NTNU etablerer seg i Oslo

Rektor på NTNU, Gunnar Bovim, holder en viktig tale til sine ledere og ansatte i dag, torsdag 18. januar. Han snakker om strategi og organisasjon, men avslører også at NTNUs ledelse har bestemt seg: De etablerer seg i Oslo-området.

Se også: Dagens hovedinnledninger ser du øverst i denne saken

— Vi har jo i hele universitets- og høgskolesektoren drevet med NM i hopp uten tilløp på området videre- og etterutdanning i 30 år. Det er på tide at vi begynner å jobbe med disse tilbudene på en profesjonell måte. Vi har stor etterspørsel fra både offentlig sektor og næringsliv, sier Bovim.

Grunnen til at NTNU etablerer seg i Oslo forklarer Bovim med at NTNU har mange alumni-miljøer i Oslo-området og at de fra disse har stor etterspørsel etter tilbud med videre- og etterutdanning.

Les også: NTNU vurderer å bli mer synlige i hovedstaden

— Det har tidligere vært snakk om at dere skal til Sandvika?

— Vi har ikke landet sted ennå, svarer Bovim.

— Organisasjonen er på plass, tid for debatt om innhold

I tillegg til Oslo-etablering er Bovim opptatt av at han ønsker mer debatt om hva innholdet i det NTNU leverer skal være.

— Vi har holdt på med fusjonsarbeid siden 2015. Nå er organisasjonsstrukturen på plass, så da er det tid for å diskutere hva som skal være innholdet vårt, sier han og fortsetter:

— Vi har valgt å beholde visjonen vår, «Kunnskap for en bedre verden». I strategien som ble vedtatt i desember legger vi enda tydelige enn før vekt på at vi skal ha høy kvalitet og høye ambisjoner. Vi ønsker å sette mer solide avtrykk i samfunnet rundt oss.

Bovim forteller at NTNUs ledelse har valgt FNs bærekraftmål som en viktig rettesnor for det faglige arbeidet NTNU skal utføre.

— Vi vil at alle skal sjekke ut hvordan deres arbeid avstemmer seg opp mot disse bærekraftmålene. Altså at alle skal finne fram til hvilket av FNs bærekraftmål deres prosjekt eller institutt støtter opp om.

Og det gjelder uavhengig om det er forskning, utdanning eller innovasjon som er det fremste for det aktuelle prosjektet.

— Det er grunnforskning som sådan som skal stå i sentrum for oss framover, men også grunnforskning kan passe inn under et slikt mål.

Får hjemmel til å prioritere

Bovim sier at for ham er det viktig å løfte kvaliteten og heve ambisjonene enda høyere for NTNU.

— For å få til dette må vi prioritere og våre 55 insituttledere vil få hjemmel til å velge ut de prosjekter de eventuelt tror kan nå langt også internasjonalt, og eventuelt skjevfordele ressurser hvis de mener det er nødvendig, sier Bovim.

Han legger raskt til:

— Og så må vi huske på det er slett ikke bare på forskning vi skal ha høye ambisjoner, vi skal ha det også på innovasjon, formidling og undervisning også.

Etterlyser internasjonalt anerkjent undervisning

— Hans Rossling var jo eksempelet på en fremragende formidler, og NTNU vil gjerne oppfostre formidlere av dette kaliber, sier Bovim.

Han trekker fram at det er lett å tenke ren forskning når det gjelder internasjonal høy kvalitet, og NTNU har jo de siste årene bemerket seg på disse områdene, men han presiserer at for ham er innovasjon og undervisning minst like viktig.

— Meg bekjent har vi ikke noen internasjonalt høyt anerkjente miljøer for undervisning i Norge. Hvorfor har vi ikke det? Det burde vi hatt, sier Bovim.

Ønsker strammere regi fra toppen

Denne uka var også Bovim på kontaktkonferansen for ledere i universitets- og høgskolesektoren.

Les også: Vil teste ut foretaksmodellen på universiteter og høgskoler

Det ble den siste offisielle opptreden for Torbjørn Røe Isaksen som kunnskapsminister, bortsett fra nøkkeloverrekkelse til Iselin Nybø og Jan Tore Sanner dagen etterpå.

— Du etterlyste på kontaktkonferansen mer overordnet styring, blant annet med tanke på arbeidsdeling mellom institusjonene i sektoren. Kan du utdype litt?

— I dag er det lagt opp til at det er styrene ved institusjonene som skal bestemme satsingsområdene for de enkelte, og det skal litt til at 22 styrer uten noen overordnede signaler til sammen lager en god nasjonal plan for hele sektoren, sier Bovim.

— Bruk utviklingsavtalene

— Vi ser at noen fagområder er så små at vi burde ha en institusjon som fikk et nasjonalt ansvar. Og så ser vi at på andre fagområder er det kanskje mange som gjør det samme uten noen som helst form for koordinering, sier han.

Bovim trekker fram at når man nå har fått etablert utviklingsavtaler for institusjonene, så anbefaler han den nybakte minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, å se nærmere på hvordan hun kan bruke disse for å styre den norske studieporteføljen sett på et nasjonalt nivå.

— Det er også en utfordring i dag at institusjonene går med tap hvis man gir fra seg ansvar på et felt, og dette hindrer utvikling. Man må altså se på kompensasjon både til den som får en nasjonalt ansvar, men også for de som gir fra seg eventuelle fag, understreker Bovim.

200 deltar på samlingen

NTNU i Trondheim avholder ledersamling denne uka, og hovedtema for samlingen er «Ny strategi - veien videre».

Samlingen starter med at rektor Gunnar Bovim skal lansere NTNUs nye strategi og legger fram mål og veivalg, og du kan følge ham direkte fra 10.30.

Se også: Her kan du lese NTNUs strategi 2018-25

Den nye strategien er en revisjon av den tidligere og NTNU har valgt å beholde sin gamle visjon: «Kunnskap for en bedre verden».

​Det er mange på gjestelista når NTNU inviterer til samling. Alle instituttledere, dekaner, prodekaner, hele styret med varaer, styreledere på fakultetene, studentrepresentanter, fagforeninger og avdelingsledere er invitert.

I tillegg er topplederne i Sintef, Helse Midt-Norge, St. Olavs Hospital og Sit invitert.

Hovedinnleggene som blir sendt direkte

• ​Gunnar Bovim, rektor ved NTNU
• Hanne Harmsen, visedirektør i danske Innovasjonsfonden, tidligere visedirektør for Uddannelse ved Københavns Universitet og forskningsdekan ved Handelshøjskolen i Århus.
• Per Morten Schiefloe, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap