Mener norske forskere er for slappe til å søke EU-midler

BRUSSEL: Hjerneforskeren befinner seg i øyeblikket i EU-hovedstaden sammen med over 250 andre gjester som skal delta på åpningen av NTNUs nye Brusselkontor. Når Universitetsavisa spør ham om NTNU virkelig trenger et slikt kontor, humrer han litt før han svarer:

Overvåke muligheter

— Hva skal jeg si, det er viktig at NTNU er med på å bruke de instrumentene som finnes for finansiering og skaper samarbeid og knytter kontakter utad. I den grad et Brusselkontor kan være med og støtte opp under det, så er det naturligvis bra.

— Slik jeg har forstått det vil kontoret følge med på de muligheter som byr seg, og få NTNUere med på å delta i prosjekter og søke midler når anledninger oppstår. Kanskje kan de også være med på å forme utlysninger som kommer, sier Edvard Moser.

Noe av temaet i foredraget hans i tirsdag vil gå på betydningen av å bedrive internasjonal forskning, og hvordan man gjennom det kan bygge opp et forskningsmiljø slik Moserlaben har gjort.

Ikke flinke nok til å søke

— Er norske forskere flinke nok til å søke EU?

— Nei, de kan definitivt bli bedre. Det er klart at terskelen er høy når det gjelder ERC Grants, og der er det nesten ingen vits i å søke om man ikke har en ganske attraktiv CV allerede. Men når det gjelder andre typer finansiering, til for eksempel samarbeidsprosjekter, er det åpning. Alle som skriver en god søknad har absolutt mulighet til å komme med, særlig om man har kontakter og samarbeidspartnere. Det ligger masse penger og ikke minst verdfifulle kontakter i dette systemet, sier Nobelprisvinneren.

Moser mener videre det er en myte at det er veldig mye arbeid med å skrive søknader, og at det ikke svarer seg i forhold til eventuell uttelling.

— Det tar tid, og det er en del rapportering, og det kan ofte være at uttellingen man får er relativt liten fordi midlene er de samme enten man jobber i et lav- eller et høykostland. Poenget er at NTNU kompenserer dette med insentivmidler. Jeg vet ikke om folk er klar over det, for sånn sett kan det bli mye midler likevel.

Må sende de beste fra seg

Moser er svært opptatt av internasjonalisering, og sier det er spesielt viktig i Europa. Det er fordi flyttemønsteret blant forskere her er annerledes enn ellers i verden - ikke minst i USA. Dagens foredrag handler om dette.

— Folk reiser gjerne ut en stund og så reiser de tilbake til landet de kommer fra eller universitetet der de utdannet seg. Det er ikke bra for nytenkning. Det beste vi kan gjøre er å oppfordre forskere til å orientere seg ut, hente impulser hos andre miljøer og få inspirasjon fra folk som driver med andre metoder, sier han.

Selv om det smerter å miste svært gode forskere til andre miljøer i andre deler av verden er han klar på at det er viktig å unngå innavl.

— Selv om vi har folk som er utrolig gode er det ofte best å sende dem ut i verden. Vi må alltid søke å rekruttere friskt blod, sier han.

EU hadde stor betydning

EU-forskning hadde også avgjørende betydning for Moserparets vei mot den internasjonale forskningens stjernehimmel. De fikk en større uttelling i det femte rammeprogrammet i 1999, men Edvard Moser vektlegger at det ikke bare var pengene som fikk betydning.

— Vel så viktig var kontaktene vi fikk, samarbeidet med andre forskergrupper som etterhvert ble et nettverk av folk vi samarbeidet med.

EU midler har hatt stor betydning for finansieringen, spesielt det at miljøet totalt har 5 ERC grants. Moser kaller disse prestisjestipendene en gullgruve, selv er han den eneste nordmannen som har fått to slike.

— Disse stipendene gir stor frihet fordi forskerne selv bestemmer hva det er viktig å forske på, i stedet for å måtte tilpasse seg i forhold til EUs utlysninger, sier Edvard Moser.

Han sier han ser en tendens i Horizon 2020 mot store prosjekter og flaggskip.

— Jeg tenker at det kan være bra, men for unge disipliner som vår er det behov for mindre rammer. Jeg håper det blir plass for de middels store og de mindre prosjektene i Horizon 2020 også, sier han.

250 gjester

NTNUs nye kontor i Brussel ligger i Rue du Trône 61.

Den offisielle åpningen går over to dager, der det først er et arrangement på selve kontoret, ettefulgt av en åpningsseremoni 300 meter unna, på Hotel Renaissance ved EU-parlamentet. Over 250 gjester er ventet, og i tillegg til Moser står blant andre EU-minister Vidar Helgesen, statssekretær Bjørn Haugstad og NTNU-rektor Gunnar Bovim på talerlista. Kristoffer Lo og Trondheimssolistene er fløyet ned for å akkompagnere med musikk.

(Makt i de foldede hender. Fra venstre NTNU-rektor Gunnar Bovim, statssekretær Bjørn Haugstad, UiB-rektor Dag Rune Olsen og avtroppende Sintef-direktør Unni Steinsmo. Foto: Kristoffer Furberg/UA)

Onsdag skal et panel bestående av næringslivsledere og NTNU- og UiB-topper diskutere hvordan man bedre bør ruste seg i kampen om EU-midlene. Videre skal deltakerne deles inn i grupper som ser på muligheter og utfordringer innen utvalgte fagområder.