— Må vurdere å avvikle hjemmeeksamen

Tre fag kuttes ved grunnskolelærerutdanninga ved Nord universitet i Levanger. Ansatte mener det vil få store konsekvenser.

Det skriver avisen Innherred.

Fagene det gjelder er mat og helse, kunst og håndverk og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

Ifølge førsteamanuensis Solveig Åsgard Bendiksen, som underviser i kunst og håndverk, vil kuttene få store konsekvenser.

— Hvis studentene får tilbud om utdanning innen bare sju av de ti fagene som finnes i grunnskolen, får det konsekvenser for bredden på utdanninga de får, sier Bendiksen til Innherred.

— Beslutningen om å kutte de tre fagene er et resultat først og fremst av lave studenttall, sier prodekan Vegar Sellæg.

Den 35 år gamle tverrfaglige videreutdanningen i aldring og eldres helse ned ved NTNU skal nå avvikles.

Det skriver Sykepleien.

Den toårige samlingsbaserte tverrfaglige videreutdanningen på masternivå har i dag 23 studenter, som er fordelt på fem grupper med ulike helsearbeidere. Halvparten av dem er sykepleiere.

Det har vært 105 primærsøkere til de 30 plassene på hvert kull siden 2019.

Sykepleien har spurt helsedekan ved NTNU, Siri Forsmo, hvorfor de har valgt å kutte akkurat videreutdanningen i aldring og eldres helse.

— Det tverrfaglige masterprogrammet er et av studietilbudene som vi ikke er pålagt å ha. I vurderingen av hva vi skal gjøre mindre av, har vi måttet velge mellom hva vi må gjøre og hva vi bør og kan gjøre. I tillegg må noe av det vi må gjøre, gjøres på nye måter, med færre ansatte, svarer dekanen.

Batterisatsingen ved campus Grimstad ved Universitetet i Agder (UiA) har vakt internasjonal interesse, skriver Grimstad Adressetidende.

Gjennom sosiale medier knytter forskningsmijøet seg søkere og studenter fra blant annet fra Bangladesh, USA og Østerrike.

Antallet batteristudier som kan gjennomføres ved UiA er nå oppe i sju. Studiene har til felles at de er rettet mot batteriutvikling.

Stefan Sobolowski er valgt som en av 87 hovedforfattere på en ny FN-rapport om klima.

— Jeg er takknemlig for muligheten til å representere mitt fagfelt i denne rapporten og for støtten fra Bjerknessenteret og Geofysisk institutt. Og selvfølgelig, støtten fra Miljødirektoratet. Jeg er også litt nervøs, da rollen som hovedforfatter innebærer et stort ansvar, og jeg ønsker å gjøre mitt beste. Jeg forventer at opplevelsen vil være like utfordrende som den blir givende, sier Sobolowski i en pressemelding.

Sobolowski er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Spesialrapporten til FN skal handle om klimaendringer i byer, og Sobolowski skal bidra til et kapittel om trender, utfordringer og muligheter for byer i et endret klima.

— Å bli valgt som hovedforfatter er et veldig trangt nåløye. Dette er en enorm anerkjennelse av Stefan sin kompetanse. Men også for Bjerknessenteret og klimaforskningsmiljøet i Bergen og i Norge er dette en utvelgelse som er vel verdt å feire, sier Ole-Kristian Kvissel, Norges knutepunkt for FNs klimapanel.

Svenske universiteter og høgskoler blir i stadig større grad underlagt byråkrati, står det i ny rapport.

Sveriges universitets- og høgskoleforbund (SUHF) står bak en rapport som viser at det er en økende og akselererende byråkratisering innenfor UH-sektoren de siste 10-15 årene. Det melder Universitetsläraren.

Rapporten beskriver en sektor med en byråkratisk dynamikk: statlig styring gjør at institusjonene må forholde seg til og rapportere mer til eksterne organer. Dermed må egne ansatte bruke tid på handlingsplaner og retningslinjer, noe som ifølge rapporten ikke bidrar til verdiskapning for kjernearbeidet til institusjonen.

– Det er viktig å si at ikke alt er regjeringens feil, for det handler også om hvordan lærestedene håndterer rapporteringskrav og systematiske arbeidsprosesser. Hvis man underkaster seg disse kravene får man en organisatorisk effekt ved mange institusjoner, sier professor Shirin Ahlbäck Öberg, som har vært med å skrive rapporten, til Universitetsläraren.

Öberg sier videre at mengden tilsyn og organer som institusjonene må forholde seg til, etterhvert er helt umulig å følge opp.

— Å ha en så politisk detaljstyring stemmer ikke med mitt bilde av hva et universitet eller en høgskole er, sier Öberg.

Universitetet i Stavanger (UiS) samarbeidet med Ytringsfrihetsbyen Stavanger om et mikroemne i religion og ytringsfrihet.

— Vi er stolte av å samarbeide med UiS om det nye studiet. Ytringsfrihetsbyen Stavanger, en by som verdsetter åpen dialog og fri meningsutveksling, er et naturlig hjem for et studium i religion og ytringsfrihet, sier prosjektleder i Ytringsfrihetsbyen Stavanger, Marianne Wulfsberg Hovdan i en pressemelding.

Emnet er på fem studiepoeng og skal utforske samspillet mellom religion og ytringsfrihet, noe emneansvarlig ved UiS Ingrid Løland sier har skapt debatt og konflikt gjennom historien.

— Vi spør om hva som gjør visse ytringer, symboler og handlinger kontroversielle, og hvordan dette varierer både nasjonalt og globalt. Gjennom eksempler fra ulike religiøse tradisjoner, politiske kontekster og historiske perioder vil vi prøve å forstå betydningen av ytringsfriheten i en verden hvor menneskerettighetene er under stadig press. Vi tenker derfor at emnet vil gi studentene en unik innsikt i problemstillinger som er svært aktuelle i vår tid, sier Løland.

Søknadsfrist for emnet er 1. februar.

En mann i 30-årene er dømt til fengsel etter boligsvindel som rammet flere studenter.

Mannen har utgitt seg for å være utleier av flere boliger i Bergen sentrum. 18 personer, deriblant flere studenter, skrev under på leiekontrakt, og betalte depositum, første månedsleie, eller begge, før overtakelse. Mannen fikk pengene og ingen fikk utleiebolig.

Den 33 år gamle mannen har erkjent forholdene og sier han trengte pengene til å betale narkogjeld, melder Bergensavisen (BA). Han er dømt til ti måneder i fengsel og erstatning til 15 av de fornærmede. Han er også dømt for NAV-svindel.

En 25 åring som vitnet i retten betalte nesten 20.000 kroner til mannen, og en måned senere troppet han opp utenfor sin nye bolig.

— Jeg sto der med flyttebil med alle tingene mine og skulle møte ham. Da jeg ringte, hadde han blokkert nummeret mitt. Da gikk det opp for meg at dette ikke var ekte, forteller 25-åringen til BA.

Forskningsrådet er en av ti europeiske forskningfinansierende organisasjoner som går sammen om å støtte Open Research Europe (ORE), en felles plattform for åpen publisering.

Forskningsrådet har signert en intensjonsavtale som forplikter dem til å bidra til utvidelsen av ORE fra 2026. Det har også organisasjoner fra Østerrike, Frankrike, Tyskland, Portugal, Slovenia, Spania og Sverige.

– En felles europeisk plattform for åpen publisering er et viktig skritt på veien mot full åpen tilgang. Jeg håper mange forskere vil engasjere seg i ORE og andre diamant-initiativ, både ved å publisere og være fagfeller. Slik kan forskningsmiljøene «ta tilbake» mer av kontrollen over publiseringssystemet, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

Utvidelsen av ORE som kommer med støtte fra de ti organisasjonene gjør at ORE vil være tilgjengelig for alle forskere fra deltagende land og institusjoner.

Det er gratis å publisere og lese innholdet på ORE. Alle som mottar støtte fra Horisont Europa kan benytte seg av plattformen til å publisere vitenskapelige artikler. Opprinnelig er ORE et initiativ fra EU-kommisjonen.

Sjøkrigsskolens utdanning ble lenger enn avtalt, og ledet ikke til ingeniørgrad. Tidligere kadetter søker derfor erstatning og møter staten ved Forsvarsdepartementet i retten i mai.

– I en tid hvor vi skal oppbemanne og trenger personell til nye ubåter, fregatter og andre fartøy, er det uheldig at nyutdannede offiserer ikke blir imøtekommet på det som vi anser som en feil fra Forsvarets side, sier hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Norges Offisers- og Spesialistforbund Thor Manum til Bergens Tidende.

45 kadetter startet i 2018 og 2019 på ingeniørutdanning på Sjøkrigsskolen, i tro om at studiene skulle ta tre år og gi ingeniørgrad. Studiene tok tre og et halvt år og ga ikke den formelle kompetansen kadettene sier de skulle få. Staten mener det hele tiden har vært klart at kadettene ville få en bachelor i militærfag, og at kontrakten for seks semestre istedenfor syv semestre utdanning, var en skrivefeil.

Det har vært flere forsøk på mekling som ikke har ført fram. Saken skal opp i Hordaland tingrett den 12. mai.

— Vi står overfor en varslet ingeniør- og realfagskrise. Det er behov for forkursene for å sikre at vi kvalifiserer nok folk til ingeniørutdanningene, sier nyvalgt Nito-president Kjetil Lein til Khrono.

Nito er landets største fagforening for ingeniører og teknologer, med over 112.000 medlemmer.

Lein reagerer på at Kunnskapsdepartementet ikke vil øremerke penger til forkursene.

— Vi mener forkursene må få en øremerket bevilgning fra departementet. Dette er en sårbar ordning i en situasjon der budsjettene kuttes, og ordningene er viktig for å utdanne flere ingeniører og teknologer, sier han.

Bakgrunnen er at Anders Ulstein, leder for det nasjonale sekretariatet for forkursene for ingeniørutdanningene, før jul uttrykte frykt for at flere institusjoner vil legge ned sine tilbud fremover.

Utfordringen det pekes på er at forkursene i seg selv er tapsprosjekter. Institusjonene som tilbyr dem tjener først penger på dem dersom studentene går videre på ingeniørutdanninger ved samme institusjon.

Ved Høgskolen i Østfold la de ned sitt forkurstilbud etter at kun åtte studenter klarte å fullføre, og alle åtte tok ingeniørutdanningen andre steder etterpå.

Den tyske avisen Tagesspiegel melder at flere enn 60 tyske høyskoler og universiteter nå avslutter sin aktivitet på X — tidligere kjent som Twitter.

I Norge er nyheten gjengitt av Klassekampen.

De tyske utdanningsinstitusjonene har skrevet et felles opprop der de formidler at X ikke lenger er forenelig med grunnverdiene til akademiske institusjoner.

Blant institusjonene som har signert, er Humbholdt-universitetet i Berlin og Goethe-universitetet i Frankfurt.

Det nye universitetsmuseet skal få helt nye lokaler i Tromsø sentrum.

— Dette er startskuddet for et splitter nytt museumsbygg som vil få stor betydning for Tromsø som kunnskapsby. Her skal sentrale deler av vår felles kulturarv formidles til både lokalbefolkningen og de stadig flere turistene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Det har vært en lang prosess rundt museet. Blant annet har kostnadsrammen vært langt høyere enn det regjeringen ville forplikte seg til. I 2016 var prislappen på 1,5 milliarder, som økte til 2,8 milliarder i 2023. For et år siden sa Statsbygg at de hadde estimat på 1,95 milliarder kroner.

— Jeg gleder meg stort til å følge med på utviklingen av det nye museet, sier Hoel.

UiTs rektor Dag Rune Olsen forventer at regjeringen raskt følger opp med penger.

– Nå må spaden i jorda så raskt som mulig! Vi skal sammen med Statsbygg gå raskt i gang med å planlegge ferdig museet på denne tomta, og da regner vi med at pengene til å bygge kommer i statsbudsjettet, sier Olsen i en pressemelding fra universitetet.

Han minner om at den nordnorske byggenæringa trenger mer aktivitet for å ta vare på kapasiteten og kompetansen i landsdelen.

I konseptvalgutredningen som ble levert for ett år siden, konkluderte Statsbygg med at det nye museet bør ligge i Tromsø sentrum, på tomta som allerede er regulert og blir kjøpt for formålet.

NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.

Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.

I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.

Søkere Ålesund

Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år

Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år

Tore Relling, avdelingsleder, 46 år

Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år

Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år

Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år

Søkere Gjøvik

Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år

Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år

Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år

Marius Pedersen, professor, 41 år

Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år

Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år

Zafer Özgen, instituttleder, 61 år

Stephen Dobson, dekan, 62 år

Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år

Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.

I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

— Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.

Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.

— Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.

Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.

Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.

Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.

OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.

— Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.

Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.

Nina Waaler (64) gikk av som tilsynsdirektør i Nokut fra 1. januar 2025 for å bli pensjonist, skriver hun selv på Facebook.

Nokut-direktør Kristin Vinje opplyser til Khrono at stillingen ikke vil bli lyst ut med det første.

- Vi skal evaluere den interne organiseringen hos oss i løpet av våren og vil inntil da avvente en eventuell utlysning av stillingen, skriver Vinje i en epost.

Waaler kom til Nokut i september 2022 fra OsloMet, der hun de siste årene var prorektor for utdanning og en periode fungerende rektor. I alt var hun i 15 år ansatt ved OsloMet.

Hun har en doktorgrad i idrettsvitenskap, og har jobbet som forsker, underviser og leder ved Norges idrettshøgskole og ved Høgskolen i Oslo, senere Høgskolen i Oslo og Akershus og OsloMet, blant annet som dekan ved Fakultet for helsevitenskap. I 2015 ble hun prorektor for utdanning.

Handelshøgskolen ved Nord universitet styrker samarbeid med Kina og India og hanker samtidig inn 3 millioner.

— Prosjektet fremmer varig studentmobilitet mellom Norge, Kina og India, og gir studentene mulighet til å fordype seg i ulike kulturer og miljøer, sier førsteamanuensis Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret på Nord universitet i en pressemelding.

Nord har allerede et samarbeid med East China Normal University, mens Indian Maritime University er nye i partnerskapet. Universitetene samarbeider i prosjektet Sustainable Leadership Across Boundaries, hvor studenter får lære om hvordan ulike kulturer håndterer bærekraftig utvikling i Arktis.

De får 3 millioner gjennom programmet Utforsk, finansiert av Kunnskapsdepartementet og administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

— Prosjektet vil skape et solid grunnlag for videre samarbeid innen utdanning og forskning på bærekraftig lederskap med arktiske perspektiver mellom de tre landene, sier Dybtsyna.

Partnerskapet dreier seg rundt mastergrad i bærekraftig ledelse og arktiske perspektiver. Studentene skal ta del i virkelige prosjekter og få praktisk erfaring.

— Dette prosjektet vil gjøre mastergraden vår mer internasjonal, sier førsteamanuensis Vivi Marie L. Storsletten.

Universitetsbiblioteket ved OsloMet er nominert til Årets bibliotek 2024, skriver Bok & bibliotek.

De andre nominerte er Buran bibliotek i Trondheim, Sunndal bibliotek på Nordmøre og Tjeldsund bibliotek i Troms.

Ved universitetsbiblioteket ved OsloMet har de gått fra krise til besøksrekord på tre år, forteller bibliotekdirektør Hege Unde Store til Bok & bibliotek.

I et lengre intervju legger Store ut om hvordan biblioteket har jobbet for å snu trenden de siste tre årene.

— Støtten og oppmuntringen fra rektoratet ved OsloMet har betydd mye. Vi har en ledelse som legger til rette for at vi kan lykkes, blant annet ved å inkludere og involvere biblioteket i all virksomhet hvor vi kan ha noe å bidra med, sier bibliotekdirektøren blant annet.

Vinneren av Årets bibliotek 2024 kåres 9. januar.

Tirsdag starter det som betegnes som verdens nordligste konferanse innen kunstig intelligens (KI), i en pressemelding fra UiT Norges arktiske universitet.

Det er den årlige forskningskonferansen Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) som går av stabelen i Tromsø fram til og med torsdag.

Konferansen er en arena hvor internasjonale forskere utveksler erfaringer og kompetanse rundt forskning på KI. Slik oppmuntres deltakerne til å stifte nye fremtidige forskningssamarbeid innen feltet, står det i pressmeldingen fra UiT.

250 forskere er påmeldt konferansen.