Hjernekraftprisen til forskning på trær og kommersiell utnytting av barn

(Saken er oppdatert.)

Forskerforbundets Hjernekraftpris deles ut for å synliggjøre betydningen av forskning og utviklingsarbeid (FoU) for fremtidens velferd og nærings- og samfunnsutvikling.

Prisen for 2019 deles mellom to forskningsprosjekter:

• Thea Grav Rosenberg ved OsloMet med bidraget «Barn, botox, alkohol og gambling». Medforskere er Kamilla Knutsen Steinnes og Ardis Storm –Mathisen.
• Anders Bryn og hans medforskere Inger Kristine Volden, Peter Horvath, Michal Torma og Frode Stordal med bidraget «Natur i endring».

Folkeforskning i egen app

Bidraget «Natur i endring» er et prosjekt i regi av Naturhistorisk museum i Oslo og Den Norske Turistforening, støttet av Sparebankstiftelsen.

I prosjektet som består av en egen nettside, ønsker forskere hjelp fra hele Tur-Norge til å registrere de skogene og trærne som står høyest oppe i landskapet. Slik vil de få en oversikt over hvor skoggrensa går i dag. Ved å laste ned appen «Natur i endring» kan vanlige folk på tur bidra til å samle inn forskningsdata for forskerne.

Om bidraget skriver juryen dette:

«Flott prosjekt om viktig og relevant tema, som viser samarbeid på tvers av fagfelt og sektorer. Prosjektet tar i bruk folkeforskning i praksis, ved at alle som går i fjellet kan bidra til forskningsprosjektet ved å registrere av endringer av skoggrenser, via en nyutviklet app. Etterpå kan deltakerne se sine godkjente registreringer i et digitalt museum og på nettsiden www.naturiendring.no/resultater . Resultatene av bidragene kan også ses på en midlertidig utstilling i det nye Klimahuset som Naturhistorisk Museum åpner i 2020. Folk flest kan dermed bli en liten del av dette forskningsprosjektet og data er tilgjengelig for alle. Prosjektet er kreativt og originalt og bidraget skårer høyt på faglig kvalitet og formidlingsglede. Bidraget kommuniserer godt til et allment publikum.»

Kommersiell utnytting av barn

«Norske barn bruker internett mer enn de fleste andre barn i Europa. Det samles inn enorme mengder informasjon fra norske barns smarttelefoner. Norske barn er derfor ekstra utsatt for kommersiell utnytting av deres personlige data»

Slik starter forskerne bak bidraget «Barn, botox, alkohol og gambling», utført av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet, sin presentasjon av funnene fra studien «Markedsføring og personvern i sosiale medier». Forskerne har utviklet nye metoder for å studere barnas hverdag: Screenshotmetoden og Emoji-metoden.

Om bidraget skriver juryen følgende:

«Bidraget skårer høyt på relevans, originalitet, kvalitet og formidlingsglede. Filmen viser på en spennende og lettfattet måte, hovedfunnene fra et forskningsprosjekt som omhandler kommersiell utnytting av barn og unge i sosiale medier, og inkluderer barn som deltakere og medforskere. «Screenshotmetoden» ble brukt til å samle bilder av reklame som ungdommer mottok på ulike sosiale medier. Barna og ungdommene mottok reklame for botox, alkohol og gambling. Bildene ble utstilt, og barna ga tilbakemeldinger på utstillingen ved bruk av «Emojimetoden». Barna reagerte negativt på at den digitale markedsføringen var skreddersydd etter alder, kjønn, etnisitet etc. Hvordan digital markedsføring påvirker barn og unge formidles på en glimrende måte gjennom denne filmen».

(Saken er oppdatert 13.50 med bilder fra overrekkelsen.)