Førstereis Rice er på plass

Se, nå er han her. Førstereis-rektor Rice er ferdig med første arbeidsdag som ny rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Det har gått i ett.

— Det er deilig å være igang! Jeg gleder meg til å gi noe tilbake til alle som har støttet meg underveis i ansettelsesprosessen, sier han og synker ned i sofaen i rektoratets romslige og åpne landskap i sjuende etasje i Pilestredet 48. Han må fortsatt bruke en sideinngang for å komme inn i bygget som er under oppussing. Men om en uke, når alle studentene kommer, skal det nye velkomstsenteret og kaffebaren i første etasje være ferdig til å ta imot. 

«Serious business»

— Da jeg ble ansatt sa jeg at dette var stort. Det er det fortsatt. Og det er en stor jobb - dette er  «serious business» - jeg kjenner det, sier han, med et eple i hånda og nyinnkjøpt Applewatch på armen.

Selv om det var noe debatt om HiOA skulle velge en modell med tilsatt eller valgt rektor, så var det igrunnen aldri tvil om hvilken vei flertallet bikket. Og allerede 19.desember i fjor, dagen etter at høgskolestyret gjorde sitt vedtak om tilsatt rektor var Rice på plass med sitt første innlegg i kommentarfeltet i Khrono.

Les også: Styret vedtok ansatt rektor

Inn i kommentarfeltet

Og siden har det i grunnen stort sett bare vært snakk om Rice som ny rektor. Han ble tidlig en snakkis-kandidat. Han var åpen og offentlig søker og 24.mars var han ansatt, i konkurranse med 13 andre. To av dem har han nå som sine nærmeste medarbeidere og prorektorer: Nina Waaler og Morten Irgens. 

Les også: 

• Her er dem det snakkes om
• Tre rektorkandidater til finale
• Curt Rice ny rektor ved HiOA

— Du sier du har fått mye støtte. Sett fra utsiden har vi stort sett registrert positive reaksjoner og store forventninger etter tilsettingen. De som ikke er overveldende positive er positivt avventende, men ingen direkte negative? 

— Jeg er så takknemlig og overveldet av mottakelsen, men jeg har registrert én litt negativ kommentar i Khrono, sier han.

Tatt i betraktning at det snart er 18.000 studenter og 2.000 tilsatte ved høgskolen burde det være til å leve med. Men med høye forventninger, kan fallhøyden bli tilsvarende stor. 

Møtte flere skeptikere

— Men jeg møtte skeptikere underveis i prosessen, og det var nyttig, sier han. Skeptikerne var i tvil om en amerikansk lingvistikkprofessor fra et gammelt breddeuniversitet i Tromsø kunne vite nok og kjenne nok til en moderne profesjonshøgskole som HiOA. Kunne han universitets- og høgskolesektoren (UH) eller kunne han bare universitetene (U)? 

— Hva har du gjort for å forberede deg til denne høsten og rektor-åremålet de neste fire årene? 

— Jeg har flyttet til Oslo og leid meg en leilighet i Pilestredet Park, smiler han, hvilket betyr at han bor nesten midt på høgskolens campus på Bislett sentralt i Oslo. Han har også vært på ferie og besøk hos familien sin i Minnesota.

Rektorkurs på Harvard

— Og så har jeg vært på skolebenken på Harvard-universitetet: kurs for nye rektorer, sier han. 

— Og hva lærte du der? 

 — Det var veldig ok å snakke med andre i samme situasjon. Og det var en rekke gode foredrag fra erfarne rektorer om hvordan bygge team, bruk av budsjett som styringsverktøy, hvordan overleve tidspress. Og så litt mer generell ledelsesteori, sier han. I en uke var han sammen med 55 andre ferske og påtroppende rektorer, 49 av dem fra USA.

Men selv om mye er likt når det gjelder å være førstereis-rektor i Norge og USA, så er det én stor forskjell: Flere av rektorene «over there» bruker omtrent halvparten av arbeidstiden sin til å skaffe penger til institusjonen. 

— Fundraising er en stor del av jobben, selv for rektorer ved offentlige universiteter i USA. Det slipper vi i Norge, sier han, som nå skal lede landets største statlige høgskole med et budsjett på to milliarder kroner i året. 

Første utlending på toppen

Curt Rice besøkte Norge for første gang allerede i 1984 og flyttet hit i 1991 for å jobbe på det som den gang var Universitetet i Trondheim. Fra 1993 har han bodd i Tromsø og jobbet ved det som i dag er UiT - Det arktiske universitet, og det kan man høre på den nordnorske dialekten hans.

Fra 1.august 2015 er han historisk i den forstand at han er første utlending til å lede en utdanningsinstitusjon i høyere utdanning i Norge. 

— Hva tenker du om det?

— Som utlending har jeg et større handlingsrom som de norske innfødte ikke har, sier han og tar et eksempel: 

— I foreldresamtale, når jeg skulle gi tilbakemeldinger til lærerne til sønnen min, for eksempel, kunne jeg være ganske mer direkte og klar, og likevel komme godt fra det, fordi det ble avskrevet med at «han er jo utlending, amerikaner og greier».

Ulempe som utlending? 

— Men ulempene ved å være utlending i jobben da?

— Ulempen er helt klart et mindre norsk nettverk enn de etnisk norske. Jeg har selvfølgelig god sosial kontakt med kolleger og venner etter mange år i Norge, men det personlige nettverket mitt er mindre enn for dem som er født her. Jeg har ikke tidligere klassekamerater her som nå sitter spredt i jobber Norge rundt, eller søskenbarn og andre slektninger som er gift med noen som kjenner noen som kjenner noen, for eksempel. Det merkes, sier han. 

— Men du kompenserer mye ved proff og omfattende aktivitet på sosiale medier? 

— Sosiale medier, er en god måte å være i kontakt på. Der kan man kommunisere med alle, fra studenter til statsråder, sier han. 

Visjonær og synlig

En viktig del av forventningene og kravet til den nye rektoren er at han skal være visjonær og gjøre HiOA mer synlig i samfunnsdebatten. 

Les også: HiOA søker visjonær rektor

— Jeg liker meg i offentligheten, og jeg håper og tror at jeg kan få til å være der, sier han, som var på twittertoppen i Tromsø. Nå, som Oslo-boer,  med sine vel 14.000 følgere må han konkurrere med statsminister Erna Solberg som har 158.000 og kunnskapsminister Isaksen med vel 56.000 for eksempel. Men Rice leder godt på de andre rektorkollegene sine landet rundt. 

To viktige taler

Når det gjelder de visjonære tankene sine så skal han presentere dem på studiestart tirsdag om en uke. Den dagen skal han holde to viktige taler: En fra en scene på St.Hanshaugen hvor han skal ønske nye og gamle studenter velkommen til et nytt studieår på HiOA, selv om det ifølge programmet er komiker Sigrid Bonde Tusvik som er hovedtaler.

Den nyslåtte rektoren skal også dele ut pris til Årets foreleser og Årets student. På ettermiddagen inviterer han og resten av rektoratet alle ansatte til mingling for å markere starten på det nye akademiske året. 

— Det første er en HiOA-tradisjon, og det andre håper jeg skal bli det, sier han. 

Framtidig universitet

— Hva kommer du til å si til studentene og de ansatte? 

— Jeg har ikke skrevet talene ennå. Men jeg kommer til å snakke om HiOA som et framtidig universitet. Det skal vi bli i løpet av de fire neste årene, og det betyr blant annet enda tettere forhold mellom utdanning og forskning, og at vi må heve både kvalitet og kvantitet på forskningen her, sier han.

— Om du ikke har møtt skepsis tidligere så kan det være at du vil møte det når det gjelder måten dette skal gjøres på..?

— Jeg har ikke møtt noen skepsis på det ennå. Men det er viktig å huske at vi jobber for å bli universitet fordi det skal skaffe oss handlingsrom - og enda større anerkjennelse. HiOA er en betydelig institusjon for høyere utdanning og i internasjonal målestokk burde vi kalles universitet allerede. Og vi skal bli best på forskningsbasert utdanning på de områdene vi skal satse på, sier han.

Endre studieporteføljen? 

— Ja, for det kan vel ikke satses på å bli best over alt, studieporteføljen skal gjennomgås?

— Vi gjør ikke jobben vår hvis vi ikke ser kritisk på porteføljen vår til enhver tid, uten at jeg her og nå vil forskuttere om noen studier bør legges ned. Jeg har registrert at departementet mener det er for mange like studier på enkelte områder. Det vil være uansvarlig å ikke vurdere dette, og uansvarlige er vi ikke, sier han. 

Digitalisering og mangfold

Tilbake til talene: 

— Da jeg leste strategiplanen til HiOA første gang ble jeg både glad og inspirert når jeg så at den første verdien til høgskolen var «mangfold». Det betyr mye for meg og er viktig, sier han. 

— Til studentene vil jeg legge vekt på hvordan man kan gjøre studietiden til noe bra. Det er skummelt å sitte der blant mange tusen mennesker og føle at man ikke kjenner noen. Fadderstudentene har et enormt ansvar, og jeg er veldig glad for at de tar på seg det ansvaret. Og jeg kommer til å snakke til studentene om hvordan vi skal bli bedre på samarbeid med de potensielle arbeidsgiverne deres, hvordan vi skal bli bedre på internasjonalisering og ikke minst digitalisering av undervisning og andre oppgaver som jeg vet studentene er opptatt av, sier han.

Visste ikke hva han skulle bli 

Han husker sin egen studietid som en fin tid og hvor det han leste da, fortsatt sitter og er med. Han tok en bachelor i filosofi. 

— Det var med meg som med de fleste andre, jeg visste jo ikke hva jeg skulle bli. 

— Men hvordan ble du lingvist? 

— I USA har vi fire år på oss for å ta bachelor, det betyr at vi kan bruke litt tid på å snuse på forskjellige retninger. Jeg hadde hørt mye bra om en lingvistikkprofessor og meldte meg på et kurs hos han - og så ble jeg hekta, sier han og mener at det er bra og sunt og bytte utdanning underveis hvis man endelig klarer å bestemme seg. Her hjemme får man minus i margen og ingen stjerner i boka og blir offisielt registrert som «frafall» i slike situasjoner.

(Foto:Benjamin A. Ward, HiOA)

Feminist som vil undervise

Curt Rice gleder seg til å bli kjent med mange nye mennesker. Han skal bruke tid på besøk på fakulteter og institutter og studentene den første tiden. 

— Og så håper jeg at noen vil spørre meg om jeg ikke kan undervise litt også. For eksempel når det gjelder formidling av vitenskapelige resultater så kan jeg bidra, samfunnsfag ligger hjertet mitt nær og ikke minst kjønnsperspektiv kan passe inn i de fleste fag, helse og hos ingeniørene for eksempel, sier han. 

— Ja, for du er jo en god feminist også? 

— Selvfølgelig er jeg feminist. Og jeg tror at de aller fleste er det også, de klarer bare ikke å innrømme det. Det er vel så godt som ingen i Norge i 2015 som er imot like rettigheter mellom kjønnene, sier han. 

Arendalsuka, styret og NOKUT

Etter talene og oppstarten venter Arendalsuka og samfunnsdebatt blant landets fremste meningsbærere og politikere, styreseminar med det nye styret og styremøte allerede 1.september. Litt uti september kommer Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på inspeksjon igjen: HiOA skal «konte» på kvalitetssikringssystemet som fikk stryk for under den forrige ledelsen. 

— Det bare må vi få på plass, sier han og ønsker ikke å spekulere i hvordan det går hvis de ikke får det til. 

Intens workout og trappeløp

Det blir ikke mange late dager for den nye rektoren. Han trenger en streng selvdisiplin for å få alt til å gå i hop. Og det har han tilsynelatende i stort monn med alt fra strenge morgenritualer, fast skrivetid og som nybegynner i squash. 

Curt Rice står tidlig opp og starter dagen med en intens «workout» hjemme. Blant annet så løper han opp 244 trappetrinn i oppgangen det forteste han kan rundt kl 0700, stort sett hver dag. Etter treningsøkta setter han seg en time - fra 08-09 - og skriver. Det skal bli bok til sommeren igjen, og flere publikasjonspoeng til han som også er styreleder i forskningsdatabasen Cristin. Tema er likestilling og høyere utdanning.

Les også: Svært ulik publisering blant rektorfavorittene ved HiOA

Ingen møter før 09.15

— Så helst bør ingen booke møter med meg før tidligst 09.15, sier han, og vi skjønner grunnen til at han vil ha kort vei til kontoret. 

I tillegg til morgentrening hjemme, sykler han, og har såvidt begynt å orientere seg på gode sykkelstier i byen. 

— Og så har jeg begynt å spille squash, men har ikke funnet noe bra sted for dette i nærheten av Bislet, så her må gjerne Khronos lesere hjelpe meg. Jeg trenger tips til hvor jeg kan spille squash, men det må være på amatørnivå, understreker han. 

Og utover det å utvikle et ledende profesjonsuniversitet skal han også fortsette å blogge på bloggen sin scienceinbalance.com, være styreleder i Cristin og i leder i Komite for mangfold og likestilling i forskningen (Kif). 

Og sånn går nu dagan, som de sier i nord der Curt Rice kommer fra.