Hevder seg diskriminert på grunn av alder

(Knut Grini (t. venstre) representerer tidligere HiB-ansatt Even Skoglund. Her sammen med rettens administrator, Stian Hordvik og regjeringsadvokat Erik Bratterud. Foto: Tor H. Monsen)

Høgskolen i Bergen (HiB) har blitt saksøkt av Even Jarl Skoglund. Saken er ikke blitt løst utenfor rettsalen, og HiB og Skoglund, representert ved advokat Knut Grini, møttes i Bergen tingrett, mandag, skriver På Høyden.

Støtte fra likestillingsnemnda

Skoglund mente han var blitt aldersdiskriminert og vant fram med sitt syn overfor Likestillings- og diskrimineringsnemnda i desember 2015.

Han var timelærer i anatomi ved høgskolen fra 2005 til 2014. Han søkte en utlyst, fast stilling i 50 prosent og ble innstilt etter en 33 år gammel kvinne uten undervisningserfaring på høyskolenivå.

Likestillings- og diskrimineringsnemda mente det var «grunn til å tro» at Skoglund var blitt utsatt for aldersdiskriminering, og konkluderte med at HiB hadde «handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder overfor (Skoglund) ved tilsetting av høgskolelektor i anatomi».

Krever erstatning for tapt inntekt

Det er nå opp til HiB å bevise at så ikke er tilfelle. Regjeringsadvokat Erik Bratterud, som representerer høgskolen i saken, avviser kravet.

Det skal føres en rekke vitner fra høgskolen i saken, som er berammet å vare i tre dager.

Skoglund krever rundt 1,4 millioner kroner i tapt inntekt og tapt fremtidig inntekt, og 100 000 kroner i oppreisning for aldersdiskriminering.

Universitetsambisjonen ligger bak, mener saksøker

Skoglund var engasjert som timelærer i anatomi på sykepleierutdanningen ved høgskolen i en niårs periode. Han har også undervisningserfaring fra andre sykepleierutdanninger i Bergensområdet. Han har deltatt i eksamensarbeid og sensur, og har skrevet lærebok i anatomi.

Ingen av de to søkerne, som begge ble vurdert som kvalifiserte for stillingen, hadde doktorgrad eller førstekompetanse. Saksøker mener at høgskolens, og nå Høgskulen på Vestlandet, universitetsambisjoner er den bakenforliggende årsaken til aldersdiskrimineringen.

Kunnskapsdepartementet varslet i fjor strengere krav til doktorgrad-programmer og andel førstestillinger for å vurderes som universitet. Den yngre søkeren uttrykte større ambisjoner på forskingsområdet, enn Skoglund, mente innstillingskomiteen på høyskolen. 33-åringen hadde planer om å ta en doktorgrad på lengre sikt, og kunne slik bli en fremtidig førsteamanuensis.

Det ble ikke foretatt en sakkyndig vurdering av de to søkernes faglige kvalifikasjoner. Det ble heller ikke gjennomført prøveforelesning.  

«Personlig egnethet»

De to var begge kvalifiserte for undervisningsstillingen, men personlige egenskaper skilte de, mener høgskolen.

Kvalifikasjonsprinsippet er ikke-lovfestet rettesnor i staten, som sier at den best kvalifiserte søkeren skal tilbys jobben. Utover formelle kvalifikasjoner, finnes det rom for en normativ vurdering av personlige egenskaper ved kvalifiserte søkere.  En problemstilling retten skal ta stilling til, er om «personlig egnethet» her overstyrer de formelle kvalifikasjonene, og om vurderingen er usaklig.

Sivilombudsmannen har tidligere uttalt seg om dette:

«Dersom personlig egnethet skal kunne tillegges avgjørende vekt ved rangeringen av ellers kvalifiserte søkere, må tilsettingsmyndigheten sørge for at den har et forsvarlig faktisk grunnlag for vurderingen. Normalt innebærer dette at det må gjennomføres intervju og at aktuelle referanser innhentes. Det bør i tillegg gå klart fram av innstillingen hvilke egenskaper ved en ellers godt kvalifisert søker som tilsier at hans personlige egnethet for stillingen er dårligere.»

Likestillings- og diskrimineringsnemnda mente innstillingens argument om fremtidige planer for en mulig doktorgrad var å betrakte som en diskvalifikasjon av Skoglund, på grunn av hans alder.