Hans Petter Graver, har vært med på å ta initiativ til underskriftskampanje mot utprøving av foretaksmodell innen høyere utdanning. Foto: Nichlas Knudsen
Hans Petter Graver, har vært med på å ta initiativ til underskriftskampanje mot utprøving av foretaksmodell innen høyere utdanning. Foto: Nichlas Knudsen

Blandede reaksjoner på mandat for utredning av høyere utdanning

Foretak. Jusprofessor Hans Petter Graver er skeptisk til studien regjeringen skal gjennomføre av høyere utdanning. Rektor på NTNU, Gunnar Bovim, hilser både studien og nytt mandat velkommen.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Mandatet for mulighetsstudien for høyere utdanning

Beskrive og vurdere erfaringene med dagens organisering av den statlige delen av universitets- og høyskolesektoren. Med utgangspunkt i dette skal det utredes hvordan statlige universiteter og høyskoler kan få mer uavhengighet, og hvilke konsekvenser dette kan få for styringen av sektoren. I vurderingen av alternative modeller legges til grunn at ansvar og kompetanse følges ad. Den skal beskrive konsekvenser for statsrådens konstitusjonelle og politiske ansvar, styringsstruktur, eierskap til bygg, forvaltning av bygg og mulighet for utvikling av bygg.

Vurdere styrings- og ledelsesmodeller, herunder muligheten for å kombinere dagens styringsmodeller med nye organisatoriske virkemidler. Regjeringens utgangspunkt er at institusjonene kan velge mellom hovedmodellen med ekstern styreleder og ansatt rektor og valgt rektor som styrets leder. Hvis mulighetsstudien beskriver nye organisasjonsformer, skal det inkludere en vurdering av muligheten for å kombinere det med dagens styringsmodeller.

I vurderingene av de ulike alternativene skal det legges vekt på prinsippet om akademisk frihet, institusjonenes behov for å kunne tilpasse seg raskt til endrede behov og krav i samfunnet – herunder til behovet for læring hele livet, behovet for nasjonal samordning, dimensjonering og ressursutnyttelse, samt effektiv drift, økonomistyring og kontroll.

Legge gratisprinsippet for høyere utdanning til grunn.

Følge utredningsinstruksen, inkl. ved utredning av økonomiske og administrative konsekvenser. Prinsippene i handlingsregelen skal legges til grunn.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

(Oppdatert 15. juli kl. 13.35 med kommentar fra UiT-rektor, Anne Husebekk)

Da Venstre gikk inn i regjeringen ble det presentert et punkt som handlet om at det skal gjennomføres en mulighetsstudie av foretaksmodell innen høyere utdanning.

Protestene mot dette har vokst i styrke i løpet av våren, og en underskriftskampanje har til nå fått tilslutning fra 3500 personer.

Fredag 13. juli presenterte så statsråd Iselin Nybø mandatet for den mulighetsstudien soms kal gjennomføres av en intern arbeidsgruppe i departementet. Fristen de har fått er 1. januar 2019.

Les også: Dropper ordet foretak når styring av høyere utdanning skal under lupen

Nybø nevner ikke ordene foretak eller foretaksmodell når hun presenterer mandatet for den nye mulighetsstudien av høyere utdanning. Hun forklarer det at hun mener foretak har fått altfor stor plass i debatten som har gått i media.

Dette smaker fortsatt av at endringer som sektoren ikke er tjent med skal tres ned over hodet på den av politiske og ideologiske grunner.
Hans Petter Graver
Jusprofessor, UiO

Hun sier også til Khrono at hun er spent på reaksjonene fra akademia på mandaten som nå er offentliggjort.

Blandet mottakelse

Rektor på NTNU, Gunnar Bovim, hilser mulighetsstudien og mandatet velkommen. I en kort kommentar til Khrono sier han:

— Mandatet virker etter min vurdering fint. Det er rett av departementet / statsråden å gjøre en slik gjennomgang nå.

Jusprofessor Hans Petter Graver, som sammen med jurist Anine Kierulf og professor Malcolm Langford er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, er initiativtaker til underskriftskampnjen er mer kritisk.

— Det er ikke institusjonene selv som har bedt om en slik 'mulighetsstudie' og at det er uheldig og påfallende at dette skal utredes av en intern departmental gruppe, sier Graver og legger til:

— Dette smaker fortsatt av at endringer som sektoren ikke er tjent med skal tres ned over hodet på den av politiske og ideologiske grunner.

Rektor på UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, svarer som følger på spørsmål om hva hun synes om mandatet som er lagt fram:

— Det legges gode prinsipper til grunn for mulighetsstudien. Mandatet legger til grunn at institusjonenes autonomi skal ivaretas eller styrkes. Jeg mener at mandatet er klokt utformet. Så må den videre prosessen gi mulighet for involvering fra sektoren. Det er et mulighetsstudium og det som blir aller mest spennende, er prosessen frem til endelig beslutning om en eventuell endring skal tas.jeg ønsker gruppen lykke til med arbeidet, svarer Husebekk.

3500 underskrifter

Den 4. mai lanserte en gruppe ansatte i høyere utdanningssektor en underskriftskampanje mot utredning av foretaksmodell i kunnskapssektoren.

Underskriftskampanjen har på drøye 8 uker hentet inn 3500 underskrifter.

En annen initiativtaker, Malcolm Langford, forteller at hans reaksjon på mandatet fra Nybø er blandet.

— Jeg er beroliget i denne forstand at foretaksmodellen er ikke lengre hovedfokuset av mulighetsstudien. Det ser ut som kampanjen og mobilisering i sektoren har hatt en effekt og det blir positiv hvis vi har blitt hørt av forsknings- og høyere utdanningsministeren, sier Langford.

Han legger til at dessuten ser det ut at fokuset av mulighetsstudien blir litt mer problem-orientert og praktisk – med vekt på statsrådens makt og spørsmål rundt bygg.

— Det ble også lagt vekt på akademisk frihet og jeg er personlig glad at behovet for læring hele livet ble nevnt. Man kan reise spørsmål om dagens struktur er for rettet mot studenter rett fra videregående skoler, sier Langford og legger til:

— Samtidig er det viktig å understreke at mandatet ikke utelukker foretaksmodellen. Denne modellen kommer til å bli vurdert og en del av mandatet peker positiv i denne retningen.

Statsrådens argumenter mot foretak

— Jeg må også innrømme at jeg ble litt bekymret når jeg leser statsrådens to argumenter som kan ble reist mot en foretaksmodell, nemlig at det kan ble dyrt og at vi har allerede vært gjennom et stort strukturreformen, understreker Langford og fortsetter:

— Vårt hovedargument mot foretaksmodellen handler om økt detaljstyring av forskere og at kjernevirksomhet kan ble for markedstilpasset – som representerer en stor risiko for akademisk frihet. Så jeg håper at arbeidsgruppen ser grundig på argumentene og vurdere komparativ erfaring med foretaksmodellen.

Langford er også enig med Graver i at det også er kritikkverdig at arbeidsgruppen er internt.

— Viktige spørsmål utredes vanligvis av eksternt sammensatte utvalg, sier Langford.

Bort med ordet foretak

I løpet av våren og forsommeren har departementet med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i spissen, jobbet med mandat for denne mulighetsstudien.

Det mest interessante er kanskje ordet som ikke står der. eller ordene. Hverken foretak eller foretaksmodell står nevnt.

Da mandatet ble lansert fredag spurte Khrono Nybø om hvorfor. Hun svarte blant annet:

— Debatten i media om mulighetsstudien har i altfor stor grad dreid seg om foretak og foretaksmodell. For regjeringen har dette bare vært ett eksempel på hva som bør vurderes i en mulighetsstudie av sektoren, sier Nybø til Khrono og fortsetter:

— At ordet ikke nå er nevnt understreker at regjeringen ønsker en bredere inngang til gjennomgangen av organisering og styring av universiteter og høgskoler.

— Ikke helt uaktuelt med foretak

— Er ikke foretaksmodell et alternativ for deg lenger?

— Jeg mener fortsatt at det er naturlig at foretaksmodellen blir vurdert i en slik bred gjennomgang, men det gir et signal om at det ikke er det eneste og nødvendigvis viktigste i dette arbeidet, sier Nybø til Khrono.

Nybø skisserer samtidig to tungtveiende argumenter hun ser mot en innføring av foretaksmodellen for universiteter og høgskoler.

— For det første kan det vise seg å bli veldig dyrt. For det andre har universiteter og høgskoler nettopp vært gjennom en stor reform. Universiteter og høgskoler bidrag til landets utvikling er svært viktig. Hvis de skal ut i enda en ny reform så tett på strukturreformen vil det kunne ta fokuset bort fra de viktige oppgavene de har, trekker Nybø fram.

Mulighetsstudien skal foreligge innen 1. januar 2019.

Les også: Alle Khrono sine saker om foretak og foretaksmodell