Ny lederkandidat har store ambisjoner. — Hadde hatt en travel dag som statsråd

 Norsk studentorganisasjon (NSO) velger ny leder på sitt landsmøte 28. -30. mars. Før den tid kan kandidater melde sin interesse. Khrono vil i tiden fram til landsmøtet presentere alle som ønsker å stille til valg som «Norges mektigste student». 

Maiken Køien Andersen er medlem i NSO sitt arbeidsutvalg, og vil sette studentene på dagsordenen opp mot stortingsvalget. Hennes kampsaker for studentene er å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) og å sikre rettssikkerhet for studentene gjennom nasjonale fuskeregler. 

Helt siden hun engasjerte seg i ungdommens fylkesting i 2013, har utdanningskvalitet vært hennes store hjertesak. Hadde hun vært forsknings- og høyere utdanningsminister ville det ifølge henne selv blitt en travel dag. 

— Jeg vet jeg er riktig person

— Hvorfor vil du bli leder av NSO? 

— Å være leder av NSO virker som noe av det mest utfordrende, spennende og engasjerende jeg kan tenke meg. Det som motiverer meg mest, er å få representere hele studentbevegelsen og samarbeidet med de engasjerte tillitsvalgte i organisasjonen. Det er dette som danner den sterke studentstemmen. Særlig inn mot stortingsvalget i år mener jeg denne stemmen blir viktig. Vi må sette oss enda mer på dagsordenen og vise at studentene er verdt å satse på. Jeg vet at jeg er riktig person til å lede oss inn i dette året, og sikre gjennomslagene som studentene fortjener.

— Hva skiller deg fra nåværende leder? 

— Mitt engasjement startet i 2013 gjennom ungdommens fylkesting. Helt siden start har utdanningskvalitet vært min store hjertesak. Jeg tror det som skiller meg mest fra andre, er at min hjertesak ligger i hvordan KI kan være med på å øke kvaliteten på studiene våre og gjøre utdanning enda mer tilgjengelig. Det neste året vet vi at et ekspertutvalg skal arbeide fram retningslinjer for KI til universitets- og høgskolesektoren. Dette er politikk jeg har utformet i år, og som leder vil jeg sikre at NSO er en aktiv pådriver inn i disse diskusjonene.

kontaktkonferansen

Hoel vil lage ekspertgruppe for kunstig intelligens

Nasjonale fuskeregler

— Hva er dine viktigste kampsaker for studentene? 

— Få gjennomslag for å øke studiestøtten og knytte den til G, altså NSOs statsbudsjettprioriteringer. Gi studentene reell rettssikkerhet særlig gjennom nasjonale fuskeregler. Studentene skal ikke få dårligere kvalitet på studiene selv om de økonomiske rammene blir dårligere for institusjonene. Læringsmiljøet og studiekvaliteten skal være en prioritert også i trangere tider. Være en tydelig stemme og aktør for studentene inn i et valgår.

— Hva er øyeblikket da du bestemte deg for å stille som NSO-leder?

— Det var vel etter jul. Jeg har tenkt på å bli leder av NSO en god stund før det, men det var en kveld jeg satt i stuen min og tenkte på hva jeg skulle gjøre til høsten. Når jeg er usikker eller ikke helt klarer å sortere tankene mine, lager jeg tankekart og lister. Jeg skrev ned mine ambisjoner, ønsker og hva jeg ønsker å oppnå for meg selv og andre det kommende året. Da innså jeg at det eneste som sjekket alle mine bokser, er å bli NSO-leder.

— Hva er du mest stolt av å ha oppnådd som studentpolitiker?

— Det var da jeg fikk gjennomslag for en resolusjon om KI på landsmøtet til NSO. På den tiden var terskelen stor for meg å gå opp på talerstolen og fremme min egen politikk som var helt ny for organisasjonen. Dette er et gjennomslag jeg er ekstremt stolt av. Det var også ekstra stort da jeg så daværende leder av NSO i media dagen etterpå med politikken vi nylig hadde vedtatt. Da kjente jeg virkelig at ett medlemslag eller en gruppe studenter kunne gjøre en forskjell for den nasjonale studentbevegelsen.

— Urimelig å bli irritert

— Hva opprører deg mest som student? 

— I dag er det forventet at studenter skal forstå regelverk som de ikke har noen forutsetninger for å forstå. Dette ser vi blant annet i eksamensreglement og bruk av KI i utdanningen. Det er urimelig å bli irritert på studenter som ikke forstår dokumenter med tungt juridisk språk som har informasjon som er helt essensielt for utdanningen. Institusjonene er ansvarlige for å sikre at informasjonen både er mottatt, men også forstått. Dette burde være en selvfølge, men er stadig noe vi må minne sektoren på.

 — Hvis du hadde vært forsknings- og høyere utdanningsminister for en dag — hva ville du gjort? 

— Hvis jeg hadde vært statsråden, ville jeg sluttet å behandle symptomer, og i stedet faktisk behandlet sykdommen. Dette kommer først og fremst i form av å øke studiestøtten til 1,5 G. For å sikre faktisk reel lik rett, tilgang og mulighet til utdanning er dette en nødvendighet. 

— Men, det handler ikke bare om norske studenter, men utdanning for alle. Det er ikke til å stikke under stol at gratisprinsippet har blitt vannet ut under dagens regjering, med innføring av skolepenger for internasjonale studenter, endring i konverteringsordningen og innføringen av eksamensavgiften. Hvis jeg kunne gjort enda mer, ville jeg fiksa gratis pensum for alle og innført nasjonale retningslinjer for fusk! 

— Jeg hadde hatt en veldig travel dag som statsråd, tror jeg.

Hjemmeeksamen har arbeidslivsrelevans

— Bør hjemmeeksamen avvikles siden kunstig intelligens har gjort det så mye enklere å fuske? 

— Nei. Hvis vi avvikler hjemmeeksamen, utsetter vi bare utfordringene vi står ovenfor med KI. I tillegg vet vi at det er en av få vurderingsformer studentene anser som arbeidslivsrelevante. Da blir det ekstra dumt å avvikle hjemmeeksamen. Fokuset blir rett og slett på de gale tingene når det kommer debatten om KI og vurderingsformer. Heller enn å avvikle hjemmeeksamen må vi heller møte utfordringen på en måte som skaper tillit både for studenten, sensor og resten av sektoren.

— Møter for få studenter opp på campus? 

— Jeg blir bekymret for den utviklingen vi har sett den siste tiden med færre studenter som møter på campus. Vi vet at campus er helt sentralt for studenttilværelsen og trivsel på campus kan være alfa og omega om man trives på studiet. 

— Men institusjonene må anerkjenne at studentmassen er i endring og vi må tenke nytt rundt campus, læringsarenaer og sosiale møteplasser for å gjøre de attraktive. Vi skal møte behovene til nåværende og morgendagens studenter og ikke kun de som var der før oss. Jeg gikk siste året av videregående skole og første året av studiet under pandemien, og er det én ting vi lærte av det, er hvor viktig campus er for fellesskapet og læringsmiljøet til studentene. Det må vi som sektor klare å bygge opp igjen, og det må være et fokusområde fremover.