Kunne vi strøket 70 prosent av studentene , spør professor Kai A. Olsen. Foto: Arild J. Waagbø, Panorama
Kunne vi strøket 70 prosent av studentene , spør professor Kai A. Olsen. Foto: Arild J. Waagbø, Panorama

Professor mener at det er for få studenter som stryker på eksamen

Eksamen. — Vi er snille når vi sensurerer og forenkler emneoppgavene. Slik får vi studentene gjennom studieløpet, sier IT-professor Kai A. Olsen. Han etterlyser høyere strykprosent ved landets universiteter og høgskoler.

Publisert   Sist oppdatert

Det nærmer seg eksamen for studenter på landets universiteter og høgskoler, noen er kanskje allerede i gang. Mange bekymrer seg for å stryke.

Tall viser at er du student i 2019 ved Høgskulen i Volda har du minst grunn til å bekymre deg, er du student samme år ved Universitetet i Sørøst-Norge er det størst grunn til bekymring.

Khrono har sett på strykprosenter landet rundt på 10 universiteter og fem statlige høgskoler. Oppdaterte tall for våren 2019 finner man i Database for statistikk om høgre utdanning/NSD.

Se også: Her finner du alle tallene

Tendensen er svakt nedadgående når det gjelder stryk i høyere utdanning. I 1999 var det 10,5 prosent på alle avlagte eksamener. I 2009 er dette tallet 7,13, mens det i 2019 er 7,03.

I samme periode har det blitt 110.000 flere studenter på universiteter og høgskoler. og dermed langt flere avlagte eksamener.

Universitetet i Sørøst-Norge troner på årets stryktopp, med 9,95 prosent stryk, mens Høgskulen i Volda er de som har lavest stryk - 3,82 prosent.

Strykprosent ulike institusjonstyper 1999, 2004, 2009 og 2019, vårsemesteret

Institusjonstype 1999 2004 2009 2019
Universiteter11,68,186,837,09
Statlige vitenskapelige høyskoler4,675,295,134,67
Statlige høyskoler10,627,697,396,57
Kunsthøyskoler01,270,472,13
Private vitenskapelige høyskoler7,7210,668,89
Private høyskoler7,333,75,69
Sum10,57,637,137,03

Kilde: DBH/NSD

— Institusjonene blir straffet for stryk

Professor II ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen, Kai A. Olsen, har lenge ment mye om stryktall. I en kronikk publisert av NRK Ytring i 2013 argumenterer Olsen for hvorfor svake studenter er en belastning for studiemiljøet.

Han har nylig gått av med pensjon, og mener strykprosenten ved norske universiteter og høgskoler er for lav.

— Utdanningsinstitusjonene får betalt for å få studentene gjennom et studieløp. En strykprosent på 10 prosent, ja til og med 20 prosent tror jeg blir akseptert, men kunne vi strøket 70 prosent? Det tror jeg ikke. Det fører til at vi er snille når vi sensurerer og forenkler emneoppgavene. Slik får vi studentene gjennom studieløpet, sier Olsen.

Jeg mener også at det er rimelig at det kommer frem på vitnemålet om studenten har hatt flere forsøk på eksamen.
Ivar Sønbø Kristiansen
Professor emeritus, Universitetet i Oslo,

Slik det norske utdanningssystemet er i dag belønnes universitetene og høgskolene for å la dem bestå, men de straffes for å stryke dem, mener Olsen.

Fakta

Strykprosenter våren 2019, universiteter og statlige høgskoler

  1. Universitetet i Sørøst-Norge 9,95
  2. UiT - Norges arktiske universitet 8,69
  3. Universitetet i Stavanger 8,09
  4. Høgskolen i Østfold 8,04
  5. Universitetet i Agder 7,46
  6. Nord universitet 7,07
  7. OsloMet – storbyuniversitetet 6,96
  8. Høgskolen på Vestlandet 6,83
  9. NTNU 6,55
  10. NMBU 6,5
  11. Høgskolen i Innlandet 6,13
  12. Universitetet i Bergen 5,5
  13. Universitetet i Oslo 5,34
  14. Samisk høgskole 4,53
  15. Høgskulen i Volda 3,82

Kilde: DBH/NSD

Lettere å si at et svar er feil

Han peker på at målet om et C-snitt løses ved å fjerne vanskelig oppgaver.

— Selv om man ser at karaktersnittet går opp og ned fra år til år, er det ikke slik at studentene nødvendigvis er blitt bedre eller dårligere. Ser vi ett år at ingen studenter klarte oppgave 4 på eksamen, tar vi den ut til neste år og gjør eksamen lettere.

Han mener et opptakskrav for videregåendeelever vil hjelpe. Han foreslår et minstekrav på 4,0 i snitt, der behovene til de ulike studieretningene bestemmer hvilke fag som forutsetter en høy karakter for å bli tatt opp.

— Bestått videregående skole betyr i praksis ingenting i dag. Vi lager nærmest en taperfabrikk, sier Olsen.

At tallene kan tyde på at det er lettere å stryke i realfag, mener den tidligere professoren i informatikk skyldes at det er lettere å si at et svar er feil.

— I matematikken blir to pluss to til fire. En student som skriver om Trump vil ha noe mening i sine svar, selv om vedkommende ikke kan referere til pensum. Skillet mellom rett og galt svar er mindre tydelig.

— Mye som ikke er relevant

Vi treffer studentene Elisabeth Teige (20), Erik Habbestad (21) og Lars Flokenes utenfor Studentsenteret i Bergen. De er midtveis i dagens exphil-forelesning, og benytter pausen til å trekke litt frisk luft.

Det er godt under en måned til eksamen, og de tre innrømmer at de er spente.

— For noen uker siden kom jeg over en artikkel på nettet der det sto at det som regel er ganske høy strykprosent i exphil. Etter at jeg leste det, tok jeg umiddelbart grep og økte intensiteten på lesingen og arbeidet med faget, forteller Teige.

20-åringen startet på en bachelorgrad i engelsk i høst. Flokenes tar en tilsvarende grad i historie, mens Habbestad studerer arkeologi.

— Det er ikke alltid like lett å skjønne hvorfor vi må ta exphil. Det er veldig mye med exphil vi føler ikke er relevant for det vi egentlig studerer, sier Floknes, og får støtte fra Habbestad.

— Jeg skjønner at det er et innføringsfag, men det er ingen tvil om at vi bruker for mye tid på veldig mye som ikke er relevant for oss, sier han.

Gruer seg til eksamen

Studentene Elisabeth Teige, Erik Habbestad og Lars Floknes innrømmer at de gruer seg til eksamen i exphil, men mener samtidig at de er godt nok forberedt til ikke å stryke. Foto: Joar Hystad
Studentene Elisabeth Teige, Erik Habbestad og Lars Floknes innrømmer at de gruer seg til eksamen i exphil, men mener samtidig at de er godt nok forberedt til ikke å stryke. Foto: Joar Hystad

På spørsmål om de gruer seg til eksamen, er svaret et klokkeklart ja fra alle tre. Samtidig mener de at de er godt rustet for ikke å stryke.

— Hvis man jobber jevnt og trutt med faget fra starten av, skal det være overkommelig å stå på eksamen. Universitetets opplegg er ganske bra lagt opp, med flere forelesninger i uken, sier Floknes.

— Foreleserne er veldig konkrete når det gjelder å få studentene gjennom pensum før eksamen, repliserer Teige.

Ønsker «bot» for stryk

I 2010 fikk daværende professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, Ivar Sønbø Kristiansen, nåværende professor emeritus, kritikk fra flere hold da han i et intervju med Aftenposten mente at studenter som ikke møter eller stryker på eksamen, bør betale 5.000 kroner for en ny sjanse.

Ni år senere mener han fremdeles at det kan være en god løsning for å bukt med kostnadene knyttet til kontinuasjonseksamen, populært kalt konteeksamen.

— Studentene burde ha incentiver som gjør at de ikke påfører universitetene og høgskolene ekstra kostnader. Jeg mener hele eksamensopplegget er suboptimalt skrudd sammen, og en ordning som kontinuasjonseksamen er urimelig, sier Kristiansen.

Han har ingen tro på at det er politisk mulig å gjennomføre forslaget, men mener det er sløsing at uforberedte studenter som leverer blankt får flere muligheter.

— Jeg mener også at det er rimelig at det kommer frem på vitnemålet om studenten har hatt flere forsøk på eksamen, sier Kristiansen.