Mannstung ledelse i Sørøst

Styret ved den nyfusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge ansatte torsdag nye prorektorer, dekaner og direktører på det som kan komme til å bli Norges neste universitet. 

Høgskolestyret som er ledet av professor Rune Nilsen, ansatte 7 menn og 2 kvinner. I tillegg til disse er det rektor Petter Aasen som ble ansatt tidligere i år, og dekan ved Handelshøyskolen, Hans Anton Stubberud, som kommer til å utgjøre den nye toppledelse ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Rektoratet med rektor, to prorektorer og en viserektor er alle menn.

Det betyr at det kun er én kvinne, dekanen på helsefag, Heidi Kapstad, blant de vitenskapelige lederne som er funnet kvalifisert til toppledelsen ved HSN. Det var tilsammen fem kvinnelige søkere til de seks internt utlyste stillingene.

Men hadde styret fulgt rektor Petter Aasens innstilling ville det vært ansatt 10 menn og 1 kvinne i ledelsen.

Styret gikk for kvinnelig HR-direktør

Den ene kvinnen som ba om å bli innplassert i en av direktørstillingene, Elisabeth Borhaug, ble ansatt som HR-direktør. 

Etter det Khrono kjenner til var rektor Petter Aasens innstilling til styret at ytterligere en mann, Kjetil Horgmo, personal- og organisasjonsdirektør fra tidligere Høgskolen i Telemark, skulle få jobben som personaldirektør.

Men styret valgte altså å se bort fra innstillingen og heller ansette den ene kvinnelige direktørkandidaten: Elisabeth Borhaug, personaldirektør ved tidligere Høgskolen i Buskerud/Vestfold der Aasen var rektor tidligere.

Bekymret for kvinneandelen

Styreleder Rune Nilsen sier i en kommentar på høgskolens nettside at: 

— Vi vil få en meget god ledergruppe, samtidig er jeg bekymret over status for kvinneandelen i ledergruppen.  HSN har tatt grep for lederutvikling og mentoroppfølging. Det legges fram en sak for styret i junimøtet om dette.

Professor og styreleder Rune Nilsen (bildet over) satt i den første Komité for integreringstiltak (nåværende Kif-komiteen) som ble opprettet av Utdannings- og forskningsdepartementet i 2004 og virket fram til januar 2007. Komiteens mandat var, dengang som nå, å arbeide for integrering av likestilling i universitets- og høyskolesektoren. Siden 2011 har han vært styreleder ved Høgskolen i Telemark og ble fra årsskiftet i år styreleder ved den fusjonerte høgskolen HSN. HSN har også mål om å bli universitet.

— Er du stolt over sammensetningen og kjønnsbalansen i den nye ledergruppen ved Høgskolen i Sørøst-Norge? 

— Stolt og stolt. Jeg er veldig fornøyd med prosessen som er kjørt internt og at vi har fått til gode prosesser med de ansattes organisasjoner. Når det gjelder kjønnsbalanse er det noe jeg har vært opptatt av i alle år, siden jeg satt i den første Kif-komiteen. Jeg ledet et senter i Bergen der vi stort sett var menn, men etter 10-12 år med bevisst jobbing endret det seg og nå er det det vel 60 prosent kvinnelige professorer der, sier Nilsen. 

— Bare én aktuell

— Men ved HSN er det bare én kvinnelig ansatt i vitenskapelig stilling i toppledelsen de neste fire åra?

— Ja, kvalifikasjonsvurderingen var slik slik at det bare var én kvinne av fem som var aktuell, sier Nilsen, og legger til at i tillegg ble den kvinnelige HR-direktøren som hadde bedt om innplassering også ansatt.

— Gjorde dere noe for å rekruttere flere kvinner til lederstillingene? 

—  Ja, vi oppfordret kvinner til å søke. Helt siden jeg kom til Høgskolen i Telemark har jeg kjørt på med dette fra dag én. Vi har hatt et lederprogram med fokus på kvinner og nå blir dette rullet ut på hele den nye høgskolen. Det vil bli en stor sak om dette på neste styremøte i juni, sier Nilsen. 

— Så om fire år kan det komme til å bli flere kvinner i ledelsen ved HSN? 

— Det vil bli nye sjanser om fire til åtte år ja, sier Nilsen som mener at landets høgskoler har blitt forfordelt når det gjelder stipendiatstilligner og henger etter på akademisk kompetanse som også er et krav til de som skal være ledere ved framtidas universiteter. 

Guldvik: Likestillingen har vikeplikt

Dagens Kif-komité (Komiteén for kjønnsbalanse og mangfold i forskning) skal i begynnelsen av juni arrangere en konferanse der nettopp strukturendringer og kjønnsbalanse er tema. 

Leder i komiteen er HiOA-rektor Curt Rice og nestleder er Ingrid Guldvik ved Høgskolen i Lillehammer.

Guldvik (bildet) sier i en kommentar til Khrono at det virker som om likestillingen har vikeplikt, også i akademia og hun sier at Kif-komiteen nettopp har vært redd for at fusjoner og sammenslåinger i UH-sektoren skulle gi slike utslag som de nå ser i ledergruppa ved Høgskolen i Sørsøst-Norge. 

— Men hva tenker du om en slik ujevn kjønnsfordeling i en toppledergruppe i akademia i 2016?

— Jeg tenker at det er rart at det ikke skulle være mer enn én vitenskapelig kvinnelig søker som skulle være kvalifisert til å sitte i ledergruppa ved landets nest største høgskole, sier Guldvik, og legger til:

— Det handler også om å gjøre en jobb i forkant av rekrutteringsprosessen slik at man sikrer seg tilstrekkelig med kandidater av begge kjønn. Hvis man mener at dette er viktig og at kjønnsbalanse er et mål, sier hun. 

Allerede da søkerlista ble kjent var det klart at det var en stor overvekt av mannlige søkere.  11 menn og 5 kvinner søkte de seks lederstillingene som var utlyst. På to av stillingene var det bare én søker (viserektorstillingen og dekan for Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag). Men de øvrige fire stillingene hadde alle kvinnelige søkere. 

Krevende lederkabal

Rett etter jul ble det klart at rektor Petter Aasen ville få en tøff lederkabal å legge. I januarmøtet vedtok styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge så strenge kompetansekrav for lederstillinger på den nye høgskolen, at mange av dem som har lederstillinger i dag ikke er kvalifisert til sine egne jobber. Styret strammet inn kompetansekravene til dekanstillinger til førsteamanunesis eller høyere. 

Khrono har tidligere fått henvendelser fra ansatte i ved Høgskolen i Sørøst-Norge om at de er bekymret for hvordan kvinneandelen vil se ut i en ny ledergruppe i og med at utlysningene kun skulle skje internt. Styremedlem Anders Davidsen sa til Khrono den gangen at: 

— Det er jo flere hundre vitenskapelig tilsatte her. Jeg vil ta for gitt at man tar hensyn til kvinneandelen når det skal rekrutteres til ledergruppen.

4 mannlige kallelser

Ifølge HSNs nettsider er det nærmere 1000 vitenskapelig ansatte av høgskolens totalt 1500 ansatte.

Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge foretok også fire kallelser til vitenskapelig stillinger bak lukkede dører torsdag.

Kallelser blir brukt til å rekruttere spesiell kompetanse uten utlysning først. Ifølge styreleder Rune Nilsen var også alle disse fire menn. Navnene blir offentliggjort fredag.