Frykter de blir nedprioritert

Ålsesund (UA): — Slik jeg ser det er det to alternativer: Enten fortsetter vi med en form for selvstyre her, eller så legges de ulike miljøene under fakulteter som styres fra Trondheim. Skjer det sistnevnte mister vi identitet og slagkraft, sier prorektor Webjørn Rekdalsbakken ved Høgskolen i Ålesund, til Universitetsavisa.

Minst på alle punkter

Fem kilometer fra Ålesund sentrum ligger den kompakte høyskolebygningen som ble opprettet i 1994 ved sammenslåing av Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole, Møre og Romsdal ingeniørhøgskole og Sykepleierhøgskolen i Ålesund. Høgskolen hadde 2.145 studenter og 125 forskningsårsverk, ifølge tall fra den siste tilstandsrapporten for norsk høyere utdanning.

Det totale antallet ansatte ligger rundt 200. De leverte åtte søknader til Forskningsrådet og produserte 33 publikasjonspoeng i 2013, ifølge tilstandsrapporten.

Samtlige tall er lavest av de tre høyskolene som trolig fusjoneres med NTNU.

Avanserte simulatorer

Webjørnsbakken viser stolt fram simulatorene som brukes i nautikkutdannelsen. Her er en rekke rom bygd opp med instrumenter, navigasjon og skjermer som simulerer utsikten fra brua i en ekte skute. På den andre siden av hovedveien, et steinkast unna, ligger Norsk maritimt kompetansesenter med flere simulatorer og viktige aktører i den maritime industrien.

Prorektoren ser også for seg utveksling av forelesere mellom campusene i stor-NTNU.

Høgskolen består av ingeniørfag, biologiske fag, helsefag, maritime fag og økonomiske og administrative fag.

— Vi er ganske store på etterutdanning innen helsefagene. En av styrkene til sykepleierutdanningen er at den har mye praktisk læring og er tett knyttet opp mot det lokale helsevesenet, sier prorektoren og vedgår at han synes det er vanskeligere å se synergieffektene for helsefagene ved en fusjon enn for de tekniske fagene.

Se Universitetsavisas bildeserie fra Høgskolen i Ålesund her

Høgskolelektor Arnhild Vestnes Kongshaug ved avdeling for helsefag tror imidlertid forskningssamarbeid og utveksling av lærekrefter kan være en potensiell gevinst. Hun ser også for seg at Ålesund kan bidra med kunnskap om simulatorer i helsefagene.

Høgskolelektor Arnhild Vestnes Kongshaug (bildet over) ved avdeling for helsefag tror imidlertid forskningssamarbeid og utveksling av lærekrefter kan være en potensiell gevinst av fusjonen. Her undersøker hun en av pasientsimulatorene som helsefagstudentene øver seg på.

— Vi kan styre denne pasienten til å blø, svette, puste på forskjellige måter eller stønne og snakke, sier hun mens hun demonstrerer hvordan de avanserte pasientsimulatorene fungerer.

Som mange av de andre ansatte og studentene feirer hun NTNU-styrets fusjonsvedtak med en noe avventende jubel.

— Foreløpig vet vi veldig lite om hva vi går til. Noen er mer positive enn andre, men det er vanskelig å vite hva skal mene når vi ikke vet hvordan dette skal organiseres og styres og hvordan vi i Ålesund blir påvirket av dette. Vi er veldig små i forhold til NTNU og er selvfølgelig spente på hvordan vi blir prioritert i et stor-NTNU, sier hun.

Rekdalsbakken snakker om den samme spenningen og frykten, men legger til at han tror og håper at NTNU ikke har som mål å gjøre dem betydningsløse.

Underviserne styrer pasientsimulatorer fra et kontrollrom og gir dem symptomer som helsefagstudentene skal undersøke og behandle. Det er en sentral del av samtlige helsefag i Ålesund.

Tar NTNU-doktorgrad i Ålesund

Ved avdeling for maritim teknologi og operasjoner jobber italienske Filippo Sanfilippo med en doktorgrad om fjernstyring av kraner. Han demonstrerer en lavkostnadsrobothånd som styres via hjernesensorer. Tanken er at den kan brukes som protese.

Filippo Sanfilippo tar doktorgrad i fjernstyring av kraner. Som et sideprosjekt har han laget denne lavkostnadsrobothånden som styres via hjernesensorer. Tanken er at den kan brukes som protese.

- Dette er bare et overskuddsprosjekt og ikke det jeg egentlig driver med, men det har faktisk mange likhetstrekk med styring av kraner, sier han og forteller at han formelt sett tar doktorgraden og har veileder på NTNU, mens den finansieres i Ålesund.

— For meg personlig betyr det lite om det blir fusjon, men jeg tror alle institusjonene vil tjene på dette i form av et sterkere samarbeid, sier han.

Filippo Sanfilippo (bildet over) og stipendiatkollegene liker å bygge. Denne dronen med autopilot er bare ett av mange prosjekter.

Overflod av industrioppdrag

Rekdalsbakken, sier høyskolen har flere oppdrag fra den lokale industrien enn de selv klarer å håndtere. Alle ingeniørstudentene som ønsker det skriver bacheloroppgavene sine for industrien.

Han tror NTNU-fusjonen vil utvide samarbeidet til å knytte sterkere bånd mellom industrien på Møre og teknologimiljøet på Gløshaugen. Han ser for seg at flere vil gå videre fra bacheloroppgavene de har skrevet i Ålesund og søke seg til masterstudier og doktorgradsstudier i Trondheim.

— Mange stopper på bachelornivå nå. Jeg ser for meg at det kan bli en styrke for både Gløshaugen og Ålesund om flere tar overgangen, sier han.