Member of the Specialized Criminal Prosecution Rajeh Zayed (L) responds to a call during a visit by human rights activists to a community hall that was struck by an air strike during a funeral on October 8, in Sanaa, Yemen, October 16, 2016. REUTERS/Mohamed al-Sayaghi
Member of the Specialized Criminal Prosecution Rajeh Zayed (L) responds to a call during a visit by human rights activists to a community hall that was struck by an air strike during a funeral on October 8, in Sanaa, Yemen, October 16, 2016. REUTERS/Mohamed al-Sayaghi

De var samlet til gravferd da bombene falt. Over 150 personer ble drept. Ytterligere 500 ble såret.

Dette er et av flere angrep på sivile under krigen i Jemen der bombene er blitt knyttet til amerikanske våpenprodusenter som har tjent stort på salg til Saudi-Arabia.

NTNUs hovedbygg på Gløshaugen. Foto: Ragnhild Vartdal
NTNUs hovedbygg på Gløshaugen. Foto: Ragnhild Vartdal

Nå viser Khronos gjennomgang at stiftelser ved NTNU har penger i aksjefond med de samme amerikanske våpengigantene i porteføljen.

Investeringer

NTNU-stiftelser med penger i amerikanske våpengiganter

Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): De skulle stanse for å handle lunsj. Da piloten fra Saudi-Arabia fyrte av missilet var ungene sjanseløse.

Det slo inn i skolebussen med dødelig kraft. Over 40 barn ble drept.

— Jeg skrek. Noen barn lå drept rundt meg og en lå drept i armene mine. Jeg prøvde å rømme vekk ved å dytte den døde kroppen unna, og komme meg bort, sa et av barna som overlevde til VG.

Angrepet mot skolebussen nord i Jemen, 9. august 2018, er bare et av mange angrep på sivile under krigen i Jemen. Det er også et av flere angrep på sivile der bombene er blitt knyttet til amerikanske våpenprodusenter.

Nå kan Khrono avdekke at stiftelser knyttet til NTNU har penger i aksjefond med de omstridte våpengigantene i porteføljen.

Har tjent stort på våpensalg til Saudi-Arabia

Bomben som ble brukt i angrepet mot skolebussen ble senere knyttet til våpenselskapet General Dynamics i Texas.

Et aksjefond hos KLP, som brukes av NTNU, har investert over 62 millioner kroner i den amerikanske våpengiganten.

Dette er ikke den eneste våpenprodusenten i porteføljen til aksjefondet. De har også investert over 168 millioner kroner i et annet omstridt våpenselskap: Raytheon.

Våpengigantene har tjent stort på å selge våpen til Saudi-Arabia, som leder koalisjonen som i 2015 gikk til krig mot de jemenittiske Houthi-opprørerne. Amerikanske aviser har de siste årene rapportert om en rekke angrep der bomber brukt mot sivile i Jemen er blitt knyttet til disse våpenprodusentene.

I oktober 2016 var rundt 2000 mennesker samlet i en selskapshall i Jemens hovedstad Sanaa for å sørge over Ali al-Rawishan, far til landets innenriksminister, som skulle begraves. Minst 150 mennesker ble drept i angrepet, utført av Saudi-Arabia. Ytterligere 500 ble skadet. Restene av en bombe som ble funnet i ruinene, ble senere knyttet til Raytheon.

Dette er ikke det eneste angrepet mot sivile som er blitt knyttet til våpenprodusenten NTNU har penger i gjennom KLP-fondet. Ifølge New York Times har menneskerettighetsgrupper knyttet minst 12 slike angrep til Raytheon. På listen finner vi alt fra bryllup til gravferd.

The New Yorker har også beskrevet hvordan en bombe som knytes til Raytheon ble brukt i et angrep der mange av dem som ble drept jobbet med å finne en løsning på krigen.

Ble tatt inn i varmen igjen av Oljefondet og KLP

Samtidig som det er blitt rullet opp hvordan de amerikanskproduserte bombene knyttes til angrep på sivile i Jemen, har Oljefondet fått hard kritikk for å ha tatt både Raytheon og General Dynamics inn i varmen.

VG har tidligere avdekt Oljefondets investeringer i de to selskapene og brukene av bombene mot sivile, i en rekke artikler. Høsten 2018 kunne de fortelle om hvordan Oljefondet hadde satt milliarder i Raytheon bare kort tid før bomben som drepte over 150 folk i en gravferd i Sanaa.

Raytheon var utelukket fra Oljefondet fra 2005 på grunn av produksjon av klasevåpen. I august 2016 ble de tatt inn igjen for denne produksjonen var stanset. Det samme var begrunnelsen da General Dynamics ble tatt inn i varmen igjen i 2019.

KLP tok også General Dynamics inn i igjen i 2019, med samme begrunnelse. For Raytheon var tonen en annen. I 2018 kunne VG fortelle at både KLP og andre banker hadde en annen vurdering av selskapet enn Oljefondet, de mente det var feil å investere i selskapet, KLP viste til «utvikling av sentrale elementer og tjenester tilknyttet kjernevåpen».

I fjor sommer snudde de. KLP tok Raytheon inn igjen i varmen. I en melding heter det selskapet ikke lenger er involvert i «produksjon av sentrale komponenter til kjerne- eller klasevåpen».

Det sto ikke et ord om det omstridte salget av våpen til Saudi-Arabia.

Viser til investeringsstrategien

NTNU-stiftelsene som har penger i KLPs aksjefond er administrert av Unifor. Vår gjennomgang er basert på informasjon fra Unifor om hvilke aksjefond stiftelsene ved de ulike institusjonene benytter seg av, og KLPs oversikt over porteføljen.

Ifølge Unifor-direktør Hans Jørgen Stang har det ikke vært noen debatt rundt investeringer i de to våpenprodusentene.

— Nei, ikke konkret om det, sier Stang til Khrono og legger til at det stiftelsene gjør er å sette opp noen kriterier om hva de ønsker å oppnå.

— Så må de finne forvaltningsmiljøer som klarer å tilfredsstille kriteriene, det er jo det vi har gjort ved å bruke KLP og Storebrand. Så er det opp til dem å vurdere hvert enkelt selskap. Spørsmål om enkeltselskaper må du rette til KLP og Storebrand, det kan ikke jeg svare på. Vi har ikke ressurser til å følge opp dette, det er derfor vi må finne den beste løsningen for å ivareta målsetningene vi setter for bærekraft, herunder våpen, sier Stang.

Khrono har også vært i kontakt med Rune Haglund, som er styreleder for NTNU-stiftelsene. På spørsmål om investeringer i både olje og våpen har Haglund vist til investeringstrategien, der det heter at porteføljen skal investeres «i overenstemmelse med de minimumskrav for investeringer i aksje- og obligasjoner som følger av Statens Pensjonsfond Utlands prinsipper for ansvarlige investeringer, bærekraft og etiske kriterier».

Haglund har ikke ønsket å svare på spørsmål ut over dette.

Flere har bedt om en stans i investeringene

Oljefondets investeringer i de to våpenprodusentene har vært hardt kritisert. Flere partier på Stortinget har bedt om en slutt på investeringene, eller en ny vurdering.

Etter at VG avslørte at Oljefondet hadde investert milliarder i Raytheon, samtidig som bomber ble knyttet til drap på sivile, sendte også tre jurister et bekymringsbrev til Etikkrådet for Oljefondet, på vegne av den verdensomspennende juristorganisasjonen ICJ.

I brevet ba de Etikkrådet skjerpe en praksis folkerettsjurist beskrev som «en absurd praksis som strider mot internasjonale anbefalinger for et ansvarlig næringsliv».

— Etikkrådets praksis åpner for at Oljefondet kan bruke våre oljepenger på å drepe sivile i Jemen. Slik skal det ikke være, sa Harlem til Dagsavisen.

Også en rekke organisasjoner har krevd at disse investeringene skal stanse, deriblant Redd Barna, som sammen med Changemaker, Norsk Folkehjelp og Framtiden i våre hender har presset på for at Oljefondet skal selge seg ut av våpen.

Seniorrådgiver Irene Dotterud-Flaa i Redd Barna mener det er godt dokumentert at våpen produsert av både General Dynamics og Raytheon er brukt mot sivile Jemen. At begge dukker opp i KLP-fond er hun ikke overrasket over. Hun viser til at de fleste fondene generelt følger Oljefondet når de utelukker eller tar inn andre selskaper, selv om de på noen områder, som pengespill og alkohol, har gått lenger i å utelukke selskaper.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

BLI VARSLETOM SISTE NYTTLast ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg-

Når det gjelder våpen viser hun til at Oljefondet per nå ikke har utelukkelseskriterier som går på vanlig våpenproduksjon.

— De utelukker bare selskaper som produserer våpen som ved normal bruk bryter humanitærretten, sier hun.

Anbefaler NTNU å flytte til våpenfrie fond

Ifølge Dotterud-Flaa er er General Dynamics et av de selskapene som har solgt mest våpen til Saudi-Arabia mens krigen har pågått. Selskapet skal i en femårsperiode fra 2013-2017 ha solgt våpen og militært utstyr til landet for 4,5 milliarder dollar.

— Dette selskapet driver et ukritisk salg til land som ikke respekterer krigens folkerett, sier hun og fortsetter:

— Både Oljefondet og KLP har retningslinjer som skal fange opp selskaper som bidrar til brudd på menneskerettighetene og som bidrar til alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig. Samtidig ser vi at selskapers våpensalg sjeldent eller aldri vurderes å være i strid med disse retningslinjene. Når våpenselskaper ukritisk selger våpen til stater som gang på gang bryter humanitærretten og angriper sivile mål, så burde dette få konsekvenser i form av utelukkelse fra fondene.

Rådgiveren i Redd Barna peker på flere av angrepene på sivile som knyttes til våpen produsert av selskapene, blant annet et angrep på et bryllup og et annet angrep på et kjøretøy, med flere barn blant de drepte.

Hun viser samtidig til at det kan være vanskelig å få dokumentert hvor alle bombetypene kommer fra. Men uavhengig av om man finner bomberester på bakken er koblingen ganske klar ved økt salg til land som driver krigføring i Jemen, mener hun.

— Disse selskapene må være klar over at det er overhengende risiko for at våpnene blir brukt i strid med humanitærretten.

Hun viser til at Redd Barna selv har hatt pensjonssparing i et av KLPs svanemerkede fond, som ikke inneholder våpenselskaper.

— Mange er nok ikke klar over at noen fond inneholder våpenselskaper, mens andre er våpenfrie. Her har alle et ansvar for å være årvåkne. Vi vil sterkt anbefale NTNU å flytte til våpenfrie fond, ser hun.

KLP: Vurderer våpenselskaper

Khrono har spurt KLP om det er vurdert utelukkelse av de to våpenprodusentene på andre grunnlag enn klasevåpen, med henvisning til krigen i Jemen og kritikken fra Redd Barna.

Senioranalytiker Kiran Aziz, som jobber med ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning, svarer dette i en mail til Khrono:

— Vi ligger i dag på linje med SPU (statens pensjonsfond utland, red.anm) ift uttrekk av våpen, men vurderer stadig om vi skal trekke grensen et annet sted. Det gjorde vi senest i 2019. Da valgte vi å avvente endring i grensedragning pga Etikkutvalgets arbeid med endring av retningslinjene for SPU. De foreslo i sin rapport å endre retningslinjene og KLP støtte denne endringen.

Dette vil få konsekvenser for KLPs investeringer i selskaper involvert i våpenproduksjon, skriver hun videre.

— Vi vurderer dette i disse dager og det er forventet noen flere utelukkede selskaper på grunn av våpenproduksjon og salg av våpen i fremtiden.

På spørsmål om det kan få konsekvenser for Raytheon og General Dynamics svarer hun at «det vi kan si på nåværende tidspunkt er at det er selskaper som vurderes for dette formålet».

Powered by Labrador CMS