Rice skuffet over at det ikke ble kvinnelig forskningsdirektør

John-Arne Røttingen (47) sto ikke på den opprinnelige søkerlista til stillingen, men ble oppfordret til å søke og kom inn via en rekrutteringsprosess.

Røttingen tar over jobben etter Arvid Hallén som har vært direktør siden 2004, og vil starte i den nye jobben først 1. mars 2017. 

Internasjonale forpliktelser gjør at Røttingen ikke tiltrer før i mars 2017, og det er nå avklart at nåværende direktør Hallén fortsetter i stillingen fram til da.

— Ville hatt en kvinne

Nyheten om at John-Arne Røttingen blir Norges mektigste mann i forskningen ble godt mottatt da han ble presentert for pressen i Forskningsrådets lokaler tirsdag. Men ikke alle er like fornøyd med at nok en mann er rekruttert inn i en toppstilling i høyere utdanning og forskning i Norge.

Curt Rice er rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, men også leder for Komitéen for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen.

— Du er skuffet i dag over at den nye forskningsdirektøren ikke er en kvinne? 

— Jeg er skuffa. Jeg hadde likt å se en kvinne i den jobben. Det har vært flere store offentlige tilsettinger i det siste der man ikke har ansatt en kvinne, og det sender et veldig dårlig signal til landets kvinner, sier Curt Rice, leder i Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. Komiteen som er opprettet for nettopp å jobbe for mer likestilling og mangfold i akademia. 

— Kvinner når ikke opp. Typisk!

— Jeg har ingenting imot Røttingen, han ser ut til å være topp kvalifisert. Likevel er jeg lei meg for at det ikke er en kvinne som er ansatt i dag. Forskningsrådet har gjort mye bra med og for likestilling, men kvinnene når likevel ikke toppnivået. Og det er typisk. 

— Hallén satt i 12 år, og Røttingen kan også bli sittende i 12 år? 

— Ja, før du vet ordet av det kan vi hatt mannlig direktør i Forskningsrådet i et kvart århundre, sier Rice.

— Man må være oppmerksom på implisitte fordommer i tilsettingprosesser. Hvis det har vært slik at en kvinne har vært med helt til slutten av prosessen så har den endelige vurderinga med stor sannsynlighet inkludert subjektive momenter, sier Curt Rice. 

— Den svenske professoren Anna Wahl sa nylig på et seminar i Trondheim at i det minste burde alle som ble ansatt i toppstillinger ha kompetanse på likestilling. Hva tenker du om det her? 

— Jeg kjenner ikke Røttingen, men jeg forutsetter at han fortsetter det gode arbeidet som de har startet i Forskningsrådet når det gjelder likestilling, svarer Rice. 

Doktorgrad i medisin

Røttingen har doktorgrad i medisin og er lege, og har lang erfaring fra ulike direktørstillinger og som forsker.

Han jobber for tiden ved Folkehelseinstituttet der han er områdedirektør for smittevern. Tidligere har han vært direktør for Nasjonalt kunnskapssenter.

Røttingen har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo, University of Oxford og Harvard University, og har jobbet for Verdens helseorganisasjon.

Omfattende prosess

Styreleder for Forskningsrådet, Henrik O. Madsen (t.v. bildet), forteller at rådet har hatt en omfattende prosess, og på et tidspunkt hadde man nærmere 100 aktuelle navn på en liste over mulige kandidater.

— Vi endte opp med å intervjue ti ulike kandidater, og jeg er meget imponert over nivået. Det er mange talenter i Norge og vi hadde god spredning med tanke på bakgrunn, kjønn mv, fortsetter han.

Madsen legger også fram en rekke kriterier de ønsket den nye direktøren skulle oppfylle.

— Dere fant ikke rom for en kvinne denne gangen heller?

— Vi hadde et meget spennende finaleheat, men vi kom altså fram til at det var John-Arne Røttingen som var den beste kandidaten når alt kom til alt, sier Madsen, og han lar det skinne gjennom at det var minste én kvinne med helt til oppløpssiden.

— Man må være oppmerksom på implisitte fordommer i tilsettingprosesser. Hvis det har vært slik at en kvinne har vært med helt til slutten av prosessen så har den endelige vurderinga med stor sannsynlighet inkludert subjektive momenter, sier Curt Rice. 

— Glad og ydmyk

— Forskningsrådet har en nøkkelrolle som tilrettelegger for en kunnskapsbasert omstilling av Norge. Jeg gleder meg veldig og er ydmyk for mulighetene jeg nå får til å være med å bidra til dette, er John-Arne Røttingens første ord om sin nye stilling.

Og han legger til:

— Ny kunnskap har en egenverdi og forskningen et langsiktig perspektiv, samtidig som forskningen spiller en stadig større rolle i samfunnsutviklingen. Det er en svært spennende og kompetent organisasjon, og jeg ser fram til å jobbe med hvordan forsknings- og innovasjonssystemet kan konkurrere bedre internasjonalt og bli enda mer effektivt.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er også fornøyd med valget:

— Røttingen er en engasjert leder som får en svært viktig rolle i tiden fremover. Forskning og ny kunnskap er nøkkelen for å klare den omstillingen Norge må gjennom, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Langt mellom kvinnenavn

Det var langt mellom kvinnenavnene på den offentlige søkerlista. I tillegg til divisjonsdirektøren i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik var det amerikanske Ayesha Madni og Anne Leer fra Sveits. Av de fem som var unntatt offentlighet var det én kvinne. Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, var blant de 19 søkerne og det samme var direktør for Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther og Simula-direktør Aslak Tveito hadde også søkt.

Av 19 søkere til stillingen som direktør i Forskningsrådet var bare ni offentlige. Seks navn var unntatt offentligheten, men Røttingen var altså ikke blant disse, og fire hadde trukket seg.

De siste 12 årene er det Arvid Hallén som har hatt jobben som direktør for Forskningsrådet, men han går av i løpet av 2016. 

Får gode skussmål

Ifølge forskning.no får Røttingen gode skussmål fra de som har arbeidet med ham tidligere. 

— Denne så vi ikke komme, dette er et overraskende valg for hans del. Men Forskningsrådet har vært heldige, de har fått en utrolig dyktig direktør med helt uvanlig arbeidskapasitet og kreativitet, et veldig godt valg, sier Magne Nylenna, direktør i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, til forskning.no.

Nylenna har kjent Røttingen i flere år, og tok over etter ham som direktør i Kunnskapssenteret.

Også de som kjenner Røttingen ved Universitetet i Oslo skryter ham opp i skyene.

— Han er en veldig bra person, og visjonær. Jeg oppfatter ham som en klartenkende person med bred kunnskap om forskning og med stor gjennomføringsevne, sier Frode Vartdal, dekan ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, hvor Røttingen er professor. 

Går litt ned i lønn

Arvid Hallén har en lønn på rundt 2,1 millioner i året når han går av. Styreleder Madsen forteller på spørsmål at den nye direktøren vil få noe mindre i lønn.

— Vi har tatt de signalene vi har fått på alvor. Den nye direktørens årslønn vil være 1,95 millioner kroner, sier styreleder i Forskningsrådet, Henrik O. Madsen, til et samlet pressekorps.