NTNU fikk medhold i prinsippsak i Høyesterett

Saken gjelder spørsmålet om det er adgang til å pålegge en forskningsbiobank å utlevere vevsprøver fra en avdød til bruk i etterforskning.

I november 2013 ble en 15 måneder gammel baby funnet død i sengen sin. Påtalemyndigheten tok samme dag ut siktelse mot foreldrene. Moren døde i oktober 2018.

Under den rettsmedisinske obduksjonen ble det innsamlet biologisk materiale fra gutten, og han ble deretter kremert. I henhold til dagjeldende instruks som fastsatte destruksjon etter tre år, ble prøvene, som var oppbevart ved St. Olavs hospital HF på vegne av politiet og påtalemyndigheten, destruert i januar 2017, heter det i Høyesteretts gjennomgang av saken.

Det var VG som først omtalte saken.

Samlet inn biomateriale for forskning

Det spesielle i denne saken er at det samtidig også ble samlet inn vevsprøver fra avdøde på bestilling fra forskningsprosjektet «Omdannelse og redistribusjon av kjemiske substanser (alkohol, narkotiske stoffer, legemidler) i kroppen etter døden» ved NTNU.

Prøvene er fortsatt lagret i NTNUs forskningsbiobank.

I 2014 ble saken henlagt, men straffesaken mot faren ble gjenopptatt i mai 2019, og han ble på høsten siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter.

Når det skulle gjøres nye analyser av biologisk materiale viste det seg at det ikke var mer igjen av øyevæsken, der man mente å ha påvist maursyre.

Politi henvendte seg da i november 2019 til NTNU for å få utlevert biologisk materiale fra forskningsbiobanken.

NTNU sa nei, og saken har versert først i tingretten, deretter i lagmannsretten, og 14. september kom kjennelsen fra Høyesterett. En enstemmig høyesterett sier nei til at politi og påtalemyndigheter kan få materialet.

Les hele dommen fra Høyesterett her.

Splittet i Lagmannsretten

Dommerne i lagmannsretten var derimot delt i sitt syn. Flertallet var enig med mindretallet i at vektige hensyn kunne tale for utlevering i den konkrete saken, men mente at utlevering ville komme i strid med utleveringsforbudet i helseforskningsloven paragraf 27 annet ledd.

Den lyder:

«Humant biologisk materiale fra forskningsbiobanker kan ikke utleveres i forsikringsøyemed, til arbeidsgiver, til påtalemyndighet eller til domstol, selv om den materialet stammer fra samtykker til det.»

Mindretallets syn var at tungtveiende interesser berettiget utlevering og fremhevet at det dreier seg om etterforskning hvor barnets far er siktet for å ha forårsaket barnets død.

Bare i helt spesielle tilfeller

I sin gjennonmgang trekker Høyesterett blant annet fram dette avsnittet som ligger bak utredning av ny helseforskningslov:

«For å sikre befolkningens tillit til forskningen og forskningsbiobanker, legger utvalget til grunn at analyseresultater fra forskningsbiobanker ikke kan utleveres til forsikringsselskaper, arbeidsgivere eller rettsvesen. Forsikringsselskaper, arbeidsgivere eller rettsvesen må heller ikke kunne anmode om tilgang til slike opplysninger via forskningsdeltageren, dvs den person som har avgitt materialet.»

Avslutningsvis skriver førstedommer i Høyesterett at at han har trukket fram flere forhold som kan være gode grunner til at prøvene burde overleveres, men han trekker også fram at det er tungtveiende hensyn som taler mot.

Og han begrunner:

«For det første har lovens ordlyd betydelig vekt, og særlig når loven er utformet som en absolutt regel med tydelig angivelse av hvordan unntak eventuelt kan besluttes. For det andre kan utlevering i enkelttilfeller uten klar forankring i helseforskningsloven § 27 åpne for formålsutglidning og en generell svekkelse av tilliten til medisinsk- og helsefaglig forskning og forskningsbiobanker.»