Ny utbygging i Agder

Universitetet i Innlandet (Inn) utvider porteføljen med to studieprogram på masternivå.

Det er snakk om en master i kroppsøving og idrettsfag med integrert praktisk-pedagogisk utdanning, og en master i praktisk-pedagogisk utdanning. Fra før har Inn et årsstudium i praktisk-pedagogisk utdanning.

– Det er mange bachelorstudenter hos oss på HSV (fakultet for helse- og sosialvitenskap, journ.amn.), blant annet innenfor helse- og idrettsfag, som ønsker å ta master med PPU. Dette nye studietilbudet gjør det aktuelt for mange av dem å fortsette på masterstudier hos oss, sier prodekan utdanning ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, Trine Bjerva, i en pressemelding.

Regjeringen åpnet i fjor for å strukturere profesjonsutdanningene mer fleksibelt, blant annet ved å integrere praktisk-pedagogisk utdanning i et toårig masterløp. Dette er noe av bakteppet for de nye tilbudene til Innlandet.

– For mange studenter vil dette være attraktivt, så nå benytter vi oss av muligheten som har oppstått, sier prorektor for utdanning, Stine Grønvold.

Flere norske forskere skal være medforfattere på rapporter for FNs klimapanel.

– Norge skal nå våre klimamål. Rapportene fra FNs klimapanel inneholder den fremste kunnskapen verden har om klimaendringene. De gir Norge og resten av verdens land et viktig grunnlag for å nå målene i Parisavtalen. Jeg er stolt over at fire klimaforskere og eksperter fra Norge er plukket ut til å delta i dette viktige arbeidet framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

En av forskerne som bidrar er er Stefan Sobolowski, som Khrono har omtalt før. I tillegg bidrar Marianne Tronstad Lund ved Cicero Senter for klimaforskning, Håkon Frøysa Skullerud ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Øyvind Skreiberg ved Sintef.

Lund skal bidra som hovedforfatter på bind 1 av rapporten, som handler om hvordan kortlevde klimadrivere påvirker klimasystemet. Skreiberg er valgt ut som hovedforfatter i bind to om energi, i et kapittel om stasjonær forbrenning.

1. mars stiger fastrentene på studielån noe, men de fortsetter å være lavere enn den flytende studielånsrenten.

Det skriver Lånekassen i en pressemelding mandag.

Fra 1. mars vil fastrentene på studielån være:

• 4,765 prosent for tre års bindingstid (opp 0,048 prosentpoeng)
• 4,707 prosent for fem års bindingstid (opp 0,096 prosentpoeng)
• 4,688 prosent for ti års bindingstid (opp 0,105 prosentpoeng)

Flytende rente som gjelder fra 1. mars, vil være 5,175 prosent.

— Fastrentene går litt opp, men fortsetter å være lavere enn den flytende renten som gjelder fra 1. mars. Vi må tilbake til januar i fjor for fastrenter høyere enn flytende studielånsrente, uttaler Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av boliglånsrentene, og som fastsetter Lånekassens rentesatser.

Av Lånekassens 1,2 millioner kunder, betaler 804.000 ned på studielånet sitt nå. De aller fleste, rundt 788.000, har flytende rente på studielånet.

Kapasitetsmangel i idrettsanlegg gjør at 6000 studenter blir utestengt fra studentidretten.

Dette ble diskutert på den nasjonale studentidrettskonferansen i Trondheim denne uken, melder studentsamskipnaden Sit i en pressemelding.

— Mange mister et viktig sosialt fellesskap og dette fører til utenforskap. Dette er ikke bare et idrettspolitisk problem - det er en samfunnsutfordring og et folkehelseproblem, sier generalsekretær i Norges studentidrettsforbund, Atle Rolstadaas.

— Ensomhet handler ikke bare om å være alene - det kan være helsefarlig og er knytta til en rekke alvorlige helseproblemer som diabetes og hjertesykdommer. Hvordan bekjemper vi ensomhet? Svaret ligger i fellesskap, tilhørighet og meningsfulle møteplasser. Og det er akkurat her studentidretten kommer inn, sa Martin Dønland, 1. visepresident i Norges studentidrettsforbund.

Det var sterkt engasjement rundt saken på studentidrettskonferansen, som ble arrangert i Storsalen på Studentersamfundet i Trondheim.

— Behovet for mer areal til studentidrett er stort, og jeg jobber med å få inn i Høyres program at vi må satse på idrettsanlegg for studentidretten, ikke minst som en del av tiltak for bedre fysisk og psykisk helse hos våre studenter, sier Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre.

DNV gir 40 millioner kroner til fire professorstillinger ved NTNU, med mål om å forske på kvanteteknologi, kunstig intelligens, digital sikkerhet og marine økosystemer.

– DNV verdsetter PhD-kandidater og forskerutdanning i industrien. Det gir oss forskere som kan omdanne kunnskap til verdiskapning for DNV og samfunnet. Dette er ekstra viktig da vi er midt i en digital omstilling samtidig som vi må møte behovene til en voksende befolkning uten å skade miljøet og det biologiske mangfoldet. Det er derfor med glede vi inngår en fornyet samarbeidsavtale med NTNU, sier DNVs forskningsdirektør, Astrid Rusås Kristoffersen, i en pressemelding.

Professorstillingene opprettes etter planen ved Fakultet for naturvitenskap (NV), Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og Fakultet for ingeniørvitenskap (IV).

Dette er den tredje samarbeidsavtalen mellom NTNU og DNV siden 2008. Den siste avtalen innebærer finansiering til fire nye fulltidsprofessorater til en ramme på 40 millioner kroner.

– Det tar tid før kunnskap blir til anvendte løsninger ute i samfunnet. Skal arbeidsliv og næringsliv bli mer innovativt, så må fundamentet bygges gjennom langsiktig og gjensidig forskningssamarbeid der vi også utdanner kompetente folk som kan rekrutteres til næringslivet, sier prorektor Toril Hernes.

Universitetet i Agder (UiA) inngår en avtale med næringslivsinitiativet Skift, Næringslivets klimaledere.

– Vi er opptatt av samarbeid med andre aktører, både for å definere relevante problemstillinger og å bidra med løsninger. Skift sitt formål og innretning passer svært godt til vår institusjon, og vi håper å kunne bidra med våre kompetansemiljø på denne nasjonale arenaen, sier rektor Sunniva Whittaker i en pressemelding.

UiA og Skift har signert en formell samarbeidsavtale som gjør UiA til kunnskapspartner i Skift. Hensikten er å styrke båndene mellom næringslivet og akademia i den sørlige delen av Norge. Skift er et næringslivsinitiativ som vil bidra til Norges klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030.

– Universitetet i Agder sitter på viktig kunnskap og tverrfaglighet som er nødvendig i den grønne omstillingen, i tillegg til å ha engasjerte studenter som er blant de viktigste endringsagentene i samfunnet frem mot 2030 og 2050. Vi ser frem til å få UiA med på laget som kunnskapspartner i Skift, sier Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift.

Trøndelag fylkeskommune har bestemt seg for å gi friske midler til de regionale forskningsfondene (RFF) som i 2024 ble strøket fra statsbudsjettet.

– Det handler om å gi bedrifter og kommuner i Trøndelag gode rammevilkår for omstilling og utvikling, sier Ingvill Dalseg, leder for hovedutvalg næring og industri i Trøndelag fylkeskommune, i en pressemelding.

Det er satt av minimum 10 millioner årlig til RFF i årene som kommer.

Ordningen ble opprettet i 2010, og har fylt en viktig nisje i det nasjonale forskningssystemet. Det har skapt samarbeidsmuligheter mellom nøringsliv, kommune og forskningsmiljøer. Dalseg sier det har vært bred politisks enighet i Fylkestinget om å videreføre ordningen.

– Den nye forskningssatsingen er en viktig brikke i arbeidet med å bidra til økt bærekraftig verdiskaping og internasjonal konkurranseevne i Trøndelag. Det handler om å styrke trøndersk næringsliv både nasjonalt og internasjonalt, og om å legge til rette for gründere og oppstartsbedrifter, sier Dalseg.

Det første oversiktsverket over sørsamisk historie er på trappene, skriv Adresseavisen. Det er NTNU som har tatt initiativet til det som skal bli eit samarbeidsprosjekt, der forskarar og fagfolk frå mellom anna Nord universitet, Saemien Sijte skal delta. Saemijen Sitje er eit nytt sørsamisk museum og kultursenter som blei opna i 2022.

— Den sørsamiske historia har lenge vore usynleggjort. Det er skrive sørsamisk historie tidlegare, men ikkje av fagfolk og forskarar slik det vil bli gjort no. Vi har mangla eit heilskapeleg bilde, seier seier direktør Birgitta Fossum ved senteret.

Tidlegare rektor, Anne Borg, bad i 2023 sørsamane om unnskyldning på vegne av NTNU for «feil som vi ikke kan gjøre om».

Bakgrunnen for unnskyldninga var mellom anna den omstridde og tilbakeviste framrykkingsteorien, som går ut på at sørsamane kom sørover på 1700-talet, og dermed ikkje var «først» i regionen. Teorien, som vart lagd fram av historikaren Yngvar Nilsen i 1889, er av enkelte historikarar blitt forsvart heilt fram til 2000-talet.

De neste åtte årene vil 42 partnere fra universitets- og forskningssektoren, sammen med næringslivet, stå bak forskningssenteret SecurEL.

Sintef Energi leder senteret, og det er med partnere fra forskningsinstitusjoner, nettselskaper, Statnett, teknologileverandører, myndigheter og medlemsorganisasjoner. Sintef presenterer senteret i en pressemelding. Senteret finansieres gjennom Forskningsrådets ordning for forskningssenter for miljøvennlig energi.

– SecurEL blir den viktigste arenaen der industrien kan møte forskerne til diskusjoner om forskning og utvikling slik at vi raskt kan få på plass de løsningene som vi trenger, både på kort og lang sikt, sier Jun Elin Wiik, direktør i Smartgridsenteret, i pressemeldingen.

Fra forskersiden deltar NTNU, Institutt for energiteknikk, Sintef Digital, Universitetet i Sørøst-Norge, Fridtjof Nansens institutt og University of Cagliari i tillegg til Sintef Energi.

Strømnettet er en viktig del av nasjonal infrastruktur, og strømnettet kan bidra til å nå klimamål fordi det knytter sammen fornybare energikilder med nytt forbruk.

Et viktig tema for forskerne blir forsyningssikkerhet, som handler om kraftsystemets evne til å levere kontinuerlig elektrisk kraft av ønsket kvalitet. Forsyningsikkerheten er høy i Norge, på rundt 99,98 prosent oppetid. Forskerne skal utvikle løsninger som kan forbedre forsyningssikkerheten og sørge for at strømnettet tåler nye utfordringer.

Per Håkan Brøndbo har takket ja til å lede Institutt for Psykologi ved UiT Norges arktiske universitet i fire nye år.

Brøndbo har vært leder ved instituttet siden 2021, og starter sin nye periode 1. mars. Det melder universitetet på sin nettside. Tidligere har han jobbet 20 år som psykolog ved Universitetssykehuset Nord Norge.

Hedersprisen for 2025 fra Norsk sosiologiforening er tildelt professor emeritus Pål Repstad ved Universitetet i Agder.

Prisen går til personer som har preget norsk sosiologi, eller norske sosiologer som har markert seg internasjonalt. Universitetet melder dette på sin nettside. Repstad var sentral i å bygge opp det sørlandske sosiologimiljøet og har gitt vesentlige bidrag til etablering av religionsstudier som sosiologisk fagfelt.

– Å lese Pål Repstad er som å bruke en god barberhøvel. Det er såpass behagelig at man ikke merker hvor skarpt det faktisk er, skrev en av dem som nominerte Repstad til prisen.

Repstad er aktiv forsker, og publiserer fremdeles ulike vitenskapelige arbeid, kronikker og mer. Han har veiledet 26 doktorgradsstipendiater, og vært en viktig brobygger mellom teologi og sosiologi, står det i jurybegrunnelsen.

Fra 2026 gis det fritak for eiendomsskatt på studentboliger i Trondheim.

Det skriver Sit, som er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik, i en pressemelding.

Tiltaket vil frigjøre over seks millioner kroner til studentvelferd.

Vi mener det er viktig å legge til rette for bygging av flere studentboliger. I tillegg vet vi at mange studenter sliter med psykiske utfordringer og ensomhet. Mer penger til studentvelferd kan bidra til bedre livskvalitet for studentene, uttalte byråd for utvikling i Trondheim, Lars Viko Gaupset, da nyheten ble offentliggjort mandag.

Administrerende direktør i Sit, Morten Wolden, er naturligvis fornøyd med byrådets vedtak.

— Som en non-profit organisasjon som jobber for studentenes beste, betyr 6,2 millioner i redusert eiendomsskatt 6,2 millioner mer til studentvelferd, understreket han.

— Dette er kjempestort. Det blir et viktig tilskudd til dem som trenger det mest. De fleste studenter lever godt under fattigdomsgrensa og har en svært trang økonomi. Dette tilsvarer omtrent 100 kroner mindre i leie for hver student som bor hos Sit, uttaler leder i Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Jakob Selfors.

NTNU er kåret til årets beste lærebedrift i staten for 2024. Prisen ble delt ut av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) mandag.

Det melder NTNU i en pressemelding.

Prisen deles ut hvert år til en virksomhet i staten som utmerker seg ved å satse ekstra på lærlinger.

I begrunnelsen fra juryen kan man blant annet lese at NTNU imponerer ved måten de tilrettelegger for gode læringsforhold faglig og sosialt.

— NTNU kan klappe seg på skulderen både for å motta prisen og for det arbeidet som er gjort. Lærlinger ved NTNU kan være trygge på at de får den oppfølginga de skal ha, uttalte Karianne Tung under utdelingen mandag.

Det var direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad, som mottok prisen på vegne av universitetet.

— Vi setter stor pris på at vi blir sett og anerkjent. Det gir oss god motivasjon for det videre arbeidet med lærlinger og lærekandidater, sa Haugstad.

NTNU har i dag rundt 70 lærlinger i over 20 ulike lærefag.

Sparebanken Møre gir 4,2 millionar til etablering av eit KI-samarbeid ved Høgskulen i Volda (HVO).

Gåva er den største private tildelinga høgskulen har fått til forsking nokosinne, skriv høgskulen i ei pressemelding.

Totalt får Høgskule i Volda 10,2 millionar kroner i støtte frå Sparbenaken møre, til prosjekt både ved høgskule og til Aasenkvartalet.

Banken støtter også etablering av eit såkalla Newton-rom (høgteknologisk klasserom) med 5 millionar kroner og kultur- og konferansescene med 1 million kroner, begge i utviklingsprosjektet Aasenkvartalet, står det i pressemeldinga frå HVO.

Forskingssjef ved Høgskulen i Volda, Henriette Hafsaas, uttaler at høgskulen er svært takksame for pengegåva frå banken.

— Vi vil forske på samfunnskonsekvensane av KI og finne ut korleis vi kan nytte teknologien på ein best mogleg måte saman med partnarane våre, seier Hafsaas.

Fra mandag 3. februar til fredag 7. februar kan man feire samisk kultur og historie ved UiT Norges arktiske universitet. Mesteparten av programmet foregår i Tromsø.

Hoveddagen blir selvsagt torsdag 6. februar, som er samenes nasjonaldag. Dag Rune Olsen vil da ta turen til Alta for å feire dagen sammen med blant andre sametingspresident Silje Karine Mutoka (NSR).

UiT skriver i en pressemelding at det i forbindelse med nasjonaldagen blir musikalske innslag, i tillegg til at forskningsgruppen Indigenous Voices (IVO) skal presentere aktuell forskning gjennom fremlegg, posters og bøker.

I Tromsø er alle nysgjerrige velkomne til å lære mer om samisk språk, kunst og forskning i Solhallen 4. februar. Her har de nemlig for første gang et Samisk fagtorg, hvor man kan få innsikt i samiske forskningsprosjekter og høre på panelsamtale ledet Samisk studentforening om å være student ved UiT, står det i pressemeldingen.

Etter at Senterpartiet valgte å trekke seg fra regjeringen torsdag ettermiddag, er Arbeiderpartiet eneste gjenværende parti i regjeringen. Det betyr at de også overtar statsrådsposten for forskning og høyere utdanning som Senterpartiet har hatt ansvar for de siste tre og et halvt årene.

Når det skjer har Akademiet for yngre forskere tre satsingsområder som de ber Arbeiderpartiet ha fokus på.

1. En storstilt satsing på forskning.

— Universitets- og høyskolesektoren merker trangere økonomiske rammer, og dette må snus. En solid satsing vil også gjøre forskning til en mer attraktiv karrierevei for unge, skriver leder Guro Nore Fløgstad, i en pressemelding.

2. Mer internasjonalisering.

— De siste årene har vist en nasjonal dreining i norsk forskningspolitikk. Retningen må snus for å styrke Norges posisjon i den globale forskningsverdenen, og gjøre det enklere med internasjonal mobilitet, skriver Fløgstad.

3. Forskning må bli en vinnersak i stortingsvalget.

— Vi trenger konkrete løfter og en tverrpolitisk, tydelig satsing for å sikre at Norge holder tritt med utviklingen og sikre at vi har konkurransekraft, skriver Fløgstad.

Et nytt statsråd med ansvar for studentene må sikre at studentene fortsatt vil få gode velferdstilbud, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet, i en pressemelding.

Lystad sier det konkret er to tiltak som er svært viktige for Samskipnadsråden å løfte fram for et nytt statsråd. Studentsamskipnadene ønsker å sikre at studentene får tilgjengelige og rimelige velferdstjenester, noe som gjør finansiering og forutsigbarhet i rammevilkårene svært viktig.

— Arbeiderpartiet har gått til valg på å styrke velferdstilbudet til studentene og satse på studentenes psykiske helse, og Samskipnadsrådet forventer og tror på at dette vil bli gjenspeilet hos den nye statsråden som kommer.

Hun sier også at samskipnadene er takknemlige for samarbeidet de har hatt med Hoel, og anerkjenner hans innsats for studentboliger og studentvelferd.

Ivar Skeie ble onsdag 29. januar tildelt kongens fortjenestemedalje i en seremoni på Universitetet i Oslo (UiO).

Skeie har arbeidet for å forbedre behandlingstilbudet til pasienter med rus- og avhengighetslidelser, blant annet gjennom sin doktorgradsforskning og bidrag til nasjonale retningslinjer for LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Han beskrives av kolleger og pasienter som en dedikert lege som vektlegger helheten i pasientbehandlingen, skriver UiO på sin nettside.

Visedekan Grete Dyb ved Det medisinske fakultet på UiO overrekte medaljen til Skeie. Seremonien ble arrangert av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

Forskningsrådet øker forskningssatsen for kunstig intelligens med 300 millioner kroner.

På grunn av pris og lønnsvekst har Forskningsrådet mer handlingsrom i årets budsjett, noe de bruker på å styrke KI-milliarden.

– Det er en enorm interesse for feltet, og jeg er glad for at vi kan styrke forskningsinnsatsen ytterligere. Dette vil bidra til at vi kan løfte norsk KI-forskning, slik at vi kan bygge kunnskap om ulike KI-teknologier, forstå mer om hvordan kunstig intelligens påvirker oss og samfunnet vårt, og fremme innovasjon i privat og offentlig sektor. Det er ikke tvil om at vi har mange fagmiljøer med imponerende kvalitet og høye ambisjoner, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Over nyttår fikk Forskningsrådet 50 søknader fra aktører som vil bli et av opptil seks nasjonale forskningssentre innenfor kunstig intelligens. Disse kom fra over 600 aktører fra næringslivet, forskningsorganisasjoner og offentlig sektor.

– Det store antallet søknader vi har mottatt tyder på at svært mange fagmiljøer har funnet sammen og at nytt, lovende samarbeid er etablert. De har til sammen søkt om nær 9 milliarder kroner. Søknadene skal nå behandles og avgjørelsen om hvem som får status som nasjonalt forskingssenter vil skje i juni i år. Budsjettøkningen på 300 millioner kroner kommer godt med og Forskningsrådet er i gang med å se på hvordan også disse midlene kan tildeles i år, sier styreleder i Forskningsrådet, Gunnar Bovim.

Kristine Holmelid er ny leder for Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) fra 1. februar. Avtroppende senterleder Per Christian Magnus fortsetter i en reportasjelederrolle.

Det melder Unviersitetet i Bergen (UiB) i en nyhetsmelding.

— Kunnskap om kritisk og undersøkende journalistikk er kjernekompetanse for norske journalister og redaksjoner. Jeg gleder meg til å lede SUJO og bidra til at norske redaksjoner, og spesielt de mindre, får den hjelpen de trenger for å lage viktig journalistikk, uttaler Kristine Holmelid.

SUJO er en del av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Per Christian Magnus har vært leder fra da SUJO åpnet i 2018.

Instituttleder Marija Slavkovik takker Magnus for innsatsen og ønsker Holmelid velkommen.

– En ny leder har med seg nye perspektiver og ny energi til det som er et utmerket og unikt senter, sier Slavkovik.

Til høsten starter et pilotprosjekt med bachelorutdanning i politi i Alta. Ett av målene er å rekruttere flere politifolk med samisk språkkompetanse.

Det skriver Sagat.

Politiutdanningen i Alta skal ha 24 studieplasser og være samlingsbasert. 18 plasser skal tildeles nordnorske søkere, to plasser skal tildeles søkere med samisk språkkompetanse og fire plasser skal tildeles ordinære søkere.

Politihøgskolen (PHS) opplyser at det er ønskelig å rekruttere flere politifolk fra nord. Til forskjell fra de andre studiestedene vil tilbudet i Alta i stor grad bestå av egenstudier.

Fagskolen i Nord og UiT Norges arktiske universitet skal samarbeide tettere.

Det er klart etter at det tirsdag denne uken ble signert en avtale som markerer starten på et strategisk samarbeid mellom de to utdanningsinstitusjonene.

I en pressemelding fra UiT kan man lese at avtalen har som mål å styrke relasjonen mellom partene og øke den samlede kunnskapen og kompetansen på viktige samarbeidsområder.

— Et nært samarbeid med UiT vil styrke vår felles evne til å bidra til livslang læring og nye næringer i nord, uttaler Harry Haugen, rektor ved Fagskolen i Nord.

— Ved å samarbeide tettere med Fagskolen i Nord så blir vi bare sterkere, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT, med sine 11 studiesteder spredt over hele Nord-Norge, og Fagskolen i Nord, med 4 studiesteder i Troms, har begge et oppdrag om å levere utdanning og kompetanse av høy kvalitet. Den nye avtalen, som gjelder i fem år, åpner for mange former for samarbeid, står det i pressemeldingen fra UiT.

Statsminister Jonas Gahr Støre avlyser deltakelsen sin på Arctic Frontiers i morgen.

Støre skulle egentlig delta på en paneldebatt om hybride trusler, i morgen klokken 15:30. Utenriksminister Espen Barth Eide vil delta istedenfor Støre. Statsministeren skal delta på Arbeiderpartiets gruppemøte i morgen og rekker derfor ikke konferansen.

– Statsmininsteren hadde sett fram til deltakelsen på Arctic Frontiers, en svært viktig møteplass i en urolig tid, sier statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor til NRK.

Støre vil holde forelesning om nordområdene ved UiT Norges arktiske universitet som planlagt. Arctic Frontier blir beskrevet som et arktisk toppmøte, og UiT er svært involvert i programmet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har bestemt at gjennomføringa av Studiebarometeret for fagskoler er utsatt fra våren 2025 til våren 2026.

Utsettelsen skyldes et behov for å gjennomføre endringer og ressurstilgangen i direktoratet, skriver HK-dir på sin nettside.

De har fått tilbakemeldinger fra institusjonene og studentorganisasjoner, der innspillene tyder på at HK-dir bør vurdere større endringer for å sikre kvaliteten, både for studiebarometrene for fagskolene og for universiteter og høgskoler.

En av tilbakemeldingene går ut på at hvor ofte undersøkelsene skal gjennomføres, må ses i sammenheng undersøkelsens innretning, innhold og formål.

Utsettelsen på ett år gjør at HK-dir får tid til å videreutvikle fagskoleundersøkelsen og sikre at den dekker sektorens behov.

Det amerikanske forskingsrådet National Science Foundation (NSF) avlyste mandag over 60 planlagte finansieringsmøter med faglige ekspertpaneler på kort varsel, melder NPR.

Avlysningen kommer som følge av at president Donald Trump nylig har utstedt en rekke nye presidentordrer, blant annet som omhandler mangfold og inkludering i føderale programmer.

En talsmann for NSF sier at ekspertpanelene vil bli gjenopptatt, men at pausen gjør det mulig for rådet «å utnytte alles tid og ressurser best mulig mens vi fortsetter å utvikle retningslinjer som skal sikre at vi overholder av de nye presidentordrene.»

Amerikanske akademikere peker på at de avlyste møtene fører til forsinkelser i finansiering av forskning, skaper usikkerhet og vil påvirke forskere på mange vis.

National Science Foundation finansierer et bredt spekter av vitenskapelig forskning gjennom tilskudd til universiteter og forskningsinstitusjoner. Den samler ekspertpaneler for å vurdere kvaliteten på disse forslagene, som til slutt avgjør hvilke som mottar føderal finansiering. Budsjettet er på rundt 9 milliarder dollar.