Studentene på NMBU er Norges aller mest ambisiøse

I forkant av stortingsmeldingen om kvalitet i utdanning som kommer på nyåret har Norsk studentorganisasjon (NSO) gjennomført en spørreundersøkelse blant landets studenter via Sentio Research.

På spørsmålet «Mener du at du setter deg høye nok mål for resultatet av din læring?» svarer 65 prosent av studentene ja, mens 22 prosent sier nei og 13 prosent «vet ikke».

Studentene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har målene klarest for seg, med en ja-prosent på 78.

Studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er på andreplass, bare ett prosentpoeng bak. Dårligst i klassen er Universitetet i Agder (UiA) hvor kun halvparten av studentene mener at de setter seg høye nok mål for egen læring.

Se også: Sentios undersøkelse

Forsøker å oppildne studentene

Mariya Khanamiryan, leder for Studenttinget ved NMBU, tror at grunnen ligger i utdanningen og studiemiljøet som NMBU har:

— Studiene er fremtidsrettet og bærekraftig med alt ifra natur og teknologi, til økonomi og samfunnsfag med stort fokus på menneskets bruk og forvaltning av de ressursene vi har, sier hun til Khrono i en e-post.

Videre trekker hun frem hvordan NMBU skaper plattformer hvor norske og internasjonale studenter med forskjellige faglige profiler kan møtes og utveksle erfaringer og ideer.

— Et slikt studiemiljø inspirerer og motiverer studentene til å drømme stort og sette klare mål for seg selv.

Rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit, forteller at det å sette seg høye mål for utdanningen er noe NMBU aktivt oppfordrer til allerede i rekrutteringen:

— Vi ønsker at de skal sette seg høye mål, så dette er jeg veldig glad for å høre, sier hun og fortsetter:

— Slagordet vårt er «NMBU søker deg som tør å tenke stort». Vi forsøker å oppildne studentene til å sikte høyt, sette seg høye mål og vise at de kan bidra med mye - og så faktisk gjøre det.

Generasjon prestasjon

Kai Steffen Østensen, leder for Studentorganisasjonen i Agder (STA) tror at årsaken til at så få Agder-studenter setter seg høye nok mål kan handle om flere ting, og nevner andelen studenter per vitenskapelige ansatt. Her er ifølge Østensen NMBU er best i klassen, mens Agder er dårligst:

— NMBU har i 2016 6,3 studenter per vitenskapelige ansatte, mens UiA har 19,68 studenter per vitenskapelige ansatte, dette kan si noe om bildet som vises, sier han og stiller spørsmål ved om studentene får for lite tilbakemelding og veiledning til å kunne sette seg høye nok krav.

Han viser videre til at flere og flere studenter som tar steget inn i høyere utdanning også tilhører «generasjon prestasjon».

— Det er en generasjon som setter enorme krav til seg selv og som ikke er fornøyd med arbeidet sitt. Det er ingen tvil om at det kan slå ut på et subjektivt spørsmål om studenten selv føler de setter seg høye nok mål. 

— Hva synes du om dette resultatet?

— Hvis det har sammenheng med generasjon prestasjon har vi alle et felles ansvar for å ta tak i en utfordring som vil påvirke mange fremover, svarer Østensen.

Uheldig

Leder av NSO, Marianne Andenæs, synes ikke det er heldig at over en femtedel av landets studenter er klare på at de ikke setter seg høye nok mål:

— Jeg synes det er synd at ikke alle har høye målsetninger om enten å lære mer, få gode karakterer, eller på annen måte ha høye faglige ambisjoner, sier hun.

— Setter ikke utdanningsinstitusjonene tydelige nok krav?

— Jeg tror det som kanskje er den største utfordringen er at man ikke alltid har en tydelig avklaring av forventninger overfor studentene når de starter på utdanningen, svarer hun.

Andenæs mener høgskoler og universiteter må stille tydelige krav om hva som forventes, og hva som skal til for å få visse resultater i forskjellige fag.

Overgang fra videregående skole

— Det er en ganske betydelig overgang når man kommer direkte fra videregående skole, som flere og flere studenter gjør. Det er et stort hopp i hvordan man jobber og hvordan det forventes mer individuelt ansvar for egen læring, sier Andenæs og legger til:

— Der må institusjonene være tydelige på hva som kreves av individuell jobbing, men på samme tid må de være tydelige på hva studentene kan kreve av dem også. Det går begge veier.

Studentleder Andenæs forklarer at det er derfor NSO har spilt inn til kvalitetsmeldingen at studentene skal inkluderes i fagmiljøet fra starten av:

— Dersom man legger trykk på fra starten av kan man forberede studentene bedre på det som kommer videre i studietiden.

Studentene lærer etter hvert

Andelen studenter som syns de setter seg høye nok mål er 10 prosentpoeng høyere for masterstudenter enn på bachelor, med 72 prosent. Enda høyere er «andre studier» med 76 prosent.

— På master er ofte studentene mer erfarne, og gjerne mer bevisst på hvordan man selv lærer og legger opp studiet. Man har gjerne en mer konkret ekstern målsetning knyttet til hva som venter en etter studiene, og setter klare ambisjoner deretter, legger Andenæs til.