Kritiserer Nybø for kvoteringsnekt

I dag ble søkertallene til høyere utdanning offentliggjort. Helseprofesjonene på Universitetet i Oslo (UiO), studier med kritisk skjev kjønnsbalanse, er i år også blant de mest populære i Norge.

UiO forteller i en pressemelding at de har søkt Kunnskapsdepartementet om pilotering av 30 prosent (mannlig) kvote på opptak til profesjonsstudiet i psykologi og forsøksordning med alternativt opptakskriterium for 10 prosent av studieplassene for medisin.

Overraskende

Studentparlamentet ved UiO, med parlamentsleder Susann A. Biseth-Michelsen i spissen, kritiserer Kunnskapsdepartementet for å stoppe universitets planer om innføring av kjønnskvotering.

• Les også: Det blei nei til mannekvotering

— UiO har forsøkt ulike virkemidler for å bedre kjønnsbalansen og har erfart at det er behov for mer kraftfulle tiltak for reell endring. Når universitetets kunnskapsgrunnlag er så godt er det overraskende at Kunnskapsdepartementet drar i bremsen for kvotering, sier Susann A. Biseth-Michelsen, leder av Studentparlamentet, i en pressemelding.

Hun trekker fram at de mener kvotering må til for å skape varig endring.

— Studier med overrepresentasjon av ett kjønn bør kunne innføre kvotering dersom de mener det er hensiktsmessig. UiO skal kunne innføre kjønnskvotering på studier der de mener det er nødvendig uten at Kunnskapsdepartementet stopper dem i prosessen. Likestilling i utdanning er viktig for samfunnet som helhet, sier parlamentslederen.​

• Les også: ​Fikk NSO med seg for kjønnsbalanse

Villig når nødvendig

​Statsråd for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø, viser til at Stortinget har vurdert 20 prosent kjønnsandel som kritisk.

— Ifølge parlamentet ved UiO vil det at 4 menn slutter på psykologistudiet der bringe prosentandelen menn ned til 19 prosent blant avgangsstudentene. Likevel vil dere ikke tillate universitetene i Bergen og Oslo å kvotere inn menn på psykologi?

— Da må UiO ta godt vare på de fire, starter Nybø, og fortsetter:

— Dette er noe vi vil følge tett med på. 20 prosent er en indikator gitt fra Stortinget. Det er ikke slik at universitetene og høgskolene skal lene seg tilbake og vente på kvotering, de har tvert imot et ekstra ansvar for å sikre kjønnsbalanse.

​Nybø viser til at problemstillingen ikke bare gjelder på psykologi, men eksempelvis i lærerutdanning og innen informasjonsteknologi også.

— Jeg er villig til å benytte kvotering når det er nødvendig, men her har universitetene og høgskolene et ansvar for å sikre en god kjønnsfordeling, sier hun.