Ny budsjettmodell gir kostnadssmell til fakultetene

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har nylig endret budsjettmodell, dette skjedde på forrige styremøte i mai i år. På møtet tirsdag 14. juni skal første forslag til budsjett basert på ny modell behandles, og konsekvensene for de enkelte fakultetene: økte kostnader, blir synlige.

Den nye modellen innebærer at fellestjenestene og infrastruktur på høgskolen skal realbudsjetteres. Fellestjenestene vil si blant annet personalkostnadene for fellesadministrasjonen og kostnader som gjelder høgskolen som helhet (felleskostnad). Infrastruktur er blant annet bygninger og IT. De største postene i økningen i kostnadene handler foreløpig om overtakelse av Pilestredet 42 (22 millioner kroner), oppgradering av Pilestredet 52 (40 millioner kroner) samt strategisk campusutvikling (3,0 millioner kroner). 

Se også: Presentasjonen av den nye budsjettfordelingsmodellen

På Fakultet for samfunnsfag er man meget bekymret for hvordan overgangen fra rammebudsjett til realbudsjett vil kunne ramme både forskning og utdanning på fakultetet.

 I styrepapirene som er sendt ut til styremøtet tirsdag 14.juni viser rektor en foreløpig, og ikke endelig, prognose for budsjettet.  Det er denne foreløpige prognosen som Knut Sverre Bjørndal Røang, reagerer på.  I tillegg til å være seksjonssjef for økonomi ved Fakultet for samfunnsfag er han også varamedlem til høgskolestyret.

Dramatisk og problematisk

De foreløpige prognosene i langtidsplaner og budsjett for de neste to årene viser en samlet kostnadsøkning i fellestjenester på HiOA på 30 millioner kroner. Tar man i tillegg med underskuddet på 22 millioner på fellestjenester som det er lagt opp til i år (2016), blir det en samlet økning fra 2016 til 2017 på 52 millioner kroner. Og alt dette skal i prinsippet nå belastes fakultetene og Senter for profesjonsstudier. 

— Er det riktig å prioritere slik? Enhver krone som brukes til fellestjenester, er en krone tatt fra utdanning og forskning, sier Bjørndalen Røang.

— Fakultet for samfunnsfag ligger an til å være de som får størst nedgang i rammer fra 2016 til 2017, hvordan opplever dere dette?

— Vi opplever det veldig dramatisk og problematisk. Vel er det vi som får den største rammenedgangen fra 2016 til 2017, men det er likevel ikke vi som faktisk får det største kuttet i budsjettene om vi ser bak tallene. Av den samlede økningen på 52 millioner kroner fra 2016, bekoster Fakultet for samfunnsfag 18 prosent, mens f.eks. Fakultet for helsefag bekoster hele 34 prosent. Det er fakultetene og Senter for profesjonsstudier som skal bekoste det hele, mens Senter for velferds- og arbeidslivsforskning og fellesadministrasjonen slipper unna, sier Røang. 

Helsefag får mest økning

Fakultet for helsefag får en kostnadsøkning på 17,5 millioner kroner, mens Fakultet for samfunnsfag får økte kostnader på 9,2 millioner kroner. Fakultetene har også tidligere bekostet sin andel av fellestjenestene og infrastruktur, men til neste år er økningen og belastningen på fakultetene ekstra stor på grunn av blant annet ny budsjettmodell og investeringer i nye bygg og oppgraderinger.

Dersom kostnadene endelig blir slik det kommer fram i prognosen i styrepapirene vil det bli totalt 170 millioner kroner som skal belastes de enkelte fakultetene og SPS. (Økning i kroner ifht 2016 står i parentes)

• Fakultet for helsefags andel: 34 prosent -   totalt 57,6 millioner kroner (17,5 millioner kroner)
• Fakultet for lærerutdanning: 29 prosent -  totalt 49.2 millioner kroner (14,9 millioner kroner)
• Fakultet for samfunnsfag: 18 prosent - totalt 31,0 millioner kroner (9,4 millioner kroner)
• Fakultet for teknologi (TKD): 18 prosent - totalt 30,2 millioner kroner (9,1 millioner kroner)
• Senter for profesjonsstudier: 1 prosent - totalt 1,8 millioner kroner (0,6 millioner kroner)

Ubrukte midler skal dekke

Røang forteller videre at fungerende direktør Tore Hansen har gjort det klart at det er ubrukte midler på fakultetene som skal dekke inn de økte kostnadene. Røang mener at dette bare delvis er mulig, da det bare er rundt en tredjedel av midlene som er til slik disposisjon, resten er bundet opp i rekrutteringsstillinger, internasjonalisering og andre prosjekter. 

— Hvis prognosene fra styrepapirene blir en realitet og kostnadsøkningen blir på 52 millioner kroner, hva slags konsekvenser vil dette få for fakultetet?

— Det betyr at vi enten må budsjettere med et underskudd i 2017 eller sette i verk tiltak for å redusere kostnadene. Det aller meste av kostnadene på vårt fakultet er lønnsmidler, og kutt i disse vil få direkte innvirkning på den vitenskapelige virksomheten. Mest nærliggende er å se for seg kutt i reise- og seminarmidler og kanskje også sette i verk stillingsstopp. Hva det endelig blir, har vi ikke sett på i detalj ennå, for ennå gjenstår jo høgskolestyrets behandling av saken, sier han.

Uforutsigbart

— Men høgskolestyret skal ikke behandle det endelige budsjettet før i desember? 

— Det er også et problem. Med den tidligere budsjettmodellen fikk vi i hovedsak rammene allerede i juni og det ble stort sett ikke store endringer på dem. Realbudsjettering gjør det mye mindre forutsigbart for oss som skal lage budsjett på fakultetene, sier han og mener at høgskolen bør ha en mer strategisk styring av midlene. 

— Jeg mener at det burde vært en ressurskomité  eller et ressursmøte bestående av rektor og dekanene som beslutter hva midler skal brukes til og hvordan budsjettforslaget som legges fram for styret skal være, sier Røang.

— Enhver krone som brukes til noe annet enn utdanning og forskning er etter mitt syn, tatt fra utdanning og forskning, og da er det kun disse som skal vurdere om det er noe høgskolen skal gjøre eller ikke, sier han.

Dårlig styrevedtak?

— Mener du at høgskolestyret har gjort et dårlig vedtak med å endre budsjettmodellen? 

— Jeg tror nok at høgskolestyret har fattet riktig beslutning utifra den informasjonen de hadde til forrige møte. Vi vet alle at makta ligger i å lage styrepapirene, og der er jeg redd at konsekvensene med ny modell ikke kom godt nok fram, sier han.  

— Men er det ikke rimelig at fakultetene er med og betaler for fellestjenester og infrastruktur? 

— Jo, absolutt, men det er ikke rimelig at de skal ta hele regningen, sier Røang. 

Prognose for fordeling av kostnadene 2017-2019, samt budsjett for 2016, vises i tabellen under.

«Dette er ikke endelige kostnadsrammer; kostnadene skal diskuteres i forbindelse med plan- og budsjettarbeidet fram til endelig vedtak i desember», heter det i styrepapirene som nå er lagt ut.

Styret med reell påvirkning

Innføring av ny budsjettmodell ble behandlet både på styreseminar og på styremøtet i mai, der modellen ble vedtatt. Under styrets behandling av saken gjorde rektor Curt Rice styret oppmerksom på at det var mest bekymring rundt prinsippet om realbudsjettering

— Vi har hatt en prosess i ledergruppa og vi har hatt høring med sentre og fakultet. Det som har gitt mest diskusjon er  om sentraladministrasjonen og om realbudsjettering (pkt.4 og 5) (i de forrige styrepapirene red.anm.). Her er er det bekymringer, sa Rice den gangen.

— Jeg har prøvd å ta høyde for dette ved å forplikte meg til reduksjon på administrative kostnader. Vi skal ikke bare ikke øke administrasjonskostnadene, vi skal redusere dem. Administrasjonen både sentralt, på fakulteter og på sentre skal presses ned, sa rektor Curt Rice (bildet) til styret.

I forrige styremøte var det Bjørn Smestad av styremedlemmene som var mest skeptisk til ny budsjettmodell, selv om alle stilte seg bak prinsippet om realbudsjettering. 

— Mer til infrastruktur gir mindre til fakultetene, sa Smestad blant annet. 

Khrono dekket forrige styremøte fortløpende - dere kan gå inn her og lese dekningen og debatten i styret.  Saken om ny budsjettmodell var den første saken på styremøtet. 

Les også: Nytt navn og fakultetsråd i styret