Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varsler at nytteverdien av de humanistiske fagene blir et tema i stortingsmeldingen om humaniora, som kommer i 2017. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varsler at nytteverdien av de humanistiske fagene blir et tema i stortingsmeldingen om humaniora, som kommer i 2017. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

«Anno» for skap-humanister

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen mener at seertallene til tv-serien Anno viser at svært mange nordmenn er ihuga humaniora-entusiaster, selv om de ikke er klar over det selv.

Publisert   Sist oppdatert

Realityserien Anno, som dreier seg om hvordan det var å leve for 300 år siden, blir sett av nesten 900.000 nordmenn.

Fredag innledet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på en konferanse som Kunnskapsdepartementet arrangerte for å få innspill til stortingsmeldingen om humaniora, som skal legges fram i 2017. Han brukte Anno som et eksempel for å vise at humanistiske fag som for eksempel historie og språkvitenskap, ikke bare er for noen få spesielt interesserte akademikere.

Her kan du se opptak fra konferansen:

(Film og opptak ved Kunnskapsdepartementet)

Vi vet at flere humanister enn andre jobber med ting de ikke opplever som relevant for den utdanningen de har.

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister (H)

Skap-humanister

— Hvorfor sier jeg dette? For å illustrere at, selv om noen trekker på skuldrene når de blir spurt om hva vi skal med de humanistiske fagene, er sjansen stor for at de er ihuga humaniora-entusiaster, uten å være klar over det selv, sa han.

Han viste til at den stor del av serien er at dyktige fagfolk - historikere og arkeologer - formidler sin forskning.

— Det engasjerer, rett og slett, sa han.

Les også: Humaniora og de store samfunnsutfordringene

Hevder seg ikke

Et av spørsmålene Røe Isaksen vil ha drøftet er om den humanistiske forskningen i Norge har god nok kvalitet. Han viser til at norske forskere i disse fagene ikke markerer seg særlig bra internasjonalt.

— Vi vet at det gjøres mye god humanistisk forskning i Norge. Samtidig har norske humanister til nå søkt mindre og lyktes dårligere enn vi kunne på internasjonale konkurransearenaer, sa han på konferansen, og viste også til at disse fagene har lavere inntakskrav og læringstrykk enn de mest krevende programmene på andre fagfelt.

Se på nytteverdien

Det andre han vil at stortingsmeldingen skal handle om er nytteverdien av humaniora, eller hvilken relevans det har for samfunnet. Det siste han vil ha drøftet er hvilket behov arbeidslivet har for humanistisk kompetanse.

— Vi vet at flere humanister enn andre jobber med ting de ikke opplever som relevant for den utdanningen de har. Det kan være et tegn på at det er nødvendig å synliggjøre kompetansen til humanistene bedre. Vi må utfordre universitetene og høgskolene på dette, sa han.

Olsen: Spiller nøkkelrolle

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen håper at stortingsmeldingen vil peke på humanioras rolle i forskning om de store, globale samfunnsutfordringene, blant annet klimakrisen. Han understreker at disse fagene er sentrale i å forstå utfordringene og finne løsninger, og at humaniora kan spille en nøkkelrolle i tverrfaglige samarbeid. Olsen oppfordrer humaniora til å benytte sjansen til å få dette fram i forbindelse med stortingsmeldingen.

«Forskning på de store, globale samfunnsutfordringene krever i stor grad radikal tverrfaglighet, hvor hele bredden av de akademiske disipliner trekkes på. Humaniora og samfunnsvitenskapene kan og skal ikke betraktes som støttefag i denne sammenhengen, snarere bør de være premissleverandører og «eie» den overordnede problemstillingen», sier han i et innlegg i Khrono.

Kan bli fusjoner

Røe Isaksen vil ikke la de humanistiske fagene slippe unna strukturreformen som pågår i universitets- og høgskolesektoren nå. Fra nyttår har en rekke institusjoner slått seg sammen, der formålet er å styrke fagmiljøene ved å skape større enheter.

«I forlengelse av denne reformen må vi også ta opp om det er behov for å sikre kvaliteten ved små humanistiske fag ved at de koordineres enten på et norsk eller nordisk nivå», skrev han i en kronikk i Bergens Tidende rett før jul.

På konferansen deltok ulike aktører fra arbeidslivet i en rundebordssamtale, mens det var forberedte innlegg fra to historieprofessor Narve Fulsås ved Universitetet i Tromsø og professor i digital kultur, Jill Walker Rettberg ved Universitetet i Bergen, samt en student.