posisjonen for perioden 2019-2021.

Jussprofessor Hans Petter Graver og filosofiprofessor Olav Gjelsvik stiller begge som kandidater til presesvalget torsdag 13. september.

— Kan bli tydeligere

— Jeg mener at Videnskapsakademiet kan bli mye sterkere på forskningspolitikk, og at det er viktig å tenke mye over hvordan vi kan mobilisere ressursene i akademia for å bli en enda tydeligere stemme i de ulike debattene som til enhver tid foregår, sier Gjelsvik til Khrono.

Han har vært blant de rundt 900 akademimedlemmene siden 2002, og nå har han altså takket ja til en forespørsel fra valgkomitéen om å stille til presesvalg.

Gjelsvik sitter som representant i UiO-styret, og har vært leder for Centre for the Study of Mind in Nature ved UiO.

Mer krevende rolle

Jeg vil jobbe for å videreutvikle virksomheten i akademiet til å bli mer slagkraftig.
Olav Gjelsvik
UiO-professor og preseskandidat

— Har Videnskapsakademiet vært lite synlig?

— Det har blitt gjort veldig mye bra i akademiet tidligere, og synligheten har vært sterk i forbindelse med blant annet prisutdelinger, men i det daglige finnes det nok et potensial for å bli en sterkere, tydeligere stemme, ja. Jeg vil jobbe for å videreutvikle virksomheten i akademiet til å bli mer slagkraftig, sier Gjelsvik.

Videnskapsakademiet deler ut Abelprisen for fremragende vitenskapelig arbeid i matematikk hvert år, og samarbeider med Kavli Foundation om utdelingen av Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Gjelsvik eller Graver blir første preses fra akademiets historisk-filosofiske klasse på en lang stund, men fortsetter en lang tradisjon for at preses tilhører Universitetet i Oslo.

— Det har blitt ganske naturlig at en preses bor i Oslo-området, siden presesrollen har blitt mer omfattende med årene. Vi har hatt noen preseser med adresse Bergen som har gjort en kjempegod jobb, men det har nok vært en krevende oppgave, sier Gjelsvik.

Filosofiprofessor og UiO-styrerepresentant Olav Gjelsvik. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Filosofiprofessor og UiO-styrerepresentant Olav Gjelsvik. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Vil jobbe mot tillitskløft

Motkandidat Hans Petter Graver trekker fram at akademiet kan spille en viktig rolle i å bygge ned tillitskløften mellom akademia og samfunnet forøvrig:

— Akademiet kan bidra til mer åpenhet og kunnskap om vitenskap, og har en god posisjon til å gjøre nettopp det, som helt uavhengig av myndigheter og institusjoner. Det kan det være lettere å feste tillit til et budskap som kommer fra akademiet, sier Graver, og legger til:

Vi kan bidra til gode kår for forskning, samt til at avgjørelser i samfunnet i størst mulig grad kan fattes på grunnlag av forskning.
Hans Petter Graver
UiO-professor og preseskandidat

— Jeg vil også gjerne bidra til at forskere og institusjoner tar dette på alvor, for en del av årsakene er forhold innenfor vitenskapen selv, som de mye omtalte røvertidsskriftene og en synkende kvalitet som følge av produksjonspress.

Blant annet Forskningsrådet har lagt fram undersøkelser som tyder på at det kan være grunn til å være bekymret for folks tillit til forskning.

Fremdeles relevant

— Videnskaps-akademiet er en ærverdig, gammel organisasjon, kan den fremdeles være relevant i 2018 og i framtiden?

— Det vil jeg absolutt si. Akademiets oppgaver og utfordringer er andre i dag enn da organisasjonen ble grunnlagt, men akademiet er fremdeles en viktig representant for en ekspertise som står helt uavhengig. Vi kan bidra til gode kår for forskning, samt til at avgjørelser i samfunnet i størst mulig grad kan fattes på grunnlag av forskning, sier Graver.

Graver stilte som kandidat i rektorvalget ved UiO i fjor, en valgprosess Svein Stølen til slutt gikk seirende ut av.

Gemyttlig valgkamp

Gjelsvik og Graver legger ikke akkurat opp til noen polarisert valgkamp:

— Det er ingen stor uenighet mellom oss om hva som er viktige utfordringer, og jeg er enig i tankene om at vi er vitne til en utvikling der vitenskapelig kunnskap respekteres mindre, og får mindre betydning i utviklingen av samfunnet. Jeg har svært stor sans for og respekt for min motkandidat, sier Olav Gjelsvik.

— Gjelsvik er en utmerket fyr, og det er veldig bra at han stiller, han er en god kandidat. Akademiet har to gode kandidater å velge mellom på torsdag, sier Hans Petter Graver.