ikt-utdanningene

Ny rapport: Tre ganger så mange IKT-studenter i Norge

Tre ganger så mange studenter tar en IKT-grad nå sammenlignet med i 2015, viser ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse. Arbeidslivet melder om fortsatt stort behov for digital kompetanse.

Portrett av Øystein Søreide, adm. dir Abelia
Øystein Søreide er godt fornøyd med en ny rapport som viser god vekst i kandidater fra ulike IKT-utdanninger.

En ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) viser at antallet studenter  som hvert år fullfører en IKT-grad ved norske universiteter, høgskoler og fagskoler er økt til rundt 6000. Det er en tredobling siden 2015.

Les hele rapporten her.

FAKTA

Rapport om IKT-utdanningene

  • Rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) gir en framskriving av arbeidsmarkedet for IKT-spesialister fram mot 2030.
  • Den er bestilt av Abelia, Akershus fylkeskommune, EL og IT Forbundet, Finans Norge, Finansforbundet, Negotia, NHO, NHO Elektro, NITO og Tekna.
  • Les hele rapporten her

— Dette er svært gode nyheter etter at vi i Abelia i en årrekke har jobbet for å øke antallet IKT-studenter. Ekstra gledelig er det at fagskolene og høyskolene blant våre medlemmer står for en betydelig del av denne økningen, sier administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide, i en pressemelding fra Abelia.

Samfunnsøkonomisk Analyse anslår at behovet for IKT-spesialister i det norske arbeidsmarkedet mest sannsynlig vil øke til 128.000 personer i 2030, fra de om lag 116.000 behovet er i dag. 

— Digitalisering helt avgjørende

Analysen viser at rundt halvparten av IKT-spesialistene kommer til å arbeide i IKT-næringene, mens den andre halvdelen bidrar til verdiskaping og effektivisering i resten av arbeidsmarkedet. Finansnæringen har et særlig stort innslag av IKT-spesialister, men de siste årene har det også blitt markant flere IKT-spesialister i offentlig administrasjon og i helsetjenestene.

— Digitalisering er avgjørende for omstillingen av Norge, både i privat og offentlig sektor. Finansbransjen har de siste tiårene vist hvordan målrettet og ambisiøs digital satsing kan bidra til både økt verdiskaping og bedre tjenester for brukerne. Nå trenger vi at flere bransjer følger etter, sier Søreide.

Størst prosentvis økning fra fagskoler

Den kraftigste prosentveksten i antallet IKT-kandidater har vært ved toårige utdanninger på fagskole (høyere yrkesfaglig utdanning). I løpet av tiårsperioden fra 2015 til 2024 har antallet studenter som tar en slik toårig grad vokst med hele 1100 prosent, og aller høyest har veksten vært hos den private fagskolen Noroff.

— Halvparten av våre studenter har høyere utdanning fra før. Mange av disse ønsker å styrke de digitale ferdighetene sine og åpne for nye jobbmuligheter ved å studere hos oss. Slik bidrar vi til digital kompetanseheving i det brede arbeidsmarkedet, sier rektor Aage Alexander Foss ved Noroff fagskole, i en pressemelding.

Foss mener veksten skyldes at de har truffet noen viktige trender i tiden, både ved å tilby korte, praktisk rettede utdanninger og ved å satse på fagområder som IT-sikkerhet, skyteknologi og stordata.

Også vekst på høgskoler

Ved universiteter og høgskoler er det nå rundt 2800 studenter som fullfører en bachelorgrad i IKT-studier hvert år, mens rundt 1400 fullfører en mastergrad. Dette er en vekst på rundt 150 prosent siden 2015. 

Også her har veksten vært høy blant de private aktørene. Ved Høyskolen Kristiania har de hatt økning i antallet IKT-studenter hvert år de siste ti årene, forteller dekan Tor-Morten Grønli.

— Vi hadde vårt første kull med bachelorstudenter innen cybersikkerhet i 2021, og nå har vi rundt ett tusen aktive studenter på dette emnet. I tillegg bidrar vi til stadig mer teknologiundervisning i andre fag, blant annet innen helse, forteller Grønli. 

Powered by Labrador CMS