Skarpskodd og rustet for nye NTNU

Gjøvik (UA): Har du hørt om Centre for Cyber and Information Security? Nå har du det. De holder til på Gjøvik, og er Nordens fremste forskningsmiljø på datasikkerhet. CCIS har 16 professorer. NTNU har tre på samme felt.

Moser-metoden

CCIS er en del av den bevisste satsingen på å bygge opp Høgskolen i Gjøvik (HiG )til universitetsstatus. Høykompetente fagfolk er hentet, også fra utlandet. Noen har kommet med en hel prosjektportefølje, i beste Moser-tradisjon. Avdeling for informatikk og medieteknikk har ansatte fra 20 land. Totalt finnes det 35 nasjonaliteter i HiG-staben, skriver Universitetsavisa.

Høgskolen skårer også høyt på innhenting av EU-midler. Per vitenskapelig ansatt ligger de på nivå med UiO og NTNU de siste tre årene.  

Spissbønder

Dermed er det til å forstå når rektor Jørn Wroldsen virker uanfektet av at Gjøvik muligens ikke er verdens navle.

— Vi har nettopp fått et Senter for Forskningsbasert Innovasjon i samarbeid med industriklyngen på Raufoss, Sintef og NTNU. Det er første gang en SFI blir plassert utenfor en av de store universitetsbyene. Ålesund oppnådde forøvrig det samme.

- Våre venner på Raufoss opererer i globale verdikjeder. De må holde verdensklasse. Hvis vi ikke hadde holdt samme nivå, hadde de ikke vært interessert i oss. Folk forbinder gjerne regionene med noe bondsk. I dette tilfellet konkurrerer bøndene med hvem som helst, konstaterer Wroldsen.

Brukte 100 millioner

Fylkeskommunene, kommunene, høgskolene og andre aktører i Oppland og Hedmark puttet 180 millioner kroner inn i fondet som skulle finansiere forberedelsene til Universitetet i Innlandet. For tre år siden kastet de kortene. 85 millioner ble betalt tilbake. Rundt 100 millioner var brukt. Nå kan politikerne trøste seg med at pengene ikke ble kastet ut av vinduet. Den tiårige opprustingen har ført til at HiG er langt bedre forberedt på universitetsstatus enn de ville ha vært ellers.

60 prosent førstekompetanse

Dekan Torbjørn Skogsrød og professorene Kristian Martinsen, Are Strandlie og Aris Kaloudis er blant de forberedte. På avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) har 60 prosent førstekompetanse. 13 professorer og 14 doktorgradskandidater er i sving.

Skogsrød poengterer at HiG og NTNU allerede har 400 millioner felles forskningskroner i arbeid. Veksten i forskningsaktivitet er stor. Skogsrød har også øynene festet på å produsere gode bachelor-kandidater til Trondheim.

Avdelingen kan smykke seg med Europas beste universelle utformingslab. De nye byggeforskriftene ble utformet på Gjøvik; de som forteller hvor brede gangene skal være i framtida.

«Additive manufacturing lab» bedriver såkalt 3D-printing, med en skriver for plast, en for metall og en forskningsskriver. På Gjøvik driver de også med atomistisk simulering og modellering. Der kan de putte kobolt og titan inn i samme duppedings og teste ut varierende hardhet og andre egenskaper etter behov.

Bokser ikke nok

Dekan Roger Lian (bildet under) på avdeling for helse, omsorg og sykepleie og leder Maren Sogstad (bildet under) på Senter for omsorgsforskning, Østlandet, understreker at de samarbeider godt med høgskolene i Oslo og Akershus, Lillehammer, Hedmark og Buskerud/Vestfold allerede, og har tenkt å fortsette med det.

Gjøvik har nasjonale samordningsoppgaver for de regionale sentrene for omsorgsforskning, der også Høgskolen i Nord-Trøndelag er med.

— Blant tingene vi ser fram til, er diskusjonen om harmonisering av sykepleierutdanningen. Blant utfordringene, er samkjøring. Hvordan skal vi organisere forskergruppene? Sånne spørsmål løses ikke ved å tegne opp bokser, men vi gleder oss til oppdagelsesferden, sier de to.

Ingen protestfaner

Den som leter etter grunnleggende motstand mot storfusjonen, bør nok dra andre steder enn til HiG. Ydmykhet overfor utfordringen, ja, men protestfanene glimrer med sitt fravær.

— Egentlig er vi bare ganske fornøyde, sier Jonathan Sørfonden (bildet over), leder for studentparlamentet. Det som måtte være av forbehold er knyttet til studentdemokratiet:

— I dag har vi leder frikjøpt i 30 prosent og nestleder i 25 prosent. Hvis vi skal få gjort en god jobb med fusjonsprosessen, må vi frikjøpes i hundre prosent.

Roger Lian sier det slik:

— Vi må være edruelige. Det er krevende arbeid vi har foran oss, og det må jobbes med den interne motivasjonen. For vår del står og faller prosessen på hvor mye som blir delegert til Gjøvik.

Rektor Wroldsen ser poenget:

—Hvis alle kommunikasjonsveger skal føre til Trondheim, blir det vanskelig. Vi må passe oss så vi ikke mister dynamikken.

Om å skynde seg langsomt

Wroldsen har registrert at kollega Anne Husebekk ved Universitetet i Tromsø peker på 1. januar neste år som fusjonsdato med høgskolene i Harstad og Narvik.

— Vi har ikke snakket om noen tilsvarende tidsplan ennå, men jeg registrerer med tilfredshet at rektor Bovim kommer på besøk veldig raskt. Vi må finne balansen mellom ikke å tvære ut ting og at endringene må forankres. Det viktigste er å bli enige om felles mål, om hva vi ønsker å oppnå, sier han.

Wroldsen ser for seg en gradvis prosess. Når målene er etablert, kan det gå fort å få på plass felles grafisk profil og ansikt utad. Faglig organisering, samkjøring av studier og systemer tar mye lenger tid, og det er ikke gitt at alt må være plass før fusjonen trer i kraft.

Vil ta fokus

Professorene på TØL er overveiende positive, men advarer mot å undervurdere følgene av fusjonen:

— Den vil ta fokus. Vi er spente. Utfordringen er om vi klarer å fortsette å være gode på det vi er gode på.

De forutsetter at departementet skjønner at ekstra midler må til for å gjennomføre en fusjon, og de har en mistanke om at enkelte NTNU-ansatte ser fram til å bli kvitt antikvariske it-systemer.

Noen har vært i Danmark og opplevd mislykkede fusjoner på nært hold. Der møtte de universitetsansatte som tviholdt på navn som forsvant for ti år siden.

— Heldigvis har vi en flink rektor. Alle rektorene må brukes aktivt i den prosessen vi går inn i nå. De må skjønne at prosessen må prioriteres.

Tog eller fly?

Ett dilemma gjenstår. Tog eller fly? Rektor tror det blir mange togturer til Trondheim:

— Det tar en time å kjøre til Lillehammer. Togturen tar fire og en halv time, og jeg kan jobbe under vegs. Skal jeg fly, må jeg kjøre til Gardermoen. Det tar halvannen time. Så må jeg parkere og sjekke inn. Det tar tre kvarter. Flyturen og turen inn til Trondheim tar også tre kvarter hver. Til sammen blir det nesten fire timer, poengterer han. Dessuten går bærekraft som en rød tråd gjennom alt HiG bedriver.

HiG ligger i lia over Gjøvik og utvider stadig. Neste bygg er på beddingen i løpet av det nærmeste året.