Ny utbygging i Agder

Utviklingen av alt logo-relatert materiale har kostet Universitetet i Innlandet (INN) rundt 500.000 kroner så langt.

— Kostnaden til selve utviklingen inkludert alt av logoversjoner, animert logo, dokumentmaler og det som følger med en slik endring, er anslått til knapt 500.000 kroner, opplyser kommunikasjonsdirektør Tore Høyland til Østlendingen.

Utskiftningen av skilt er ute på anbud, og dermed er ikke kostnaden for arbeidet kjent. Høyland opplyser til Khrono at prosessen ikke er landet enda, men at forventningen er at kontrakten tildeles på nyåret.

— Vi har fornyet profilen og identiteten vår, som nå skal leve i 10—15 år til. Da må vi ivareta gjenkjennelighet samtidig som vi fornyer og forbedrer den gamle logoen. Det var blant annet utfordrende med flettemønsteret på små flater, sier Høyland.

I forrige uke feiret INN sin nye universitetsstatus med en storslått fest. Det var rundt 700 gjester og på programmet sto blant annet komiker Else Kåss Furuseth. Festen kostet 1,4 millioner, opp fra 1 millioner etter at festen fikk flere påmeldte enn tidligere antatt.

Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

– Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

— Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

— Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

— Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

«Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

— I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

— I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

— Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

— Kva betyr denne løyvinga?

— Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

— Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

— Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

— Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

— Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

— SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole (NHH) faller på Financial Times' rangering av Europas beste handelshøyskoler.

Etter å ha kommet på 39. plass i fjor, er BI i år plassert som nummer 42. Blant de syv nordiske skolene som har fått plass på listen, ligger BI nest øverst, bak Handelshøyskolen i Stockholm.

NHH er på 53. plass, noe som er åtte plasser ned fra 2023.

Skolerangeringen fra Financial Times er en sammenstilling av fem programrangeringer Financial Times publiserer gjennom året: MBA, Executive MBA, Masters in Management, bedriftsinterne programmer og kortvarige videreutdanningsprogrammer.

BI-rektor Karen Spens uttaler i en pressemelding at Financial Times-rangeringen er en viktig målestokk for dem.

— Rangeringen viser studenter, arbeidsgivere og partnere at vi tilbyr utdanning og forskning i verdensklasse, sier Spens.

Forskningsleder Espen Solberg i Nifu ble i statsråd fredag utnevnt til avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet.

Solberg har vært ansatt i Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) siden 2011. Han har blant annet jobbet med sektorovergripende forsknings- og innovasjonspolitikk, stortingsmeldinger om forskning og det norske forsknings- og innovasjonssystemet.

Han har i flere år lagt fram forskningsinstituttets analyse av statsbudsjettet hvor de analyserer budsjettforslagets betydning for forskning og høyere utdanning. Den siste av disse analysene ble publisert sist uke.

Før Solberg kom til Nifu, var han ambassaderåd for utdanning og forskning i Norges faste delegasjon til OECD. Han har også tidligere vært seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet.

Solberg har hovedfag i fransk fra Universitetet i Oslo.

Et maleri av tidligere NTNU-rektor Anne Borg ble torsdag hengt opp i rektorgalleriet i Rådssalen i hovedbygningen på Gøshaugen.

Avdukingen skjedde under en mottakelse fredag hvor NTNU ønsket å takke henne for innsatsen hennes som NTNU-rektor fra 2019 til 2023.

Borg er den første kvinnelige rektoren fra NTNU som henger på veggen, skriver Universitetsavisa. Den eneste andre kvinnen på veggen er Eva Sivertsen som var rektor for Den allmennvitenskapelige høgskolen i Trondheim fra 1975 til 1981.

Håkon Gullvåg er kunstneren bak portrettet av Borg. Rundt 70 gjester tok turen til Rådssalen for å delta på mottakelsen.

Borg hadde vært rektor i fire år, og hadde snaut to år igjen av åremålet sitt, da hun måtte gå av for et års tid siden etter å ha refset to NTNU-forskere i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Borgs tette kontakt med Norsk Industri i forbindelse med leserinnlegget førte til en større diskusjon om både akademisk ytringsfrihet og institusjonelle avtaler mellom universitetet og næringslivet.

– Å bli en merittert utdanner er ikke en pris, det er en anerkjennelse. Dere har et helhetsperspektiv på arbeidet, og involverer kolleger, studenter og administrasjonen i det dere gjør. Dette er superbra, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på nettsiden til Universitetet i Oslo (UiO).

Meritterte utdannere ved UiO får en engangssum på 50.000 kroner til sitt fagmiljø, og retten til å sette av tid tilsvarende en utdanningstermin til å synliggjøre og styrke meritteringsordningen. I tillegg får de meritterte utdannere medlemskap i UiOs Pedagogiske Akademi så lenge de er ansatt ved UiO.

Dette er UiO sine meritterte utdannere i 2024:

• professor Birgitte Hagland, Det juridiske fakultet, Nordisk institutt for sjørett
• professor og studiedekan Maria Astrup Hjort, Det juridiske fakultet
• professors Tone Linn Wærstad, Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett
• professor Elisabeth Staksrud, Det humanistiske fakultet, Institutt for medier og kommunikasjon
• førstelektor Yngve Lindsjørn, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for informatikk
• professor Jemima Garcia-Godos, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
• førsteamanuensis Ole Andreas Kvamme, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
• professor Ingvill Rasmussen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk
• professor Tove Pettersen, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning

Høyskolen Kristiania skal tilby videreutdanning i IT for Brønnøysundregisterets ansatte.

Kristiania har skreddersydd ni emner som til sammen blir 60 studiepoeng til de ansatte i registeret. Emnene skal gå på deltid over to år. Videreutdanningen skal gi registeransatte grunnkompetanse i IT-fag, skriver Brønnøysunds avis.

— Vi i Brønnøysundregistrene er veldig fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Høyskolen Kristiania. Et av de viktigste områdene er å få løftet flere av våre ansatte på IT-kompetanse, dette er strategisk kompetanseutvikling i praksis, sier Marte Laugen, HR og kompetanserådgiver i Brønnøysundregistrene, i en pressemelding.

Prisen for årets Erasmus-institusjon i 2024 går til Universitetet i Oslo (UiO).

— Vi er veldig glade for denne anerkjennelsen. Det har vært jobbet godt over mange år, på flere nivåer, og denne prisen er en honnør til alle de involverte enhetene, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på UiO sin nettside.

Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) delte ut prisen for 11. gang, under Erasmusseminaret for høyere utdanning 2024 i Bodø. De trakk fram UiO sin rolle i den europeiske universitetsalliansen Circle U og nettverket The Guild under utdelingen.

— Gjennom denne innsatsen har universitetet styrket rollen sin som en viktig strategisk aktør for europeisk samarbeid i utvikling av høyere utdanning, og er dermed en inspirasjon for andre, sier avdelingsleder Jon Gunnar Mølstre Simonsen i HK-dir.

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Norske studenter kan dra på utveksling til EU-land gjennom ordningen.

Styret ved Universitetet i Bergen la i dag ned studieprogramma Master i kuratorpraksis, Bachelor i geofysikk – vær, hav og klima og Master i manusutvikling for seriar.

Fleire tilsette som underviser på masterstudiet i kuratorpraksis forlet styremøtet med tårer i augo etter at universitetsstyret samrøystes vedtok nedlegging.

Prorektor Pinar Heggernes forsikra styret om at dei framleis ynskjer eit studietilbod i kuratorpraksis, men at studietilbodet må koma i ny form og at det nye programmet må tilferdsstilla krava til kvalitet for eit slikt program.

Styret vedtok også å oppretta tre nye studieprogram. Desse har fått namna Double degree program in global change ecology, Integrert masterprogram i geofysikk – meteorologi og oseanografi og Master in global challenges for sustainability.

For få enekontor og for mange i store felleskontor gjør at ansatte ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU lar være å bruke lokalene i Helgasetr, skriver Universitetsavisa. De foretrekker heller å jobbe hjemmefra.

Bygningen ble åpnet i august i år. De få enekontorene gjør det svært vanskelig å ha konfidensielle samtaler med kolleger og studenter.

For lite areal og dårlig luft, er også problemer ansatte sliter med. I tillegg blir ansatte forstyrret når de underviser fordi folk går forbi glassvegger.

— Instituttets arbeidsmiljø står i fare for å smuldre opp, sier verneombud Alexander Gamst Page til avisa.

Prosjektleder for Helgasetr i prosjektet med campussamling Terese Brekke sier de skal vurdere hvordan bruken av lokalene kan optimaliseres. Samtidig har de fått mange positive tilbakemeldinger fra ansatte og studenter.

Helgasetr er også i hardt vær for hvordan bygget ser ut utvendig. Arkitekturopprøret har nominert Helgasetr til årets styggeste bygg.

Universitetet i Stavanger (UiS) får et bidrag på 10 millioner kroner fra Ulla-Førrefondet til å starte opp profesjonsstudiet i psykologi. Dette kommer i tillegg til inntil 20 millioner kroner som Universitetsfondet i Rogaland ga tilsagn om i juni.

Med støtten fra de to fondene er UiS halvveis til 60 millioner, som er nødvendig for å dekke oppstartskostnadene til det nye studiet, skriver UiS på sine nettsider.

Bidragene forutsetter finansiering av selve studieplassene, som UiS håper skal komme på plass under budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke studieplassene inne, men både SV, Høyre, Venstre, Frp og Rødt har plassene inne i sine alternative budsjetter for 2025.

Rektor Klaus Mohn sier at han er veldig takknemlig for bidraget fra de to fondene.

— Dette vil hjelpe oss å få etablert et studium som vil møte samfunnets behov for psykologer, sier han.

Styreleder Jonas Andersen Sayed i Ulla-Førrefondet sier at det er en forutsetning for deres bidrag at studieplassene blir finansiert.

— Med dette tilskuddet gjør Ulla-Førrefondet det mulig å dekke deler av oppstartskostnadene for tilbudet, med en tydelig forutsetning at regjeringspartiene og SV prioriterer midler til selve studieplassene. Vi håper denne nyheten kan gi en ekstra push i innspurten av budsjettforhandlingene på Stortinget, sier han.

Ulla-Førrefondet er eid av Rogaland fylkeskommune, Lyse og Sunnhordland Kraftlag, mens Universitetsfondet i Rogaland er eid av Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Haugesund kommune og Sola kommune.

Nye retningslinjer gjør at eldre studentboliger kan få et løft med støtte fra Husbanken.

Eksisterende studentboliger kan, med de nye retningslinjene, få tilskudd til rehabilitering og oppgradering dersom det er behov for å løfte boligen til dagens standard.

— SiO har over 1300 nye studentboliger under bygging eller utvikling, og vi skal fortsette å bygge, da etterspørselen etter studentboliger i Oslo er særlig høy. Samtidig er cirka 1500 av våre 9000 studentboliger i Oslo av eldre dato og har behov for oppgradering til dagens standard, sier Andreas Eskelund, administrerende direktør i SiO, i en pressemelding.

Ifølge Husbanken er over halvparten av årets studentboliger eldre enn 30 år og over 7000 studentboliger vil ha behov for oppgradering innen 2030.

— Dette er veldig gode nyheter fra Husbanken! Samskipnadsrådet har arbeidet i flere år for å sikre tilskudd til både nye og oppgradering av eldre studentboliger. Dette er en seier for studentene, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet i en pressemelding.

Anne Cathrine Gjærde er tilsatt som ny dekan ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder (UiA).

— Jeg ser frem til oppgaven og å bli kjent med det som fremstår som et solid og spennende fagmiljø med dedikerte ansatte innen både vitenskapelige og teknisk/administrative stillinger. Teknologi og realfag har stor betydning for utviklingen av samfunnet og den grønne omstillingen, sier Gjærde på UiA sine nettsider.

Gjærde har til nå vært dekan ved Fakultet for realfag og teknologi ved NMBU. Hun starter i sin nye stilling våren 2025 og har et fireårig åremål.

— Vi er veldig glade for å få Anne Cathrine med på laget. Vi mener hennes erfaringsbakgrunn er en perfekt match for fakultetet, og gleder oss til å få henne inn i dekangruppen, sier rektor Sunniva Whittaker.

Det er i år ti år siden Edvard Moser og May-Britt Moser ble tildelt nobelprisen i medisin eller fysiologi. 27. november slår NTNU på stortromma for å feire sine mest prominente forskere.

Først ble det arrangert en konferanse for ungdom, der de blant annet kunne høre på et inspirasjonsforedrag med May-Britt Moser.

Deretter var det duket for en forskerkonferanse, der blant annet følgende spørsmål blir stilt: «Er Norge på kollisjonskurs med Europa, som vil satse massivt på forskning og innovasjon?» Innledere her er blant annet nobelprisvinnerne og Nicola Spaldin, som blir beskrevet som en av verdens fremste materialforskere. De skal diskutere verdens utvikling.

På kveldstid blir det konsert i Nidarosdomen. Det blir musikalske innslag av Trondheimsolistene, domkoret og John Pål Inderberg Trio. Her skal publikum tas med på en reise om rom, tid og minner, skriver NTNU i ei pressemelding.

Fagskolen NKI Nettstudier vant i går prisen Årets nettpedagog.

Prisen deles ut hvert år til noen som har tilrettelagt for kvalitet i fleksible læringsprosesser, har brukt teknologi på en pedagogisk måte, og har bidratt til videreutvikling av fleksibel undervisning.

NKI Nettstudier har utviklet sin egen metodikk, praksisnær dybdelæring i et interaktivt univers (PLIS). Juryen skriver at PLIS «fremstår som en tilnærming til pedagogisk design som bidrar til studentenes læringsprosess, blant annet gjennom bevisst bruk av språk og teknologi.»

Prisen deles ut av Fleksibel utdanning Norge (FUN). De hadde sin årskonferanse på Høyskolen Kristiania den 26. november.

Studentene er nå sykepleiere med samisk spisskompetanse.

Uteksamineringen ble markert i Kautokeino 26. november, skriver UiT Norges arktiske universitet på sine nettsider.

Alle studentene har samisk bakgrunn. De fem uteksaminerte studentene startet på den samiske sykepleierutdanningen i 2021. Programmet er et samarbeid mellom UiT og Samisk høgskole.

— Tenk hvor viktig det er for de samiske barna som er syke at de kan møtes av sykepleiere som snakker samisk, og tenk på de gamle samiske pasientene som kanskje ikke er så gode i norsk, og tenk på de samiske pasientene som er psykisk syke og som kanskje har et spesielt behov for at sykepleierne også forstår den samiske kulturen, sa Gunbjørg Svineng, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, på markeringen i går.

Dekanen ytret også et ønske om at de samiske sykepleierne i framtiden kommer tilbake og underviser nye kull på utdanningen.

Forskningsrådets formidlingspris går til ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson.

Prisen kommer med en pengepott på 500.000 kroner.

— For meg som formidler er det en stor ære og anerkjennelse å få denne prisen, sier Cathrine Thorleifsson til UiO.

Thorleifsson er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt ved UiO. I mange år var hun tilknyttet C-REX Senter for ekstremismeforskning, og hun ledet i fjor arbeidet med Ekstremismekommisjonen på oppdrag fra regjeringen. Hun syns det er stas å få pris fra Forskningsrådet:

— At de også har en pris som anerkjenner formidling, som ikke alltid når tellekantene i universitetet, er fantastisk stort. For universitetets rolle i formidling er viktig. Å kunne ta ledelse og eierskap og formidle kunnskapen vi forsker frem inn i både offentlig forvaltning, næringsliv og offentligheten generelt, er veldig gøy, sier hun.

Formidling om temaer som høyreekstremisme, terror og vold har ført til at Thorleifsson i perioder har blitt utsatt for alvorlige trusler. Juryen nevner i begrunnelsen sin at Thorleifsson står støtt i å formidle innen et felt hvor forskere ofte utsettes for trusler og hets.

Juryen skriver: «I en tid med press på demokrati og ytringsfrihet hvor det ikke lenger er like selvfølgelig at kunnskapsbasert informasjon og beslutninger vinner frem, er prismottakerens forsknings- og formidlingsarbeid innen politisk radikalisering et godt eksempel på hvorfor forskningsformidling er et viktig demokratisk ansvar.»

Forskningsrådet deler ut Innovasjonsprisen til seniorforsker Zander Venter ved Norsk institutt for naturforsking (NINA) og NRK-journalistene Mads Støstad, Ruben Solvang, Anne Linn Kumano-Ensby og Su Thet Mon.

Vinnerne får 500.000 kroner. Gruppen får prisen for samarbeidet sitt mellom forskning og journalistikk i prosjektet «Norge i rødt, hvitt og grått».

— Som samfunn er vi avhengig av innovasjon i alle deler av samfunnet for å lykkes med den grønne, digitale omstillingen. Vi i Forskingsrådet vil hedre den forskningsbaserte innovasjonskraften med innovasjonsprisen. Jeg er imponert over hvordan prisvinnerne har kombinert vitenskapelig tilnærming og nye teknologier sammen med journalistisk historiefortelling, sier administrerende direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

Prosjektet har brukt kunstig intelligens til å kartlegge alle naturinngrepene i Norge de siste fem årene, ved å analysere satellittbaserte kart. Deretter har gruppen fremstilt ulike visualiseringer av dataene sine.

Forskningsrådet skriver i pressemeldingen at prosjektet setter en ny standard for fremtidige KI-drevne samarbeidsprosjekter på tvers av fagområder. Saken til NRK har fått over en million sidevisninger, NRK har fått over 2000 e-poster fra publikum og det er skrevet over 1800 artikler i norske medier som direkte henviser til prosjektet.

Innovasjonsprisen deles ut årlig til en person eller virksomhet som har brukt forskning strategisk i sitt innovasjonsarbeid.

I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.